Splittet og krigsherjet Etiopia går til valg

Mandagens valg blir av Abiy beskrevet som landets «første forsøk på å holde et fritt og rettferdig valg», men mange stiller kritiske spørsmål ved statsministerens versjon.

Fredsprisvinneren fra 2019 anklages for et autoritært styre og grove brudd på menneskerettighetene. Kriitikken mot Abyi for grove rettighetsbrudd kommer blant annet fordi han i november i fjor sendte regjeringshæren til Tigray-regionen. Målet var å styrte Tigray-folkets frigjøringsfront (TPLF) som hadde makten i regionen.

FN anklager etiopiske regjeringsstyrker samt alliert milits og soldater fra nabolandet Eritrea anklages for massakrer, massevoldtekter og etnisk rensing i Tigray.

Forholdene er blitt ytterligere forverret gjennom at omlag 350.000 mennesker nå sulter, ifølge FN. Hjelpeorganisasjoner nektes nødvendig adgang, men regimet i Addis Abeba bestrider både dette og beskrivelsen av en humanitær katastrofe.

Får ikke delta

Tigrays drøyt 7 millioner innbyggere får ikke delta i valget mandag, til tross for at regionen har 38 av de 547 plassene i Etiopias nasjonalforsamling.

Heller ikke i andre deler av Etiopia som er preget av politisk og etnisk motivert vold, får innbyggerne avgi stemme. Offisielt er valget i disse områdene utsatt til 6. september, men den nasjonale valgkommisjonen har ikke engang presisert hvilke områder det er snakk om.

Opposisjonen i andre viktige områder boikotter valget, og statsministerens oppfordring om å gjøre mandagen til «en positiv og historisk dag», klinger derfor hult.

Fengslet

Mange opposisjonelle er kastet i fengsel det siste året, blant dem også flere av de mest kjente opposisjonslederne. Samtidig er også en rekke uavhengige journalister, blant dem Bistandsaktuelts korrespondent i landet, angrepet av det som antas å være agenter for regimet.

To oromopartiert boikotter valget blant annet på grunn av at deres politiske ledere er fengslet. Blant dem er Bekele Gerba og Jawar Mohammed, som har fått anklager om terrorisme og påstander om ulovlig besittelse av skytevåpen rettet mot seg. Arrestasjonene skjedde etter drapet på en populær oromomusiker i fjor.

USA, som lenge har vært regnet som en nær alliert av Etiopia, er blant dem som ser med uro på det forestående valget.

- De mange hindrene for å gjennomføre en fri og rettferdig valgprosess reiser tvil om hvorvidt etiopierne vil se på resultatet som troverdig, konstaterte en talsmann for amerikansk UD nylig.

- Det at store deler av velgermassen utelukkes som følge av sikkerhetssituasjonen, og at mange er på flukt, er særlig urovekkende, sa talsmannen Ned Price.

Ikke observatører

EU er også bekymret og har gjort det klart at de ikke akter å sende observatører til valget. Dette fordi de ikke har kommet fram til en avtale som sikrer observatørene uavhengighet og mulighet til å kommunisere med omverdenen.

Valget skulle opprinnelig ha blitt holdt i august i fjor, men ble utsatt som følge av det myndighetene omtalte som tekniske problemer.

Problemene er langt fra løst, og i et land med 110 millioner innbyggere er det fortsatt bare 37 millioner som har registrert seg som velgere.

Det er også avdekket falske valglokaler og uregelmessigheter med stemmesedler, noe som styrker opposisjonens mistanke om at valget er rigget for å gi Velstandspartiet og Abiys regjering en brakseier.

Store forventninger

Mange etiopiere og omverdenen hadde store forventninger da Abiy Ahmed kom til makten i 2018 og TPLF, som hadde regjert siden den daværende militærjuntaen og diktatoren Mengistu Haile Mariam ble styrtet i 1991, måtte pakke sammen.

Tigrayene utgjør bare 6-7 prosent av Etiopias befolkning, og Abiy anklaget TPLF for omfattende korrupsjon, maktmisbruk og overgrep.

Abiy tilhører selv oromofolket, den største folkegruppen i Etiopia, og han lovet omfattende politiske og økonomiske reformer. Han inngikk også en fredsavtale med TPLFs erkefiende, nabolandet Eritrea, og lovet å løfte millioner ut etiopiere ut av fattigdom.

For fredsavtalen ble han i 2019 belønnet med Nobels fredspris, men de fleste etiopierne har ellers måttet se langt etter fred. Den solide økonomiske veksten som landet opplevde i mange år etter årtusenskiftet, har bremset opp, og vil i inneværende budsjettår ende opp på omlag 2 prosent, ifølge IMF. Det anslås imidlertid at veksten vil ta seg kraftig opp igjen i budsjettåret 2021/22.

Gjeld

Etiopia er i dag tynget av en utenlandsgjeld på rundt 250 milliarder kroner takket være den kostbare krigen i Tigray, koronapandemien og flere store infrastrukturprosjekter. Mesteparten av gjelda er til Kina.

- Situasjonen er mye verre nå. Landet har ikke penger og kan snart ikke betjene gjelda, sier en europeisk diplomat.

Etiopia er nå på etterskudd i betaling av renter og avdrag, og etterslepet beløper seg til om lag 17 milliarder kroner. Abiy har ikke lykkes med å få kreditorenes aksept for utsettelse.

Abiy skylder på flom, gresshoppeinvasjon og pandemi for å forklare den økonomiske krisa, men nevner ikke prisen for krigen i Tigray.

- Vi vet ikke hvor mye det i virkeligheten har kostet. Når man avfyrer en kule, så avfyrer man bokstavelig talt også 1 dollar. Regningen blir utvilsomt enorm, noe som vil sette regjeringen under press, sier økonomiprofessor Alemayehu Geda ved universitetet i Addis Abeba.