En bølge av falske nyheter skyller over det afrikanske kontinentet

Hat og falske beskyldninger spres flittig i sosiale medier under den pågående konflikten i Etiopia. I januar kom en rapport fra Sudan Fact-Check Network som fastslo at desinformasjonskampanjer ble brukt for å skape forvirring i forbindelse med militærkuppet i Sudan i 2021. Samme måned avslørte britiske BBC at nigerianske politiske partier betalte tilsvarende en halv million kroner til influensere for at de skulle svekke tilliten til motstanderne før valget i Nigeria.

– Det finnes enorme mengder desinformasjon i Afrika. Det kan være vanskelig å vite hvor man skal begynne, men jeg pleier å fokusere på valg og på land i konflikt, sier Tessa Knight, som er forsker ved Atlantic Councils Digital Forensic Research Lab (DFR Lab).

På tross av mengden falsk informasjon tror hun ikke Afrika er mer utsatt enn andre deler av verden. Gamle demokratier i Europa er også blitt utsatt for vellykkede desinformasjonskampanjer ved valg, men en forskjell er at Europa lettere får medieplattformene til å rydde opp i falske kontoer og spredning av falsk informasjon.

– Dersom et land som Den sentralafrikanske republikk forsøkte å legge press på Facebook eller Instagram, ville det ikke skje særlig mye, mener Knight.

Mangel på pålitelig statistikk

Men dette kan være i ferd med å endre seg. I slutten av 2022 anmeldte to forskere og en kenyansk rettsgruppe Facebooks eier Meta. Anklagene gikk blant annet ut på at Facebook, gjennom sine algoritmer, fyrte oppunder spredning av hat og desinformasjon som førte til etnisk vold i Etiopia. Når, eller hvis, rettssaken kommer opp for en kenyansk domstol, er ikke bestemt.

AfricaCheck er en av Afrikas største faktasjekk-organisasjoner og jobber med å lære opp journalister og sivilsamfunnet i faktasjekk og kontroll av digital informasjon.

– Målet er å øke bevisstheten og bygge kultur rundt kildekritikk og faktasjekk i redaksjonene. Det vil igjen oppmuntre til en troverdig samfunnsdebatt, sier Alphonce Shiundu, som er redaktør for AfricaCheck i Nairobi.

En ting som gjør ham urolig, og som legger til rette for falske påstander, er mangelen på data og pålitelig statistikk.

– I mange afrikanske land er statistikken gammel eller vanskelig å verifisere. Derfor kan politikere hente tall ut av løse luften og spinne sine budskap basert på data som mangler forankring i virkeligheten. Det samme skjer med meningsmålinger. De bygger et narrativ der noen fremstår som uslåelige, og det lager problemer når det senere viser seg at de har tapt valget, sier han.

«Grunn til bekymring»

AfricaCheck har også et kontor i Nigeria, og er blant organisasjonene som gransket informasjonsflyten før og under valget der i februar i år.

– Vi har fortsatt ikke hatt mulighet til å analysere hvilken påvirkning falske nyheter kan ha hatt på valget og valgresultatet, men vi kan konstatere at mengden desinformasjon og innholdet i denne var bekymringsverdig. Kampanjene nådde mange mennesker og ble spredt mye raskere sammenlignet med tidligere valg, sier Shiundu.

Nigeria er et av landene som ble nevnt i den store avsløringen som i februar viste hvordan et israelsk selskap ved navn Team Jorge siden 2012 har manipulert og spredt falske nyheter over hele verden. Undersøkelsen ble gjennomført av Forbidden Stories, som omfatter rundt tretti medieorganisasjoner.

Mannen bak Team Jorge hevdet at de har vært innblandet i 33 presidentvalg, hvorav to tredjedeler av dem var i Afrika. Alle kampanjene deres har dog ikke vært like vellykket. I Nigeria i 2015 skal Team Jorge ha fått i oppdrag å bistå med å få daværende president Goodluck Jonathan gjenvalgt. Kampanjen ble synkronisert med det skandalebelastede og nå oppløste analyseselskapet Cambridge Analytica. Det finnes ingenting som tyder på at Goodluck Jonathan visste om de to selskapenes innblanding og han tapte også valget, tross forsøkene på manipulering.

I valget i Kenya i 2022 skal Team Jorge ha hacket e-postkontoen til presidentkandidat William Rutos’ nære rådgivere. En av disse ble på sin side anklaget for å ha forsøkt å manipulere valgresultatet til Rutos’ fordel. Men høyesterett uttalte at bevisene som ble lagt fram, var falske, så de forkastet informasjonen og opprettholdt valgresultatet.

– Team Jorge hevder at de forsøkte å infiltrere valgkampanjen til Rutos, men de mislyktes så til de grader at den de skulle svekke tilliten til (Rutos), til slutt vant valget. Det kan ha vært fordi metodene deres var ineffektive, eller at Rutos’ kampanje var så solid at den klarte å stå imot forsøkene på manipulasjon, sier Shiundu.

Men, spør han retorisk, spiller det noen rolle om disse såkalte «valgkonsulentene» lykkes i å manipulere et valg eller to i Afrika? Det er uansett grunn til bekymring.

– Et komplekst nett

Det er på langt nær bare utenlandske interesser som tilbyr sine tjenester med å spre falsk informasjon. Den ugandiske regjeringen har opprettet falske kontoer som Facebook har tatt ned, i Den demokratiske republikken Kongo har studenter ved universitetet blitt koblet til desinformasjon om covid-19, og etiopiere i utlandet er blitt knyttet til motstridene Twitter-kampanjer fulle av ubekreftede nyheter om krigen i Tigray nord i landet.

Hvordan falske nyheter og desinformasjon spres i Afrika, avhenger blant annet av de ulike folkegruppenes tilgang til internett, og hvor god internettkunnskapen deres er. I mange land er mobilappen Whatsapp en flittig brukt plattform. I andre land er radio fortsatt den viktigste informasjonskilden, hvilket gjør undersøkelser vanskelige fordi mange programmer sendes analogt og i nåtid.

Tilbake til Tessa Knight på DFR Lab. Forskningene hennes fokuserer på Afrika sør for Sahara og målet hennes er å avsløre internettpropaganda og forklare hvordan den fungerer. En stor del av undersøkelsene på feltet handler om hvor land som Russland, Israel, Kina og USA er aktive, påpeker hun.

Det legges betydelig mindre energi og penger i å skulle undersøke desinformasjonskampanjer som foregår internt i afrikanske land eller regioner.

– Hva et lite land i Afrika driver med, er ikke interessant for særlig mange, så derfor er det vanskelig å kartlegge denne formen for virksomhet. Et av landene jeg har undersøkt, er Sudan. Bildet der er virkelig komplisert og alle parter, fra demokratitilhengerne til de militære, sprer falske påstander. Et komplekst nett av hemmelige kampanjer, regionale interesser og internasjonale aktører er innblandet i desinformasjonen som spres, mener Tessa Knight. Og fortsetter:

– Folk utsettes for massive mengder informasjon uten å vite hva som er sant. De vet ikke hvem det går an å stole på, og de tror ikke på mediene. Å skulle oppnå en positiv demokratiutvikling i et slikt miljø er ekstremt vanskelig.

– Nødvendig debatt

Mot et slikt bakteppe er det enkelt å forstå de mangelfulle og i stor grad ubekreftede nyhetene som kom fra Sudan under urolighetene i midten av april.

Nøyaktig hvor vellykket de ulike desinformasjonskampanjene generelt har vært på det afrikanske kontinentet, er vanskelig å si, mener Knight.

– Men dersom de ikke, eller i hvert fall delvis, hadde gitt ønsket resultatet, ville de ikke eksistert. Avsløringen av store selskaper som Cambridge Analytica og Team Jorge fører ikke til at problemet forsvinner, men det setter det på dagsorden og gjør folk mer bevisste. Det er helt nødvendig at vi får en debatt om dette. Det kan kanskje føre til nye reguleringer, eller til en styrket internettsikkerhet, slik at regjeringer blir mindre sårbare for hackerangrep i fremtiden, sier Knight.