– Min mest utfordrende jobb

Sør-Sudan er verden nyeste stat. Et land med store naturressurser og en befolkning som fortsatt er i lykkerus etter at Sør-Sudan ble selvstendig 9. juli i år. Men også et land hvor store deler av befolkningen lever i fattigdom, som er gjennom­militarisert etter tiår med borgerkrig, med etniske spenninger og som mangler fungerende statsinstitusjoner.

Norges tidligere utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson ble tidligere i sommer utnevnt til FNs spesialrepresentant for Sør-Sudan. Fra hovedstaden Juba leder den tidligere KrF-statsråden FN-operasjonen UNMISS som har som oppgave å bidra til stabilitet, fred og utvikling.

Massedrap

Dagen før Bistandsaktuelt snakket med Frafjord Johnson kom nyheten om at så mye som 600 mennesker var blitt drept et oppgjør mellom ulike etniske grupper i staten Jonglei.

– Hvordan er sikkerhetssituasjonen i Sør-Sudan nå?

– Nasjonalt sett er ikke situasjonen spesielt kritisk, det har blant annet vært en positiv prosess fram mot uavhengigheten hvor flere militsgrupper har benyttet seg av amnestiet som president Salva Kiir hadde utlyst. Denne Jonglei-krisen skyldes at en type tradisjonell form for kvegtyveri nå har fått en helt annen skala og brutalitet enn det vi har sett tidligere, med mange tusen i angrep med moderne våpen og kommunikasjonsutstyr og nye gjengjeldelser. Så dette er en sirkel av vold som er vanskelig å stanse, men vi er allerede i gang med forsoningsarbeid.

– Det har vært en rekke rapporter om denne typen konflikter mellom etniske grupper. Kan dette true stabiliteten i Sør-Sudan?

– Denne type etniske konflikter ligger under overflaten i særlig fire delstater. Samtidig har disse konfliktene hatt et større omfang tidligere. Konflikten i Jonglei er lokal og ikke på nasjo­nalt nivå. Men samtidig er det helt klart at en av de største ufordringene for regjeringen er å skape en nasjonal sørsudansk identitet som er sterkere enn den etniske identitet folk har. Hvis man ikke lykkes med det, vil det skape store problemer på sikt.

Overvåkning

– Hva gjør FN for å hindre slike hendelser?

– For øyeblikket har vi ikke full kapasitet verken sivilt eller militært. Men det er allikevel ting vi kan gjøre: Vi kan bidra med overvåkning fra luften og noe deployering i felt, det vet vi er preventivt. Samtidig er det veldig viktig å ha en dialog med myndighetene slik at slike hendelser blir tatt på alvor. Vi bidrar også til freds- og forsoningsarbeid.

– FN-operasjonen UNMISS skal også beskytte sivile. Har dere egentlig kapasitet til det?

– Per i dag har vi begrenset kapasitet. Men vi regner med å ha nye soldater på plass i løpet av oktober/november. Vi har et sterkt mandat og vil beskytte sivile med militær kraft hvis de er i fare. Det er selvfølgelig innenfor de begrensingene vår kapasitet setter, men vi har et langt sterkere mandat enn den tidligere FN-operasjonen. Jeg har bedt om styrker som er risikovillige, fleksible og handlingsorienterte. Dette har jeg vært veldig tydelig på og jeg skulle selvfølgelig gjerne hatt bidrag fra flere vestlige land, men om vi får til det gjenstår å se. Når vi får nye soldater på plass vil vi plassere enheter i de mest urolige områdene, noe som vil virke fredsbevarende.

Politisk vilje

– Det har også vært en rekke rapporter om SPLA-overgrep mot egen befolkning. Er det en utfordring for dere som skal beskytte sivilbefolkningen.

– Ja, definitivt. Det er ingen tvil om at det er store mangler når det gjelder forståelsen av menneskerettigheter både i hæren og i politiet. Men den politiske viljen til å gjøre noe med det er stor. Presidenten har selv tatt sterk avstand fra overgrep begått av SPLA og politiet ved flere anledninger. Men å forandre slike holdninger tar tid. Det er for eksempel snakk om en stor hær med svært mange analfabeter.

– Hva er din oppgave på utviklings­siden?

– UNMISS som jeg leder har ikke et eget utviklingsmandat. Det har en rekke FN-organisasjoner og andre utviklingsorganisasjoner som jobber her. Men vi skal bidra til fred og stabilitet og legge forholdene til rette for utviklingsarbeid slik at de kan nå ut til flere. For å få til dette vil vi blant annet bruke en mye mer desentralisert modell enn det som er vanlig i tidligere FN-operasjoner. Foreløpig har bistanden ikke i tilstrekkelig grad klart å skape synlige forbedringer for folk flest utenfor hovedstaden Juba. Jeg håper virkelig at vi kan bidra til at man i større grad lykkes med det. Som overordnet ansvarlig for hele FN-familien skal jeg gjøre mitt for at det skjer.

Norsk bistand

Sør-Sudan er blant Norges aller viktigste bistandsland. Ifjor beløp norsk Sudan-bistand seg til omlag 700 millioner kroner.

UNMISS

United Nations Mission in the Republic of South Sudan ble etablert 9. juli 2011 og ledes av Norges tidligere utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson.

Har som mandat å bidra til fred, stabilitet og utvikling.

Skal kunne beskytte sivile hvis de er i fare. Styrken skal være på opp til 7000 soldater og 900 politifolk.