Fiskeribistandens mangelfulle resultater

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.

Helge Østtveiten

Direktør for Avdeling for evaluering i Norad

Nå har den uavhengige avdelingen for evaluering i Norad gjennomgått Norges pågående fiskeribistand, i en rapport som ble offentliggjort på et seminar i Oslo 27. mars.

I motsetning til den klassiske kystnære fiskeribistanden i norsk bistands barndom i Kerela i India, er dagens fiskeribistand havgående. Det er ikke lenger fiskere fra Norge som hjelper fiskere i sør med båter og utstyr, men et havgående forskningsfartøy, Dr. Fritjof Nansen, som er kjernen i samarbeidet.

Norad eier fartøyet og har ansvar for forvaltningen av tilskuddene i tråd med norsk bistandspolitikk gjennom samarbeid med FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) og Havforskningsinstituttet i Bergen. Havforskningsinstituttet drifter på sin side fartøyet og har også ansvaret for den vitenskapelige delen av samarbeidet. Evalueringen dekker perioden fra 2006 til 2022.

Viktige mål ikke nådd

Formålet med samarbeidet er å bistå samarbeidsland med å utvikle en bærekraftig fiskeriforvaltning med mål om fattigdomsreduksjon og økt matsikkerhet. Dette er formål som blant annet Ukraina krigen har gjort viktigere enn noen gang.

Men det er her det begynner å knirke. Problemet er at det ikke ser ut til at Nansen-samarbeidet har bidratt til fattigdomsreduksjon og bedre matsikkerhet.

Satt på spissen, har samarbeidet bidratt til bedre forskning og mer kompetente fiskeriforvaltere, men det er mangelfulle resultater når det gjelder forvaltning av fiskeriressursene.

Evalueringen har oppdaget mangler når det gjelder å bygge organisasjoner i partnerlandenes fiskeriforvaltning, herunder også lite samarbeid med akademiske institusjoner i partnerlandene. Dermed blir det også mangelfulle resultater når det gjelder reduksjon av fattigdom og sikring av tilgang på mat for folk flest i utviklingsland.

Evalueringen viser også at Nansen-samarbeidet ikke har en klar teori eller strategi som beskriver hvordan de ulike delene av samarbeidet skal bidra til å nå målene.

Fridtjof Nansen er et havgående skip og har vært til liten nytte for land med fattige kystsamfunn som fisker i kystnære strøk.

Disse partnerlandene har svake forutsetninger for å dra nytte av data fra Fridtjof Nansen og dens opplæringstilbud. Samarbeidet er derimot mer relevant for forvaltning av større fiskeribestander til havs, og data fra skipet kan produsere og har produsert nyttige bidrag for å utarbeide og iverksette fiskeri- og miljøkonvensjoner.

Evalueringen har også sett på hvor toktene til Fridjof Nansen faktisk har skjedd, og det er først og fremst de store havområdene i Sør-Atlanteren utenfor kysten av Afrika som er blitt prioritet gjennom samarbeidet.

Bra for forskning

Det er også en utfordring at tilgangen til innsamlet data er restriktiv. I prinsippet er data fra kartleggingen tilgjengelig for forskere, men i praksis er tilgangen avhengig av godkjenning fra partnerland, som praktiserer ulik grad av åpenhet i tilgang til data.

Når det er sagt, framstår selve forskningsdelen av samarbeidet som det mest verdifulle. Forskningssamarbeid og nettverk og vitenskapelig publisering vurderes av de som har mottatt opplæring som de mest nyttige kompetansebyggende effektene. Samarbeidet har også bidratt til økt bevissthet om hvor viktig det er med en helhetlig økosystemtilnærming når fiskeriressurser skal forvaltes på en bærekraftig måte.

Et annet positivt resultat er at administrasjonen av trepartssamarbeidet mellom Norad, FAO og Havforskningsinstituttet er bra. Men evalueringen understreker at det er potensial for ytterligere forbedringer, for eksempel klargjøring av hvordan man skal prise alternativ bruk av fartøyet.

Veien videre

Evaleringsavdelingen anbefaler at Norad, i dialog med sine samarbeidspartnere, på nytt tenker gjennom hvordan dette samarbeidet skal drives.

Det er behov for å klargjøre hvordan samarbeidet kan bidra til å oppnå målene om bedre fiskeriforvaltning, redusert fattigdom og bedret matvaresikkerhet i partnerlandendene. Det er dette som i evalueringer kalles «samarbeidets endringsteori». Dette vil gjøre det mulig å iverksette tiltak som kan gjøre samarbeidet bedre i stand til å nå målsettingene for samarbeidet.

Vi anbefaler også at Norad bør legge til rette for en felles datadelingspolitikk. Dette er viktig ikke bare fordi flere forskere kan dra nytte av data fra samarbeidet, men også fordi det kan bidra til at partnerlandene ikke bare blir forsket «på», men at partnerlandene kan bruke data fra samarbeidet når ny politikk skal utformes, og ikke minst bidra til et kunnskapsbasert ordskifte i fiskeri- og ressursforvaltningsspørsmål i partnerland.

Norad bør også vurdere å styrke kompetansebyggingen i partnerland, slik at resultatet blir en bedre fiskeriforvaltning, og ikke bare bedre forskere og fiskeriforvaltere. Det samme gjelder styrking av kvinners rettigheter og likestilling i samarbeidet, en klar mangel i mesteparten av perioden fra 2006.

Dette synes å være en viktig forutsetning for at samarbeidet skal kunne bidra en mer bærekraftig forvaltning av fiske, og deriblant gjennom bedre tilgang til mat for folk flest i partnerlandene.

I sitt svar til rapporten sier UD at evalueringen er nyttig og et viktig redskap for utforming av planen for neste planperiode. Det er lovende.

Sunniva Kvamsdal Sveen

Jeg er debattjournalist i Panorama. Send meg gjerne en e-post med innlegg, svarinnlegg eller spørsmål.