Skilpaddens venn

Karikaturtegninger for fred og demokrati er farlig når væpnede bander hersker i nabolaget. Det gjelder uansett om de er lønnet av krigsherrer eller av den ultraradikale islamistgruppen Al Shabaab.

– Allerede som barn grep jeg til tusjpennen. Det var ingen kunstskoler, men noen etablerte kunstnere ga meg råd. De har nå enten forsvunnet eller gått i eksil, sier Abdullahi Muhiaddin. Han tegner under navnet «Abdul Arts».

Da militærdiktaturet i Somalia gikk i oppløsning i 1991, begynte den væpnede maktkampen i landet. Noen modige journalister forsøkte samtidig å etablere en uavhengig presse. Den mest framtredende av disse var bladet Panorama, som særlig kjempet for borgernes rett til utdanning og personlig sikkerhet.

Spenninger

Den selvlærte tegneren begynte å levere karikaturtegninger og artikler til bladet.

– Det skapte mye spenning da jeg forsøkte å karikere krigsherrene og den framvoksende al Shabaab-bevegelsen. Det var tøft. Jeg gjorde narr av Osama bin Ladin. Det ble ikke nådig oppfattet. Noen ganger måtte jeg bruke pseudonym, sier han.

Hovedstaden Mogadishu der Muhiaddin vokste opp og arbeidet, ble stadig mer uoversiktlig og kaotisk med ulike væpnede grupper som kjempet om kontroll over ulike bydeler, flyplassen og havnen.

De tungt væpnede maktgrupperingene begynte å slå ned på de uavhengige mediene og angripe journalister. Det var en traumatisk tid for befolkningen. Spenningene satt i kroppen.

– Al Shabaab var i framvekst. De var mot kunst, spesielt tegninger som fremmet fred og demokrati. Jeg måtte komme meg unna sensuren. Uten ytringsfrihet er det vanskelig å vite hva som virkelig skjer i et land, forteller Muhiaddin.

– Noen ganger måtte jeg drive med selvsensur. Men det var de mest elementære rettighetene vi kjempet for: sikkerhet og retten til mat.

Ifølge organisasjonen Committee to Protect Journalists er 53 journalister drept i Somalia siden 1992.

Fribyforfatter

I 2005 flyktet Muhiaddin til Kairo, der han fikk asyl. Der fikk han for første gang en viss formell kunstutdannelse. Muhiaddin er enslig. Resten av familien hans er spredt rundt om i Europa og i Somalia. Men selv i Egypt følte han seg etter hvert truet av ytterliggående somaliske grupper.

For tre år siden kom han til Skien som «Fribyforfatter», en ordning som er støttet av kommunen og den norske PEN-klubben. Skien er med i et internasjonalt nettverk av byer som arbeider for ytringsfrihet og som gir bolig og trygghet til forfulgte forfattere og kunstnere. Muhiaddin har hatt flere utstillinger i norske «Fribyer».

I det ene hjørnet av leiligheten har han rigget til et lite tegnestudio. På veggen henger et stort somalisk flagg. Ellers bruker han mye tid på biblioteket, navlen i Skiens kulturliv, og på skolen der han lærer seg norsk.

– Her er det trygt. Jeg kan tegne det jeg vil. Men de jeg tegner for er langt borte, sier han.

Han legger ut sine tegninger på bloggen sin: www.abdularts.blogspot.com. Det er få i Somalia som kan se tegningene på nett, men lenkene spres blant den store somaliske diasporaen.

Fortsatt farlig

For tiden arbeider han med en utstilling om å være innvandrer i Norge, samt en tegnet bok med somaliske og norske eventyr.

Han regner med å flytte tilbake til Mogadishu den dagen det blir stabilt og frie medier blir akseptert. Fortsatt er regjeringen i landet svak, og de afrikanske fredsstyrkene klarer ikke å hindre opprørsgruppene fra å utføre dødelige angrep.

– Fortsatt er det farlig å bo der dersom du er forfatter, journalist, kunstner eller aktivist. Alle mennesker har behov for frihet. Jeg måtte flykte for å se verden. Frihet er i eksil, sier Abdullahi ­Muhiaddin.

Se video med Abdullahi Muhuddin på www.bistandsaktuelt.no/multimedia . Se også:  http://www.abdularts.blogspot.com