Meninger:
Barnehager må inn i bistanden
Norge bruker bistandspenger på kvinners utdanning og entreprenørskapsstøtte for økt likestilling og inkluderende økonomisk vekst. Men ofte realiseres ikke dette «på bakken» fordi jenter og kvinner blir mødre, uten å ha barnehager tilgjengelig.
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentenes egne.
Styreleder, Partnership for Change
Programsjef, Partnership for Change
Småbarnsbarnehager er sjelden brukt som et virkemiddel i norsk bistand, til tross for barnehagers betydning for likestilling og økonomisk vekst i Norge.
I barnehager «lærer barn å lære» før skolestart, og det er stort vitenskapelig belegg for at tidlig læring gjennom lek i trygge og pedagogisk gode omgivelser gir små barn en «tjuvstart» som varer livet ut.
Barnehager støtter også resten av familien og kan bidra til å endre synet på kvinners økonomiske deltakelse i det formelle arbeidslivet. Dette er en systematisk sammenheng som norsk bistandspolitikk ikke lenger kan overse.
Daglig leder, Partnership for Change
Tette kjønnsgapet
De fleste lavinntektsland har klare mål om å realisere kvinners rett til lønnet arbeid, men uten å legge tilstrekkelig vekt på forutsetningene for å nå målet.
Gjennom vår egen erfaring med yrkesopplæring og entreprenørskapsstøtte i Etiopia, har vi sett gang på gang at kvinner ikke kan delta eller må slutte fordi de har småbarn. Ytterst få har råd til en trygg og god barnehage.
Direktøren for likestilling i Etiopias kvinne- og sosial departement, Tsige Tadele Biyazen, viser også selv til at en nasjonal evaluering «viste at kvinners største økonomiske problem, spesielt relatert til arbeid, er at de slutter i jobbene sine etter de får barn (…), noe som har negativ påvirkning på deres økonomiske status.»
Det er ikke bare Etiopia som lider store økonomiske tap ved at kvinner ikke får realisert sitt økonomiske potensial og at midler brukt på opplæring ikke leverer ønskede resultater.
Faktisk beregner Verdensbanken at 94 prosent av personer som går glipp av arbeid på grunn av omsorg, er kvinner. Og barneomsorg utgjør brorparten av anslaget.
De økonomiske og utviklingsmessige tapene er noe av bakgrunnen for at internasjonale aktører som FN og Verdensbanken har markert seg med økonomiske analyser og finansiell støtte til småbarnsbarnehager for utvikling, som en forutsetning for likestilling og til barnas beste.
Er penger problemet?
En vanlig «innvending» er kostnadene til barnehager for lavinntektsland, nemlig en tanke om å først få i gang økonomisk vekst opp til mellom- eller høyinntektsstatus, dernest barnehager.
Dette er en forståelse av barnehage-infrastruktur som et privilegium, altså noe som er fint å ha, men som man klarer seg uten.
Forskningen viser tydelig at barnehager er en investering – og faktisk den som gir størst avkastning – sammenlignet med grunnskole, høyere utdanning og yrkesopplæring. Og ny forskning fra Uganda av professor Kjetil Bjorvatn ved NHH Norges Handelshøyskole, viser at gratis barnehageplass gir høyere inntekt fra entreprenørskap enn ren pengestøtte.
Barnehager er en trippel vinn-sak
I tillegg til likestilling og barns utvikling har barnehagedekning en bevist positiv effekt på økonomien, gjennom skapte arbeidsplasser, økte skatteinntekter, høyere produktivitet og større talentmasse. Dermed kan de bidra til å nesten alle bærekraftsmål, direkte eller indirekte.
Småbarnsbarnehager er selvfølgelig ikke en panacea, som løser alle problemer. Mange kvinner, spesielt i lav-inntektsland, bærer store byrder i form av husarbeid, vannhenting, energisikring, matproduksjon og eldreomsorg, som også kan være barrierer til betalt arbeid.
Uansett ønsker de fleste familier seg et godt barnetilsyn mens de jobber, enten det er i åkeren, i fabrikken, akademia eller på et kontor. Dette uavhengig av inntekt og sosial status. Sikkert er det at foreldre som har opplevd å ha en god barnehageplass ikke kan tenke seg et liv uten, i Norge så vel som i Etiopia.
Småbarnsbarnehager er derfor ikke et privilegium, men en forutsetning for likestilling og inkluderende vekst. Tiden er inne for å anerkjenne at barnehagedekning må få en mer prominent rolle i bistanden. Særlig i kvinnerettede satsinger, i ny norsk Afrika-strategi og den kommende handlingsplanen for Likestilling i utvikling.
Vi foreslår også en helt konkret og praktisk gjennomførbar endring, nemlig å flytte enkelte midler fra Global Partnership for Education (GPE), yrkesopplæring, entreprenørskap og jobbskapingsprogrammer, til barnehageutvikling, som infrastruktur.
Sunniva Kvamsdal Sveen
Jeg er debattjournalist i Panorama. Send meg gjerne en e-post med innlegg, svarinnlegg eller spørsmål.