Sivile til Bistandsaktuelt: Etiopia og Eritrea kjemper side om side i Tigray

EUs utenriksminister Joseph Borrell annonserte sist fredag at EU stopper all budsjettstøtte til Etiopias regjering - bistand til en samlet verdi av drøyt 900 millioner kroner.

Den direkte årsaken var at Etiopia har nektet humanitære aktører tilgang til hjelpetrengende sivile i den krigsherjede Tigray-regionen. I tillegg uttrykker EU sterk bekymring over en rekke rapporter om etnisk baserte drap og krigsforbrytelser begått under militæroperasjonene i Tigray. På basis av sine rapporter fastslår EU samtidig at også eritreiske styrker har deltatt i krigshandlingene og overgrep mot sivile. Begge deler er stikk i strid med hva Etiopias regjering har hevdet.

Ifølge EU skal eritreiske og etiopiske myndigheter også ha samarbeidet om å pågripe og tvangsreturnere eritreiske flyktninger som var i FN-leirer i Tigray til hjemlandet. Dette skal ha startet allerede før krigshandlingene i november.

Soldater plyndret moské

Bistandsaktuelt har vært i kontakt med ulike tigrayiske sivile som alle bekrefter eritreiske soldaters rolle i krigføringen. Vi har blant annet snakket med folk fra Wukro, en by 35 kilometer fra provinshovedstaden Mekele.

Dette er en av byene i Tigray som var utsatt for omfattende ødeleggelser og plyndring under kampene i regionen. De langvarige kampene i utkanten av byen førte blant annet til store skader og plyndring av Al-Nejashi-moskeen, en historisk moské bygd på 600-tallet av profeten Mohammeds første tilhengere.

Noen sier det var eritreiske styrker, sammen med den etiopiske hæren, som ødela og plyndret moskeen. Andre hevder det var TPLF-lojale styrker som gjorde det, som ledd i en strategi for å trekke muslimer med i kampene.

Wukro ligger bare vel 260 kilometer fra Eritreas hovedstad Asmara. Ifølge vitner som bodde i Wukro kom det en strøm av eritreiske soldater dit under krigen i Tigray.

- De plyndret banken

Vi snakker med «Aida» (Bistandsaktuelt kjenner hennes egentlig navn, men har valgt å anonymisere) som er bankfunksjonær og arbeidet i Wukro. På grunn av kampene i byen bor hun nå hos sine foreldre i Mekele. Noen få bankfilialer har åpnet i Mekele, men i Wukro er de fortsatt stengt. Grunnen er at de ble plyndret ev eritreiske soldater, ifølge «Aida».

- Da den eritreiske hæren tok kontroll over Wukro, brøt eritreiske soldater seg inn i alle banker og stjal alt som var, sier «Aida».

- Jeg er arbeidsledig nå. Selv om jeg fortsatt mottar lønn, har jeg ikke noe håp om å komme tilbake på jobb med det første. Det vil ta tid å reorganisere bankfilialen jeg arbeidet for, fordi de eritreiske soldatene lot ikke engang en eneste stol bli igjen, sier hun.

- De er her blant oss

Liknende rapporter om plyndring og drap utført av eritreiske soldater er blitt vanlige i Tigray. Eritreiske styrker skal angivelig være til stede i de mest utilgjengelige delene av Tigray, der de plyndrer og dreper sivile. Ifølge et øyenvitne ble de også sett i Mekele så sent som i midten av januar.

- De er her blant oss, sier en mann vi snakker med som bor i Mekele.

En annen mann vi får kontakt med på telefon kommer fra Adigrat, en annen by som skal ha blitt utsatt for eritreiske soldaters plyndring, er på et kort opphold i Mekele. Han bekrefter at eritreiske styrker deltar i krigen i Tigray.

- Jeg kan ikke skjønne hvorfor det stilles spørsmåltegn ved dette. Eritreiske styrker var uten tvil i Adigrat da hæren tok kontroll over byen. De er der fremdeles. De går fritt omkring, de plyndrer alt, de dreper sivile. Vi ser dem hver dag. Dette er fakta, sier han.

- De ruinerte byen

Ifølge denne kilden har eritreerne "ruinert byen".

- Men nå blir det færre av dem. Jeg tror det kommer av presset mot Abiy-regjeringen i internasjonale medier. Jeg tror regjeringen gir dem ordre om å dra tilbake. De er ikke så mange som før, legger han til.

Det er vanskelig å få bekreftet eller avkreftet rapportene om krigshandlinger, siden store deler av regionen fortsatt er utilgjengelig.

Etiopia og Eritrea var i mange år i krig, og mange mennesker ble drept i krigen. Hatet er ennå sterkt hos mange etiopiere, ikke minst i Tigray som var krigsarena og har grense mot Eritrea. Dersom meldingene om at eritreiske styrker har deltatt i krigen i Tigray er riktige, betyr det at statsminister Abiy Ahmed har begått forræderi mot sitt eget folk ved å alliere seg med en annen makt, vil mange etiopiere mene.

Abiys regjering avviser beskyldningene som falske.

- TPLF laget falske uniformer!

Nebyu Sehulmicheal er leder for regjeringspartiet Tigray Prosperity Party (Abiy Ahmeds parti). Ifølge han er det andre grupper som står bak plyndringene og drapene.

- Før de ble drevet ut av Mekele, produserte TPLF eritreiske uniformer. Det var for å lure folk til å tro at Eritrea var involvert i krigen. De laget også uniformene til den nasjonale hæren. Like før de ble slått, løslot de i tillegg mer enn 10 000 fanger fra hele Tigray, som var fengslet for alvorlige forbrytelser. Alt dette var en TPLF-konspirasjon for å destabilisere overgangsregjeringen i Tigray, sier Nebyu.

Bistandsaktuelt har spurt kildene som forteller om eritreiske soldater i Tigray, hvordan de kan vite at det virkelig er soldater fra den eritreiske hæren og ikke grupper organisert av TPLF? Folk fra Tigray og Eritrea snakker jo samme språk.

- Jeg hørte det på aksenten deres. Eritreere har en annen aksent enn tigrayere. Alle kan skille dem fra hverandre på måten de snakker. Jeg er ganske sikker på at de var eritreere, svarer «Aida».

- På aksenten, men også fordi de kjører gamle lastebiler. Lastebilene deres er forskjellige fra de etiopiske. Jeg har med egne øyne sett eritreisk nummerskilt på en av lastebilene deres, svarer mannen fra Mekele.

- På språket, uniformene og utseende - de ser veldig fattigslige ut, svarer han fra Adigrat.

Sensitivt spørsmål

Etiopiske samfunnsforskere og eksperter som følger nøye med på disse spørsmålene, avstår fra å gi offentlige kommentarer. De ser temaet som meget sensitivt, og de fleste frykter reaksjoner fra myndighetene. Men en etiopisk forsker som er ekspert på Afrikas Horn kommenterer anonymt:

- Det er vanskelig å kommentere dette spørsmålet i en situasjon der det ikke finnes konkrete bevis for situasjonen på bakken. Så det vi kan gjøre er å analysere rapportene i lys av tidligere trender, framferden til den eritreiske regjeringen og dens tidligere forhold til Etiopia, sier eksperten.

Eksperten mener det er så godt som sikkert at Abiy fikk indirekte støtte fra Eritrea til å kaste ut TPLF.

- Det er ingen tvil om at Eritreas regjering er en svoren fiende av TPLF. De har i årevis arbeidet for å styrte TPLF, fordi TPLF sto i veien for deres økonomiske interesser med Etiopia, sier eksperten, som legger til at Eritrea framskyndet TPLFs nederlag ved å hjelpe etiopiske soldater som flyktet til Asmara i første fase av krigen, samt gjennom diplomatisk støtte.

Afwerki besøkte Egypt og Sudan

- Eritreas president Isaias Afwerki var i Sudan og Egypt under Tigray-krigen. Det er svært sannsynlig at han overtalte de to landene til ikke å støtte TPLF. Isaias har avhjulpet de diplomatiske utfordringene Abiy kunne stått overfor ved å justere det regionale diplomatiet til Etiopias fordel, sier eksperten.

I et ekstraordinært møte i nasjonalforsamlingen 30. november vedgikk statsminister Abiy selv at Eritrea hadde utstyrt og forpleid etiopiske styrker som søkte tilflukt i Asmara.

Påstandene om eritreisk innblanding i Tigray har lenge blitt framsatt av TPLF. Selv før krigen hevdet TPLF at Abiy og Isaias hadde en plan om krig mot Tigray. Abiy avviser påstandene som sprø propaganda.

Både 14. og 27. november skjøt TPLF raketter mot Eritreas hovedstad, med begrunnelsen at Eritrea sendte soldater til Tigray på invitasjon fra Abiy Ahmed. Eritrea nektet for at de var involvert. Men medier med tilknytning til opposisjonsgrupper i Eritrea rapporterte samtidig om Eritreas engasjement i Tigray-krigen.

Topp-militær og ordfører bekreftet

Generalmajor Belay Seyoum i den etiopiske hæren sa 25. desember at eritreiske styrker hadde rykket inn i Etiopia uten invitasjon. Generalen sa dette da han svarte på spørsmål fra innbyggere i Mekele under et offentlig møte med overgangsregjeringen i Tigray. På det samme møtet opplyste den nåværende ordføreren i Mekele, Atkelt Haileselassie, at regjeringen arbeider hardt for å få disse styrkene til å forlate Tigray.

En talsperson for USAs utenriksdepartement sa 10. desember til nyhetsbyrået Reuters at påstander om Eritreas deltakelse i Tigray-krigen var basert på troverdige rapporter. Talspersonen oppfordret Eritrea sterkt til å trekke sine styrker ut av Tigray.

Flere internasjonale medier har også de siste ukene brakt historier som bekrefter eritreisk deltagelse i krigen.

Forrige uke ba Ethiopian Citizens for Justice, et nasjonal-liberalt opposisjonsparti dannet av den prominente politikeren Berhanu Nega, om et klart svar fra Abiy-regjeringen om eventuell involvering fra andre land i krigen i Tigray.