Tusenvis av flyktninger står fast på grensen - livsfarlig å vende hjem

Da kampene brøt ut i Sudan i midten av april, forskanset Abdel-Rahman Sayyed og familien hans seg først hjemme i familiens bolig i Khartoum.

Derfra kunne de høre eksplosjonene, skuddvekslingene og lyden av jagerfly som plutselig gjorde slutt på alt hverdagsliv i byen med 6 millioner mennesker.

Det to etasjer store huset lå rett ved en av frontlinjene i sentrum, like ved militærets hovedkvarter, der kampene mellom regjeringsstyrkene og den paramilitære styrken RSF har vært særdeles harde.

Pass i ruinene

Tre dager etter at krigen kom til den sudanske hovedstaden, ble huset truffet av en granat og ødelagt.

Ren flaks gjorde at både Sayyed, kona hans og parets tre barn overlevde. Straks etter angrepet la de på flukt. Men uten pass, ettersom de lå begravd i ruinene av deres tidligere hjem.

Nå er familien blant titusener av mennesker uten reisedokumenter som har strandet på grensen til Egypt uten mulighet til å krysse den og reise videre nordover.

– Vi unnslapp så vidt med livet i behold, sier Sayyed i et telefonintervju med nyhetsbyrået AP fra den sudanske grensebyen Wadi Halfa.

Han fikk seg en støkk da egyptiske myndigheter ikke ville slippe ham og familien over grensen.

– Jeg trodde vil ville få reise inn som flyktninger, sier 38-åringen.

Ingen fred i sikte

To måneder senere raser det fortsatt kamper mellom de to rivaliserende styrkene både i hovedstaden og andre steder i Sudan.

Hundrevis er drept, og ingen langvarig våpenhvile er i sikte. Samtalene mellom de krigførende partene har brutt sammen, og folk fortsetter å flykte fra sine hjem. Denne måneden steg antall mennesker som er blitt fordrevet siden 15. april, til rundt 2,2 millioner, en økning fra 1,9 millioner bare på en uke, ifølge FN-tall.

Over 500.000 av de fordrevne har reist til Sudans naboland, mens resten har søkt tilflukt i roligere områder av hjemlandet.

Ifølge en sudansk tjenestemann som ønsker å være anonym, står over 120.000 sudanere fast i Wadi Halfa og omegn. Blant dem er det både de som aldri har hatt et pass, de som har utgåtte pass eller de som har mistet passene sine i forbindelse med flukten.

Det er også fullt av sudanske menn, kvinner og barn som har pass, men som må søke om visum ved det egyptiske konsulatet for å krysse grensen.

Sover på gaten

Å få visum tar imidlertid flere dager eller lenger, noe som betyr at familier blir etterlatt i uvisshet, uten anelse om hvor lenge de må vente. Siden byen nå huser langt flere mennesker enn normalt, må mange av dem sove på gaten.

Flere organisasjoner ber nå Egypt gi avkall på innreisekravene. Blant dem er The Sudanese American Physician Association, en ikke statlig organisasjon basert i USA. Organisasjonen mener egyptiske myndigheter må la flyktningene søke asyl på grensen.

Men Egypt har i stedet skjerpet innreisekravene. Tidligere har kun sudanske menn i alderen 16–45 år trengt visum for å komme inn. Siden 10. juni har Egypt krevd at alle sudanere må ha elektroniske visum for å slippe inn.

Ahmed Abu Zaid, talsmann for Egypts utenriksdepartement, sier at tiltaket skal hindre at grupper på sudansk side av grensen forfalsker visum.

– Et svik

Sayyed omtaler avgjørelsen den 10. juni som «en kniv i ryggen» mot alle dem som sitter fast på grensen. Han var en av 14 sudanere som flyktet fra Khartoum uten pass og som AP har snakket med. Alle sier de trodde Egypt kom til å lempe på innreisereglene for flyktende sudanere.

– Vi var nødt til å forlate hjemmene våre. Det er krig, sier han.

Andre har kommet uten pass fordi de søkte om visum før krigen og etterlot passene sine i ulike ambassader i Khartoum i forbindelse med prosessen. Da krigen kom, stengte imidlertid de fleste ambassadene. En vanlig prosedyre er å destruere alle pass, slik at de ikke faller i feil hender.

Blant dem som har bekreftet at passene ble destruert, er USAs utenriksdepartement.

– Vi anerkjenner at mangelen på reisedokumenter er en byrde for dem som forsøker å dra fra Sudan. Vi har og vil fortsatt forsøke å finne en løsning ved hjelp av diplomatisk innsats med våre partnerland, heter det i en uttalelse.

Et daglig ritual

Sayyed og familien hans ankom Wadi Halfa etter en to dager lang reise fra Khartoum. De søkte tilflukt i en skole sammen med over 50 andre familier. Alle er avhengig av humanitær hjelp fra hjelpeorganisasjoner og lokalsamfunnet for å overleve.

Hver dag i fem uker har han besøkt sudanske immigrasjonsmyndigheter og det egyptiske konsulatet i Wadi Halfa, et ritual som mange andre også gjennomfører i håp om å få reisedokumenter eller visum.

Men Sayyeds sjanse for å lykkes er liten såfremt ikke Egypt åpner grensen. Nye sudanske pass blir vanligvis utstedt fra immigrasjonskontoret i Khartoum, som sluttet å fungere da krigen brøt ut.

Lokalkontoret i Wadi Halfa har ikke tilgang til digitale dataregistre. Dermed er det kun mulig å fornye pass manuelt, ikke utstede nye eller erstatte tapte, ifølge immigrasjonskontoret.

Livsfarlig å vende hjem

Al-Samaul Hussein Mansour, som både er sudansk og britisk statsborger, er blant dem som etterlot reisedokumentene hjemme i Khartoum, midt i den kaotiske flukten, forteller hans yngre bror Ibn Sina Mansour.

63-åringen, som er politiker og barnelege, greide ikke å komme seg til den britiske ambassaden i Khartoum i tide for å bli evakuert sammen med andre britiske borgere.

Han trodde kampene kom til å stanse i løpet av to dager, ifølge broren. Dermed reiste han først til Darfur-regionen vest i landet, der han bodde hjemme hos en slektning i en uke. Men da kampene fortsatte, satte han kursen mot grensen til Egypt. I Wadi Halfa fant han ikke noe sted å overnatte, dermed dro han til nabobyen Shandi.

Ifølge Ibn Sina, som også er britisk statsborger, var det for farlig for broren å reise tilbake til Khartoum for å hente dokumentene ettersom krigen utkjempes midt i hovedstaden.

– Å reise tilbake til Khartoum innebærer døden for Samaul, sier han.

Selv har han reist fra London til byen Aswan på egyptisk side av grensen for å komme nærmere storebroren. Blant andre som ikke kommer seg videre, er tre brødre fra Khartoums tvillingby Omdurman. De er 18, 21 og 26 år gamle og ble skilt fra foreldrene og fem søstre, som alle greide å ta seg inn i Egypt i begynnelsen av mai.

– Denne krigen fordrev og splittet mange familier som oss, sier faren, Salah al-Din al-Nour.

– Vi har ingenting å gjøre med deres maktkamp. De ødela Sudan og det sudanske folket, sier han om de to generalene som startet krigen.