Røyk stiger til værs fra kamper i Khartoum. WHO og Unicef sier at 10 000 barn kan dø innen utgangen av året på grunn av manglende helsetjenester etter et halvt år med borgerkrig.

Borgerkrigen i Sudan:

10 000 barn kan dø på grunn av ødelagte helsefasiliteter

Helsearbeidere har ikke fått lønn på månedsvis, og helsesentre er okkupert, plyndret eller lagt i grus. Manglende helseinfrastruktur i Sudan kan koste 10 000 unge mennesker livet innen nyttår, ifølge ny rapport fra FN-organisasjonene WHO og Unicef.

Publisert Sist oppdatert

Etter seks måneder med brutal borgerkrig står millioner av barn i fare for å rammes av kolera, denguefeber, meslinger, malaria og andre sykdommer –  fordi det mangler forebyggende tiltak, påpeker WHO og Unicef i en rapport.

De og andre partnere har forøkt å støtte myndighetene for å holde vitale helsetjenester i gang, men hemmes stadig mer av svekket sikkerhet og mangel på ressurser.

FN-organisasjonene advarer nå om at videre sammenbrudd i helsetjenestene vil føre til et uakseptabelt høyt antall dødsfall blant barn og unge som kunne vært unngått.

Plyndret og lagt i grus

Etter seks måneder med konflikt har helsearbeidere ikke fått lønn på månedsvis, og helsesentre og andre fasiliteter er okkupert, plyndret eller lagt i grus.

Sørsudanere som har flyktet fra Sudan tilbake til Sør-Sudan på gunn av krig, får hjelp i Renk i Sør-Sudan.

Rundt 70 prosent av sykehusene i konfliktområdene er ute av drift, og WHO har verifisert 58 angrep på helsefasiliteter, med 31 dødsfall og 38 sårede helsearbeidere og pasienter som resultat. I tillegg til kampene i Khartoum, Darfur og Kordofan er regnsesongen i anmarsj, noe som både gjør tilgangen til sårbare samfunn vanskeligere, og gir bedre forhold for spredning av vann- og insektbårne sykdommer.

Millioner av familier er fanget i kampene, og over 5,8 millioner mennesker er nylig fordrevet og på flukt. Til sammen er over 7,1 millioner sudanere interne flyktninger, 4,5 millioner av dem barn, siden krigen startet tidligere i år. Dermed har Sudan det største antall internt fordrevne i verden. I tillegg er en million på flukt i utlandet.

Mangel på tilgang på mat, trygt drikkevann, et rent miljø, helsetjenester og andre grunnleggende tjenester fører til økende risiko for barseldødsfall, redusert vaksinering, sykdomsutbrudd og underernæring. Selv om det mangler data for sikker verifisering, viser modeller laget av Johns Hopkins-universitetet at minst 10 000 barn under fem år kan dø innen utgangen av året på grunn av fare for sult og ødelagte helsetjenester.

Det oppsiktsvekkende tallet er godt over 20 ganger så mange som det offisielle tallet for antall barn som har mistet livet som følge av krigshandlinger.  

Kolera sprer seg

Sudans helsemyndigheter meldte i september om kolerautbrudd i delstaten Gedaref og i oktober i Khartoum og Sør-Kordofan. Det er også mistanke om tilfeller i Gezira.

Kolera er en svært smittsom sykdom som er farlig for sårbare mennesker, særlig barn. 

Av 1310 tilfeller som er registrert, er 65 mennesker døde. Og mange flere vil dø om smitten ikke stanses.

Unicef og WHO er svært bekymret for at kolera, meslinger, denguefeber og malaria skal spre seg videre ut over landet. Det er allerede registrert 4296 sannsynlige tilfeller av meslinger, med 108 dødsfall, 4307 tilfeller av dengue, med 16 dødsfall og 710.000 kliniske tilfeller av malaria, med 27 dødsfall.

Hindringer for å nå fram til områder som er rammet, og vansker med å frakte prøver til det eneste fungerende laboratoriet i Port Sudan, gjør det problematisk å verifisere tilfellene. Men allerede før krigen slet landets skjøre helsesystem med å håndtere utbruddene av blant annet malaria og gul feber som hvert år kommer med regnsesongen.

Blodig borgerkrig

Sudan har siden april vært rammet av en blodig borgerkrig som har sitt opphav i en maktkamp mellom landets to mektigste generaler, general Mohamed Hamdan Dagalo, som er leder for den paramilitære styrken Rapid Support Forces (RSF), og sjefen for regjeringshæren, general Abdel Fattah al-Burhan.

Dagalo var tidligere Burhans nestkommanderende, og de to har styrt landet sammen siden et kupp i 2021. Kuppet førte til full stans i en politisk prosess som skulle ført fram til demokratiske valg i et land som i flere tiår hadde vært styrt av autoritære regimer.

Krigen føres særlig i hovedstaden Khartoum og omliggende byer, samt i Darfur, vest i Sudan. Regjeringshæren kontrollerer luftrommet og utfører jevnlig flyangrep mot RSF-styrkene, som dominerer på bakkenivå i hovedstaden.

Darfur-regionen, som er på størrelse med Frankrike og hjem til en firedel av landets befolkning, har opplevd noen av de blodigste kampene i den seks måneder lange krigen. Og siden krigen startet, er over 9000 mennesker drept, ifølge et forsiktig anslag fra Armed Conflict Location & Event Data Project.

Powered by Labrador CMS