Nigerianske Ayoade Alakija skal gjøre pandemiresponsen mer rettferdig

Da Verdens helseorganisasjon (WHO) skulle evaluere sin innsats mot covid-19 i fjor høst, kom det fram at responsen hadde utelatt viktige grupper. Den eksterne evalueringsrapporten for Access to covid-19 Tools Accelerator (Act-A), konkluderte med at inkluderingen av lav- og mellominntektsland var «utilstrekkelig». Det samme gjaldt regionale aktører, sivilsamfunnsorganisasjoner og representanter for lokalsamfunn.

I midten av desember ble Ayoade Alakija utnevnt som spesialutsending til Act-A. Hun er en av lederne for Den afrikanske unionens vaksineallianse, og omtaler seg selv som rettighetsaktivist.

- Jeg har vært kritisk til manglende rettferdighet i den globale responsen. Mange av de forskjellige aktørene, og flere av dem som er del av Act-A, har ikke prioritert rettferdighet og inkludering nok, sier Alakija.

- At jeg nå blir med i samarbeidet er for det første en erkjennelse av at de lytter. Men jeg tenkte lenge og hardt på om jeg skulle ta stillingen, sier hun.

Alakija, Gates og Piketty

Den nigerianske legen, som har lang fartstid i det globalt helsearbeidet, skal lede Act-A sammen med Sveriges tidligere statsminister Carl Bildt. De to skal mobilisere for jevn fordeling av vaksiner, medisiner og testutstyr i året som kommer. I dag deltar Alakija på den årlige Norad-koferansen, der hun skal snakke om pandemien som ulikhetsdriver.

• Her kan du streame Noradkonferansen 2022

- Hun er strålende dyktig, og en viktig stemme. Det er nødvendig at flere som henne får sentrale posisjoner i det globale systemet for vaksiner og fordeling, ettersom det fortsatt er store skjevheter, sier Norad-direktør Bård Vegar Solhjell, som skal delta i samtalen sammen med Achim Steiner i FNs utviklingsprogram. I tillegg vil internasjonale størrelser som Bill Gates og Thomas Piketty snakke på konferansen.

- Min erfaring er det er veldig bra med tydelighet i internasjonal politikk. Som fagetat er vi opptatt å få fram at det er mer effektivt å bekjempe pandemien med jevnere fordeling av vaksiner og medisiner globalt sett, sier han.

I frontlinjen

Ayoade Alakija har etablert seg som en kompromissløs røst gjennom pandemien, og særlig påpekt ulikhet mellom høyinntektsland i Europa og Nord-Amerika, og lav- og mellominntektsland i Afrika.

Hun har anklaget rike land for «uakseptabel vaksinehamstring» på BBC og kalt omikron-varianten en konsekvens av ujevn vaksinefordeling på CNN.

Kritikken kommer fra en med stor helsepolitisk tyngde. Etter å ha utdannet seg til lege ved universitetet i Ibadan sørvest i Nigeria, tok Alakija master i folkehelse og epidemiologi ved London School of Hygiene & Tropical Medicine. Senere jobbet hun med mødrehelse og barns utvikling i FN, både i Afrika og Stillehavet. Etter det ble hun sjefskoordinator for nødhjelp i Nigeria, og har ledet en rekke aksjoner nordøst i landet, samt i Chad. I tillegg kommer en rekke tillitsverv, og oppdrag for Africa CDC og Den afrikanske unionen.

Ensomme, isolerende rom

Å sette seg inn i Alakijas virke er som å lese en bok uten slutt. Hun har erfaring som få. Likevel var hun usikker på om hun skulle gå inn i den framskutte posisjonen Verdens helseorganisasjons Act-A. Hvorfor tvilte hun?

- Jeg vet ikke om jeg tvilte, men... La oss være ærlige, det er en gutteklubb. Og hovedsakelig en hvit gutteklubb fra det globale nord. Det kan være avskrekkende for en som meg, en kvinne fra det globale sør, og ikke tidligere statsminister eller president, sier Alakija.

- Men jeg er kompetent, og jeg har prøvd å bruke stemmen min i dette historiske øyeblikket for å snakke for dem som ikke blir hørt. Ikke alle liker det. Derfor jeg trengte god tid til å tenke, fordi rom som disse kan være veldig isolerende og ensomme.

Alakija gikk en runde med WHO-sjef Tedros Ghebreyesus for å forsikre seg om at hun kunne snakke like fritt som før i rollen som spesialutsending.

- Jeg lurte jeg på om jeg kunne komme til å miste uavhengigheten min. En fancy tittel betyr lite om jeg mister muligheten til å snakke åpent. Men jeg fikk beskjed om at jeg kunne fortsette å være en kritisk stemme. Og så langt er ingen vil dysse meg ned. Ikke at de ville klart det heller! Sier hun og ler.

Klar til dyst

En drøy måned inn i jobben som en av lederne for Act-A, er Alakija optimistisk med tanke på å stagge spredningen av koronaviruset. Hun mener pandemien kan være over i morgen om verdens ledere går inn for det. At den kunne vært avsluttet i fjor om det hadde funnes vilje nok. Og den viljen er hun fast bestemt på å presse fram i tiden som kommer.

- Bare det at jeg nå sitter ved bordet, betyr at jeg kan bringe med meg virkeligheten fra land og kontekster som ofte blir oversett. Jeg tror ikke folk har ignorert oss med vilje, men perspektivene våre blir borte om vi ikke er representert. Nå må vi se på Act-A som den muligheten samarbeidet er. Vi kan få gjennom varige endringer, sier hun.

Alakija mener det har vært for mange uforståelige ord og forkortelser i kommunikasjonen av den globale pandemiresponsen. Hun vil prøve å gjøre det tydeligere for folk hva som står på spill, og hva som er mulig å få til.

- Act-A, Covax, Trips... Hva betyr det egentlig? Vi står i denne situasjonen fordi vi har nektet å vaksinere verden på en rettferdig og rask måte. Vi har nektet å følge forskningen, de faglige rådene. Slik fikk vi omikron-varianten, og slik kan vi få nye varianter. Og vi vet ikke hvor farlige de vil være, sier hun.

Etterlyser medisinske mottiltak

Legen er opptatt av hvordan det partnerskapet kan føre til dyptgripende forandringer i det globale helsesystemet, som hun mener er «ødelagt». Act-A er organisert i fire pilarer: Vaksiner, medisiner og testutstyr, samt en tversoverliggende pilar som skal styrke helsesystemene. Den siste må også få nok ressurser og oppmerksomhet, sier Alakija.

- Nå som vaksinefordelingen er i ferd med å bli jevnere, blir medisiner og testutstyr enda viktigere. Vi kan ikke behandle folk for covid-19 om vi ikke vet at de er syke. Jevnt over er det avgjørende at særlig afrikanske land må begynne å produsere medisinske mottiltak selv. Regional produksjon er den eneste måten å bekjempe pandemier i fremtiden, sier Alakija.

I Act-As strategiske plan for 2022, står det at partnerskapet skal støtte teknologioverføringer fra legemiddelselskaper til produsenter i lav- og mellominntektsland, samt «frivillig lisensiering» av oppskrifter på vaksiner og medisiner. Alakija mener det har vært for lite delingspress fra politisk hold. Hun har begrenset tro på selskapenes frivillighet, og er tilhenger av forslaget om å fjerne patentbeskyttelser på koronarelaterte legemidler under pandemien.

- Jeg kan ikke fatte at vi fortsatt krangler om dette. Vi må finne en måte å komme til enighet snart, vi kan ikke bekymre oss for profitt når liv står på spill. Hele tiden har vi hørt at det ikke vil ha noen effekt å fjerne patentbeskyttelsene. Men om det ikke gjør noen forskjell, hvorfor er landene der disse selskapene befinner seg så skeptiske til å gjøre det?

Å se sammenhengen

Når Alakija nå skal mobilisere rundt en mer rettferdig pandemirespons, prøver hun å gjøre koblingen mellom strenge smitteverntiltak i land som Norge og manglende fordeling av vaksiner, medisiner og testutstyr så tydelig som mulig. Som spesialutsending for Act-A har hun som mål å vise hvor tett verden henger sammen, og ikke la folk lukke øynene for pandemikonsekvensene i andre land.

- Jeg synes det er merkelig at ikke offentligheten legger mer press på sine egne politikere. Vaksiner og medisiner er utviklet med skattepenger, og hver gang politikerne lar være å dele doser, eller ikke får selskaper til å dele oppskrifter, vil smitteverntiltakene fortsette. Så enkelt er det. Våre liv blir rammet, og deres liv blir rammet. Så responsen kan ikke være nasjonalistisk og individualistisk, som den har vært til nå. Det er bare global solidaritet som kan få oss ut av dette, sier Alakija.