Solenergi kan skape jobber og kutte kostnadene til afrikanske bedrifter
MENINGER: Bedrifter i Afrika bremses av verdens høyeste strømkostnader, skriver Empower New Energy og Norfund. Solenergi produsert lokalt kan nå gi lavere energikostnader og skape arbeidsplasser, samtidig som store klimagassutslipp kuttes, mener de.
Afrika rammes hardt økonomisk av pandemien. Om man skal lykkes med en bærekraftig omstart, har man nå en unik mulighet til å gjøre noe med et av de største handikapene for å gjøre forretninger på kontinentet, nemlig manglende tilgang på rimelig og stabil energi.
I fjor var den gjennomsnittlige sluttbrukertariffen for strøm fra nettet til bedrifter i verden $0,12 per kWh (kilowattime, en enhet for måling av energi, red. anm.) - i dag 1,19 norske kroner. I de fleste øst- og vestafrikanske land viser uavhengige kilder at bedriftene betaler fra 25 prosent til 100 prosent mer. I Uganda og Nigeria måtte bedriftene ut med 1,59 kr, i Kenya 1,78 kr, i Ghana 1,88 kr og i Senegal og Guinea hele 2,37 kr.
Det gir imidlertid ikke hele kostnadsbildet. I store deler av Afrika er bedriftene i tillegg avhengige av dieselaggregater for å holde virksomheten i gang gjennom hyppige perioder med strømbrudd. Disse er både forurensende og svært dyre i drift, med priser tilsvarende 4 kroner per kWh eller mer. En fersk undersøkelse viser at mer enn 30 prosent av de totale energikostnadene til bedrifter i Afrika går til nødaggregater, selv om disse ikke dekker mer enn 7 prosent av strømforbruket.
Solenergi gir lavere strømkostnader
Den gode nyheten er at egne dedikerte solcelleanlegg, såkalt «bak strømmåleren», installert på bedriftens tak eller anleggstomt, i dag vil kunne gi bedrifter sør for Sahara hele 25 - 50 prosent lavere strømkostnader på dagtid.
Foreløpig har imidlertid få utnyttet mulighetene i solenergien. Manglende finansiering er en hovedgrunn, og ved å gå inn med den nødvendige kapitalen kan vi dermed utgjøre en stor forskjell. Empower New Energy har satt opp et impactfond med nettopp en slik ambisjon. Norfund, statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland, som har en portefølje på 10,5 milliarder i fornybar energi hvorav halvparten i Afrika, er en av investorene.
I Accra i Ghana starter i disse dager installasjonen av et 0,7 megawatt solcelleanlegg som vil gi ren og kostnadsbesparende strøm for en familieeid produksjonsbedrift. Prosjektet er finansiert av vårt impact-fond, basert på en 20-årig salgsavtale med kunden. Vår ambisjon er å gi slike muligheter til langt flere afrikanske bedrifter framover.
Regelverk hinder utvikling
Dessverre bremses også utviklingen fortsatt av regelverket i mange land. Mens det i vår del av verden er vanlig å kunne selge overskuddsstrøm fra solcelleanlegget tilbake til nettet, gjør manglende regelverk for dette at verdifull, ren strøm går til spille for bedrifter som ikke opererer 24/7. En annen viktig forretningsmodell, som har gjort solenergi attraktivt i en rekke land, er såkalte private kraftsalgsavtaler (PPA-er). Fordelen med slike avtaler er at kjøperen kun betaler for strøm som faktisk blir produsert og levert, og ikke trenger å bekymre seg for drift og vedlikehold. Men med unntak av Sør-Afrika, Kenya, Nigeria og delvis Ghana, tillater dessverre ikke lovgivningen i landene sør for Sahara slike avtaler i dag.
Kombinasjonen av mangel på kapital og mangelfullt regelverk fører dessverre til at det fortsatt kan være rasjonelt for bedrifter å basere seg på dieselaggregater som er billige å kjøpe, men dyre i drift, fremfor å installere solenergi med høye investeringskostnader, men lave driftskostnader.
Mulighetene er imidlertid store. Dersom regelverk kommer på plass, og vi lykkes i å mobilisere kapital, er det for Kenya og Nigeria estimert at hver million dollar investert i solenergi vil føre til 100 nye arbeidsplasser og kutt i CO2-utslipp på mellom 15.000 og 30.000 tonn. Slike investeringer vil dermed gi Afrikas næringsliv en boost til å vokse ut av koronakrisen, og samtidig bidra til å unngå den langsiktige og potensielt enda mer skadelige klimakrisen.
Innlegget har tidliger stått på trykk i Vårt Land