CARE vil gjøre flyktningbosettingen Kyangwali i Uganda til "verdens første klimapositive flyktningleir", forteller seniorrådgiver for humanitære saker Gunhilde Utsogn. I leiren bor det over 118 000 mennesker, de fleste fra DR Kongo. Foto: CARE

CARE og Flyktninghjelpen vil ha slutt på dieseldrevne flyktningleirer

Hvordan kan en flyktningleir bli bærekraftig? CARE og Flyktninghjelpen går sammen med fornybar-eksperter i næringslivet for å utvikle mer klimavennlige løsninger.

Publisert

Bistandsaktuelt har tidligere rapportert at humanitærbransjen er storforbrukere av fossil energi. Både transportløsninger og dieseldrevne strømaggregater i flyktningleirene bidrar til forbruket. Bransjen brukte rundt 10 milliarder kroner på forurensende drivstoff i 2017, fastslår en rapport utarbeidet av forskere fra Chatham House.

Flere initiativer tar nå sikte på å gjøre noe med dette, og utvikle et nærere samarbeid mellom nødhjelps- og fornybarbransjene.

Solkraft til leirer i Etiopia

I januar inngikk Flyktninghjelpen i Etiopia et samarbeid med den fornybare energiinvestoren EmNEW for å erstatte fossilt brennstoff med solenergi i flyktningleirer i Etiopia. Etter et seks måneders utredningsarbeid er planen å bygge solkraftverk som skal forsyne to eller tre flyktningleirer med strøm.

Samtidig skal kartleggingen se på muligheten for å distribuere strøm til lokalsamfunnene i nærheten av flyktningleirene.

- Hovedmålet er å erstatte Flyktninghjelpens egen energi fra diesel til solkraft. Vi jobber også med partnere om muligheten for å utvide til omkringliggende organisasjoner og markeder, forteller Elias Jourdi, som er rådgiver i Flyktninghjelpen.

Prosjektet er foreløpig i en kartleggingsfase, der Flyktninghjelpen ser på omfang og hvilke steder det er aktuelt å begynne arbeidet.

- EmNEW bidrar med økonomisk ekspertise i fornybare off-grid-energiinvesteringer, og er med på å finansiere dette prosjektet. Flyktninghjelpen bidrar med kunnskap om humanitært arbeid, særlig i Etiopia, der vi har vært til stede siden 2011. Det er også en rekke andre aktører som er involvert i dette samarbeidet.

Det etiopiske selskapet Ethio Resources Group (ERG) er også en del av samarbeidet, som er støttet av Innovasjon Norge. Ifølge EmNew kan den humanitære bransjen spare inntil 517 millioner dollar årlig på å bytte til fornybare løsninger for energi.

Skeptiske givere

Flyktninghjelpen anslår å kunne spare 480 tonn karbondioksid-utslipp i året ved å bytte fra diesel til solkraft.

- Antakeligvis vil tallet være høyere, men inntil videre venter vi på funnene fra kartleggingsarbeidet vi har satt i gang før vi setter mer konkrete delmål, sier Jourdi.

Prosjektet er finansiert gjennom Innovasjon Norge og EmNEW.

- Det er vanskelig å skaffe privat finansiering for slike prosjekter på grunn av risikoen involvert i humanitært arbeid. Denne blandede finansieringen av en offentlig giver og private midler hjelper til å motvirke noe av risikoen. Men denne typen innovativ finansiering er ny i den humanitære sektoren, og tradisjonelle givere er skeptiske. Derfor er støtten fra Innovasjon Norge avgjørende, og kan gi erfaringer som kan oppmuntre andre givere og organisasjoner til å prøve ut nye måter å finansiere humanitære prosjekter, sier han.

Vil lage klimapositiv flyktningleir

CARE annonserte nylig at de utvikler «verdens første klimapositive flyktningleir» i flyktningbosettingen Kyangwali vest i Uganda. Her bor over 118 000 flyktninger, de fleste fra DR Kongo.

Å bytte ut fossil energi med fornybar er en viktig del av arbeidet som skal gjøres for å begrense leirens økologiske fotavtrykk. Det handler ikke bare om diesel, men også om at matlaging i leiren til nå stort sett har skjedd med brensel fra skogen i nærheten av leiren. Dette har ført til at all skog i nærområdet rundt Ugandas største flyktningleir snart vil være borte.

En annen del av arbeidet er avfallshåndtering, der prosjektet ønsker å finne løsninger der avfall kan brukes som energikilde eller gjenbrukes i materialer.

- Dere bruker ord som "klimapositiv" og skriver at den skal etterlate et positivt avtrykk både for klima og lokalmiljø. Det forstår jeg som at det faktisk vil være bedre for klimaet at leiren er der enn at den ikke er der. Hvordan skal dere oppnå det?

- Klimaendringene krever løsninger som ikke bare kutter utslipp, men som også kan bidra positivt for klimaet. Derfor mener vi det er viktig å ha et høyt ambisjonsnivå. Sånn som det er nå, forsvinner naturressursene rundt Kyangwali i stor fart. En årsak er flyktningene trenger brensel som de samler fra skogen i nærheten. I tillegg til at det legger press på forholdet til lokalbefolkningen, må flyktningene gå stadig lenger for å hente ved, noe som også setter kvinner i fare. Camp+ prosjektet ønsker både å finne gode løsninger for menneskene i Kyangwali, for lokalsamfunnet rundt og naturen - spesielt skogen, forklarer Gunhilde Utsogn, humanitær seniorrådgiver i CARE Norge.

- Det vi jobber med nå er en miniatyrmodell for hvordan en bærekraftig flyktningleir kan se ut. Vi må da fokusere på flere spor samtidig: både matproduksjon og jordbruk, rene energiløsninger, resirkulering og håndtering av avfall, naturforvaltning og jobbskaping. Vårt langsiktige mål er at summen av de løsningene som utvikles gjennom dette prosjektet, skal gi verdens første klimapositive flyktningleir.

Må tenkte kreativt om finansiering

CARE håper å være ferdig med test-fasen av prosjektet i løpet av året. Målet er at erfaringene fra Kyangwali senere skal kunne tas i bruk i andre flyktningleirer.

- Klarer vi å få til løsninger som er enkle og billige nok til å fungere i en flyktningleir, vil de også lett kunne tas i bruk andre steder, sier Utsogn.

- Er det utfordrende å finne finansiering til denne typen arbeid? Er det eventuelt noen grep som kan gjøres for at slike initiativer kan oppskaleres og gjennomføres raskere?

- Det er jo ikke et klassisk humanitært prosjekt, så vi må jobbe litt på andre måter enn vi vanligvis gjør. Finansiering fra Innovasjon Norge var en uvurderlig støtte til å få prosjektet i gang, og vi har god tro på at vi kan finne private aktører som kan bidra med både ekspertise og finansiering videre, sier hun.

Plast kan bli byggemateriale

CARE-representanten sier de ser et stort potensial i å bruke bærekraftige løsninger for å oppnå økonomiske besparelser.

- For eksempel å lage plastavfall om til byggematerialer, som normalt må kjøpes utenfra. Alle løsningene vi arbeider med, inneholder forretningsutvikling for de involverte virksomheter, men også for flyktningene selv. Jobbskaping er et element i alle løsningene, og bidrar dermed også til større økonomisk uavhengighet, sier Utsogn.

Ber om tøffere krav

Kirkens Nødhjelp, Flyktninghjelpen/Norcap, Solenergiklyngen, og Miljøstiftelsen ZERO har gått sammen om fem punkter som kan gjøre norsk bistand grønnere.

  • Et mer bevisst forhold til energiforbruk, med en strategi og en fem-årsplan for omstilling.
  • Bidra til å måle forbruk av ren energi i fellesskap.
  • Sammen utfordre FN og andre aktører til å tilpasse og øke bruk av fornybar energi.
  • Krav til bistandsorganisasjoner om omstilling.
  • Støtte til pilotprosjekter der energiselskaper leverer fornybar energi i stor skala og/eller i krevende områder hvor markedet ikke fungerer.

Lisa Sivertsen, avdelingsleder for politikk og samfunn i Kirkens Nødhjelp, ønsker ifølge Vårt Land at politikerne stiller strengere krav om bærekraft til sektoren.

- Vi ønsker å bli stilt krav til. Det gjør det mye lettere å få til omstilling når hele sektoren må leve opp til samme krav. Da kan vi gå i flokk og det gir mer trøkk, sier Sivertsen.

For å få til dette håper hun at "to kulturer må forenes": bistand med fokus på å minimere risiko, og næringslivet med entreprenørskap som krever at man tar risiko for å gå inn i mange prosjekter.

Powered by Labrador CMS