Saue- og geitepest er på vei til å bli utryddet

- En hovedfaktor bak suksessen er en vellykket vaksinasjonskampanje, forklarer Felix Njeume, programkoordinator for PPR i FAO. Njeume forteller at organisasjonens mål er å utrydde sau- og geitepest helt innen 2030.

PPR ble først identifisert i Elfenbenskysten på 1940-tallet, men har siden da spredd seg til store deler av Asia, Midtøsten og Afrika. Sykdommen er ikke farlig for mennesker, men dødeligheten hos dyr er svært høy. Utbrudd har derfor svært negativ påvirkning både på matsikkerhet og på økonomiske forhold. På verdensbasis er tap forårsaket av PPR vurdert til mellom 1,5 og 2,1 milliarder dollar i året.

Et utbrudd i Turkana i Kenya i 2008 forårsaket et tap av over én million dyr, og økonomiske tap på 2,1 millioner dollar.

Innvirkningen på nasjonale budsjetter er svært alvorlig, men konsekvensene av et PPR-utbrudd for det enkelte hushold, er ofte dramatiske.

- Dersom sykdommen først kommer inn i en dyreflokk, vil 90 - 100 prosent av dyrene dø. Det er ikke vanskelig å tenke seg konsekvensene det får for en familie som kanskje overlever takket være en liten geiteflokk, understreker Njeume.

Store konsekvenser for kvinner

PPR har spesielt negative konsekvenser for kvinner.

- Mens kameler og hester eies av menn, er små drøvtyggere mange steder kvinners eiendom. Tap av disse dyrene rammer derfor kvinner spesielt hardt, sier programkoordinatoren.

PPR er også en trussel mot artsmangfoldet. I 2017 registrerte Mongolia sitt første PPR-utbrudd og konsekvensene var alarmerende - den allerede truede besetningen av saigaantiloper ble halvert. De økonomiske tapene for det sentralasiatiske landet er vurdert til over sju millioner dollar.

En godt organisert vaksinasjonskampanje

Men nå kan kanskje sykdommen snart være overvunnet. I samarbeid med et utvalg partnere i over 50 land, har FAO stått i bresjen for en vaksinasjonskampanje som har gitt svært gode resultater. Njeume forklarer hvordan kampanjen ble organisert:

- Ved siden av samarbeidet med nasjonale myndigheter, jobbet vi aktivt opp mot vaksineprodusentene for å redusere prisen på vaksinen, og vi lykkes med å halvere prisen på hver dose, fra 10 til fem cent. Samtidig hjalp vi de aller fattigste landene som ikke ville kunne hatt råd til å betale for sin egen vaksinekampanje, med å finne giverland. På landnivå satset vi sterkt på kapasitetsbygging, både for å lære opp mennesker som var ansvarlig for å sette vaksinen, og for å nå ut til dyreholdere, og overbevise dem at det er viktig at dyrene deres vaksineres.

Dyrere transport og nedstengning har komplisert arbeidet

I 2021 fokuseres innsatsen på Vest-Afrika, Sahel, Afrikas horn, Syria og Jemen, det indiske sub-kontinentet, og Mongolia. Njeume sier at større innsats er nødvendig nå, ikke minst fordi koronapandemien gjorde arbeidet vanskeligere i året som gikk.

- Fly ble kansellert, og det ble vanskelig å transportere vaksinen videre fra lageret i Dubai. Samtidig økte transportkostnadene drastisk, og nedstengning i landene der vaksinasjonen skulle foregå, gjorde det ofte vanskelig å gjennomføre, forklarer Njeume.

Håp om vaksine som tåler varme

Et annet problem med vaksinen er lagringstemperaturen, en PPR-vaksine gir immunitet på livstid, men den er avhengige av å kunne fraktes og lagres i nedkjølt tilstand. Det er spesielt vanskelig i avsidesliggende strøk med svært høye temperaturer. Njeume sier at det er håp om at en vaksine som tåler litt høyere varme vil stå ferdig i løpet av 2021.

FAO har utarbeidet en ny handlingsplan for å fortsette kampen mot saue- og geitepest årene 2022 til 2030. Felix Njeume understreker at organisasjonen er avhengig av hjelp fra giverland og andre partnere, både til å finansiere kampanjen og til å bidra med kapasitetsbygging og promotering av vaksineprogrammet i rammede områder.

- Bare på den måten kan vi nå målet om utrydding av PPR innen 2030, avslutter han.