Har intervjuet 500 tortur-ofre: – Tortur er et vanlig pressmiddel

Siden store deler av Sinai-ørkenen er utenfor myndighetenes kontroll, kan kidnapperne operere fritt. – Tortur er et vanlig pressmiddel, forteller menneskerettighetsaktivisten Meron Estefanos.

Hun har selv intervjuet rundt 500 ofre for tortur. Mange av dem er unge gutter som har reist fra hjemlandet med en drøm om å skaffe seg lønnsarbeid i Israel. De fleste ugjerningene har skjedd i Sinai, i et område dominert av beduingrupper. I dette området har egyptiske politimyndigheter svært begrenset innflytelse. 

Guttene utsettes for de mest brutale torturmetoder. Ofte blir de torturert, mens familiemedlemmer er på tråden, i telefonsamtale med kidnapperne.

Menneskesmuglere

Det hele startet for omtrent fem år siden, da det ble det lov for eritreiske flyktninger å jobbe og bo i israelske byer, etter at Israel ga etter for internasjonalt press. Det førte til at mange eritreere betalte beduiner i Egypt og Sudan for å smugle dem nordover og inn i Israel. 

– Prisen var omlag 500 dollar, forteller Estefanos.

Men på grunn av den store flyktningstrømmen har Israel innskrenket mulighetene for innvandring. Det ga færre flyktninger. Samtidig ble USA et nytt alternativ, noe som førte til en flyktningrute som gikk lenger mot vest. 

Reduserte inntekter bidro til at flere medlemmer av beduinstammene etter hvert endret fokus - fra flyktningledsagere til kidnapping og pengeutpressing. Kriminelle grupper tar gisler og presser familiene for penger. Innimellom selges gisler fra en gruppe til en annen.

Beinhardt regime

– Undertrykking og overgrep er årsaken til at tusener av eritreere velger å forlate Eritrea til fordel for en farlig reise til Israel eller andre land, mener Estefanos. 

Hun viser til at Eritrea, som i flere år var et samarbeidsland for norsk bistand, styres av et beinhardt regime. Landets etterretning og sikkerhetsstyrker fører streng kontroll med sine innbyggere. 

Å flykte til nabolandene innebærer også stor risiko, ikke bare for kidnappinger og tortur. Eritreere som har forsøkt å flykte til nabolandene Libya, Sudan eller Egypt er blitt sendt tilbake til hjemlandet. 

– Sudan har vært Eritreas nærmeste allierte og ville ikke nølt med å sende flyktningene tilbake til Eritrea. Det samme gjør Egypt, sier Estefanos. 

– Må gripe inn

Professor Yebio Woldemariam, leder av organisasjonen The International Commission on Eritrean Refugees, er oppgitt over situasjonen.

– Jeg mener at det internasjonale samfunnet har et ansvar og bør gripe inn for å få slutt på kidnappingene av eritreiske flyktninger, sier han.

Professoren anslår at rundt 300 000 unge er på flukt fra Eritrea. I tillegg er det nesten like mange som er tvangsrekruttert inn i hæren. Dette gir grobunn for enda flere flyktninger, som kan bli et lett bytte for kriminelle.

Sterke bånd

Woldemariam krever også at både Egypt, Sudan, Eritrea og Etiopia må begynne å ta ansvar for det som foregår innenfor deres egne grenser. Men som mange andre, tror heller ikke han at man vil få bukt med denne handelen med det første. 

– Så lenge beduinene tjener penger på dette, vil det være nærmest umulig å bli kvitt problemet, sier professoren.

Han forklarer videre at eritreere har sterke familiebånd og føler store forpliktelser overfor familien. Derfor er det mange som gjør alt de kan for å få betalt disse løsepengene. Dette vet kidnapperne å utnytte.