Ny rapport: Lyspunkter for pressefrihet i Afrika

Det folkelige opprøret i Sudan i fjor endte med diktatoren Omar al-Bashirs fall og innsettelse av en overgangsregjering som skal forberede overgangen til demokrati. Den positive utviklingen har ført til at landet har klatret 16 plasser oppover på organisasjonen Reportere uten grensers indeks for global pressefrihet 2020.

Sudan lå lenge nær bunn på denne lista, og landet er fortsatt plassert i indeks-kategorien «veldig alvorlig situasjon», som omfatter landene med minst pressefrihet. På et tidspunkt, før regimet falt, var mer enn hundre journalister fengslet. Oppgaven er nå ifølge Reportere uten grenser å gjenoppbygge media i landet.

Indeksen fra den Paris-baserte organisasjonen rangerer 180 land etter pressefrihet. Norge topper indeksen for 2020, på samme måte som året før. Hvordan land behandler journalister som er kritiske til makthaverne er et av kriteriene.

I Afrika sør for Sahara er det flere land enn Sudan som viser en positiv utvikling. Etiopia har rykket elleve plasser oppover sammenlignet med fjorårets indeks. Gambia har klatret fem plasser oppover, DR Kongo fire plasser, Angola tre plasser og Zimbabwe én. Alle disse landene har i likhet med Sudan gjennomgått et regimeskifte eller byttet ut lengesittende ledere som har styrt på en autoritær måte.

Namibia og Sør-Afrika nær toppen

I Afrika er det Namibia (plass nummer 23 av 180 land på den globale indeksen) som har de beste vilkårene for pressefrihet. Etter Namibia følger Kapp Verde (plass 25 globalt), Ghana (plass 30) og Sør-Afrika (plass 31).

I Namibia spilte media en vesentlig rolle i avdekking av en stor korrupsjonsskandale i landets fiskerisektor i fjor, med forgreininger til høyt politisk nivå. Flere statsråder måtte gå. Det er et eksempel på hvordan media kan bidra til å avdekke kritiske forhold i samfunnet.

Samtidig skriver Reportere uten grenser at korrupsjonssaken også førte til verbale angrep mot media fra sentrale politiske ledere og at en journalist i det statlige nyhetsbyrået ble sagt opp.

Satt i fengsel

Det er på langt nær bare lyspunkter når det gjelder pressefrihet i Afrika sør for Sahara. Reportere uten grenser advarer mot negative utviklingstrekk i flere land. Blant dem er det vestafrikanske landet Benin, der den undersøkende journalisten Ignace Sossou ble dømt til 18 måneders fengsel gjennom bruk av en ny lov om digital informasjon.

I Ghana har etterforskning ikke ført til at noen er holdt ansvarlig for drapet på journalisten Ahmed Hussein-Suale i januar 2019. I Nigeria har ytterligere to drap på journalister forblitt uoppklart, ifølge organisasjonen.

Totalt ble 171 journalister utsatt for vilkårlig fengsling i Afrika sør for Sahara i 2019. Mer enn halvparten av landene i regionen setter journalister i fengsel.

- Viktig tiår

Ser vi på situasjonen i verden under ett, er pressefriheten ifølge Reportere uten grenser utfordret fra flere kanter. Blant kreftene som vil påvirke utviklingen i tiåret vi har gått inn i, er autoritære regimer, nye teknologiske utfordringer, mangel på tillit til journalister og svikt i det økonomiske grunnlaget for mange medier.

- Vi går inn i et avgjørende tiår, mener generalsekretær Christophe Deloire i Reportere uten grenser.

Deloire sier i en pressemelding at det i årene framover blir avgjørende å arbeide for at journalister fortsatt skal kunne ha en troverdig og uavhengig rolle i samfunnet.

Reportere uten grenser mener koronapandemien viser hvilke utfordringer vi står overfor. I flere land har myndighetenes ønske om å kontrollere informasjon om koronaviruset ført til innskrenkinger i pressefriheten. Kina, Iran og Ungarn er ifølge organisasjonen eksempler på dette.