Trosset bombetrusler og viste kinofilm i Mogadishu for første gang på 30 år

Panorama møter den 25 år gamle somaliske filmskaperen på et hotell i Mogadishu. Etter mange år som flyktning, er Kaif Jama tilbake i hjemlandet. Men sikkerhetssituasjonen er fortsatt krevende.

Når vi møter henne er det ikke lenge siden al-Shabaab gikk til angrep i Mogadishu der 120 mennesker ble drept av bilbomber. Kaif forteller at hun og søsteren måtte søke dekning da vinduene i leiligheten ble blåst ut på grunn av trykket fra bombene.

– Jeg løp ut med søsteren min mens vi hørte skyting som varte i mange minutter. Vi gjemte oss under et tre, sier Kaif.

Borgerkrigen, som startet i 1991, gjorde nasjonalteateret i Somalias hovedstad til et mål for selvmordsbombere i stedet for kultursenteret det var ment å være. Teateret ble gjenåpnet i 2012, men ble sprengt av al-Shabaab to uker senere.

Ingen somaliere hadde gått på kino siden 90-tallet. Men det ville filmskaperen Kaif Jama endre på.

– Jeg var blakk etter filmproduksjonen og brukte de siste pengene mine på en enkeltbillett til Somalia. Jeg måtte bare finne en måte å åpne det teatret på, sier hun.

Flyktningbarnets fantasiverden ble til film

 Hun var bare seks år gammel da hun flyktet fra borgerkrigen i Somalia til nabolandet Kenya sammen med moren og søsknene. Faren døde noen år tidligere.

Livet i flyktningleiren Kakuma, nordvest i landet var tøff, og Kaif brukte mesteparten av tiden til å drømme seg bort i sin egen verden -en verden som var vakker. Drømmene ble til historier som hun underholdt de andre barna i flyktningeleiren med i egen fortellerstunder.

 – Som barn levde jeg gjennom historiene jeg laget i hodet, og jeg ønsket å dele den verdenen med de andre barna. Det var som terapi for meg, forteller Kaif Jama.

Geografilæreren til Kaif ble en stor inspirasjon, og han bidro til at hun ble en kjent historieforteller i flyktningleiren Kakuma.

 – Han pleide å si at jeg skulle skrive ned historiene mine, men jeg er en elendig skribent. Da ga han meg ideen om å lage film. Det ble en åpenbaring for meg, forteller hun.

66 kortfilmer på fem år

Etter å ha tilbragt et par år i Kakuma, flyttet familien til Uganda. Deretter prøvde de å skape en ny hverdag i Egypt. I 2017 lagde Kafi sin første kortfilm, It's Just a Bad Night, sammen med en kamerat. De lastet den opp på YouTube der filmen i løpet av kort tid fikk titusener med visninger, og ga midler til å lage neste film.

Kaif snakker raskt og blir engasjert når hun snakker om kjærligheten til det å lage film.

De siste fem årene har hun laget 66 kortfilmer. De fleste av filmene har den somaliske kulturen som bakteppe, og de har alle underliggende budskap som hun ønsker å dele med andre unge somaliere. En av filmene heter Shaddow og handler om en ung somalisk jente som prøver å leve livet slik hun vil, men som blir kastet ut hjemmefra av moren.

– Hvis naboene sier at barnet ditt skiller seg ut, er det skandale. Hvorfor er det ikke greit å være den vi er og leve de livene vi ønsker? spør Kaif.

Den unge filmskaperen har stått for både regi og produksjon, og hun har spilt hovedrollen i filmene. Og hun har finansiert filmene selv.  Pengene har hun tjent via oppdrag som oversetter for Leger Uten Grenser, samt penger filmene har generert på YouTube.

– Jeg har noen samarbeidspartnere, men det har vært vanskelig å finne et skikkelig filmteam. Men jeg vil følge hjertet, så jeg har stått på alene for å virkeliggjøre prosjektene mine, sier hun.

De siste to filmene, Hoos og Date from Hell, fra 2021 er laget i samarbeid med den somaliske filmskaperen og produsenten Ibrahim CM. Under produksjonen av filmene fikk hun den vågale idéen om premiere i nasjonalteatret i Mogadishu som hadde vært stengt i 30 år. 

– Planene dine er livsfarlige

Kaif Jama retter på hijaben og snur på neseringen idet hun forteller om reisen tilbake til moderlandet. 

Da hun ankom hovedstaden Mogadishu, kontaktet hun en gammel venn som introduserte henne til Abdikadir Abdi Yusuf, direktøren for nasjonalteatret.

– Er du helt fra vettet?! Det teatret er stengt, og planene dine er livsfarlige, sa teaterdirektøren til Kaif.

Nasjonalteatret i Mogadishu ble gitt som gave fra Kinas tidligere statsleder Mao Zedong og åpnet dørene i 1967. Det var et senter for konserter og filmvisninger frem til den turbulente tiden med borgerkrigen, som startet i 1991. Krigen satte stopper for alle filmvisninger. Teatret ble i stedet mål for selvmordsbombere og bygningen ble brukt av krigsherrer som militærbase. 

Teateret ble gjenåpnet i 2012, men sprengt av al-Shabaabs jihadister to uker senere. Den al-Qaida-tilknyttede islamistgruppen utfører regelmessig angrep i Mogadishu og anser underholdning som ondskap.

Siden 1990-tallet har ingen somaliere gått på kino.

– Du skjønner at du må betale minst 50 politifolk og sikkerhetsvakter for å kunne åpne teatret denne kvelden. Har du de pengene? skal teaterdirektøren ha spurt.

Kaif hadde ikke et øre, men hun hadde en god idé.

– Hva om jeg gir deg 150 billetter til forestillingen gratis. Da kan du betale sikkerhetspersonell med de pengene?

Direktøren ble stille et øyeblikk.

– Ok, la oss si 200 billetter, så skal du få åpningen din!

Bombetrusler på åpningsdagen

22. september 2021 er en dag mange somaliere aldri vil glemme. Det var stor spenning blant besøkende i salen da nasjonalteatret i Mogadishu åpnet dørene for den første filmvisningen på 30 år. Gjestene måtte passere flere sjekkpunkter for å komme inn i den tungt bevoktede «grønne sonen», som huser teatret samt presidentpalasset og parlamentet.

Gjestene tok plass på de røde fløyelssetene i salen. Da filmframviseren kastet lys på det store lerretet i salen hadde Kaif skapt historie.

– Folk begynte å klappe i hendene og le. Det var et fantastisk øyeblikk, sier Kaif.

Hun hadde på seg en tradisjonell somalisk kjole med håret løst hengende over skuldrene.

– Jeg ønsket å se ut som kvinnene gjorde i gamle dager i Somalia. Det føltes viktig for meg å være meg selv på en dag som denne, samtidig var jeg redd for at utseendet mitt skulle utløse et angrep, sier hun.

I tiden før åpningen hadde Kaif fått høre om flere mulige trusler fra al-Shabaab mot gjenåpningen av nasjonalteatret.

– Sannheten er at jeg ikke kunne tillate meg å kose meg noe særlig denne dagen. Jeg kikket over skulderen hele tiden. Jeg var livredd for å dø, sier Kaif.

Stor stjerne

På grunn av bombetruslene var det mange som ikke våget å møte opp på premieren, og teateret som kan huse 6000 besøkende, hadde mange tomme seter.

Moren hennes var en av dem.

– Mamma var redd og sa til meg: «Det er bedre at jeg blir hjemme sånn at i hvert fall en av oss overlever om noe skulle skje», forteller Kaif.

Heldigvis gikk det rolig for seg. Åpningen ble fredelig, uten noen alvorlige hendelser, og etter filmvisningen var Kaif stor stjerne.

– Det var fantastisk å høre kommentarene fra folk, særlig fra de eldre som ikke hadde vært på kino siden de var ungdommer: «Du har brakt tilbake ungdommen i oss» og «vi vil aldri glemme denne dagen», skal de ha sagt ifølge Kaif, som blir rørt av minnene.

Drømmer om Netflix

I dag pendler regissøren mellom Kenya og Somalia i arbeidet med å lage sin første spillefilm.

Filmen handler om en gutt fra Kenya som bestemmer seg for å ta livet sitt. Historien handler om hans liv etter døden.

– Selvmord kan virke som eneste utvei når livet er vanskelig, men en aner ikke hva som venter etter døden. Denne filmen er for å hjelpe alle unge som har selvmordstanker, sier filmskaperen.

Hun snakker om identitet og strevet med å være sin egen person i et kontrollerende samfunn som bestemmer hvordan man skal være.

– Jeg er meg selv fordi det er den eneste måten jeg kan leve på. Å skape film er min måte å inspirere andre unge til å tørre å være seg selv, sier hun.

Også denne filmen har hun så langt finansiert på egen hånd.

– Det er i utgangspunktet vanskelig å få støtte til å lage film. Er du i tillegg en ung somalisk jente er det nesten umulig, sier hun.

Den største jobben akkurat nå er å samle inn penger til den nye filmen og skape et større nettverk. Målet er å etablere et stort filmteam, jobbe steinhardt og lage den første somaliske filmen som vises på Netflix.

Negative kommentarer fra familie og venner om yrkesvalget har fått henne til å tvile mange ganger, men gleden over å skape vinner alltid.

– Å skape film er et så sterkt kall i livet for meg at det ikke finnes en annen livsvei. Det er som en ild som brenner i brystet. Dette er på liv eller død, sier hun.