Økonomer i Tanzania: Store forventninger til Equinor og gass-prosjektet

Rammeavtalen som ble underskrevet sist lørdag innebærer enighet mellom partene om videre planlegging og prosess, og bringer gigantprosjektet ett skritt nærmere en realisering. Planen er byggestart i 2025.

Hvis anlegget blir bygget, vil det være tidenes største industriinvestering i landet.

Prosjektet omfatter anlegg for prosessering og utskiping av naturgass. Det inkluderer også en gassrørledning fra feltene på tanzaniansk kontinentalsokkel der Equinor og Shell er operatører. Anlegget skal, etter planen, etableres i kyst-regionen Lindi i det sørlige Tanzania

Prisen på LNG-prosjektet, er anslått til 30-40 milliarder dollar (om lag 300-400 mrd. kroner), ifølge Tanzanias egne anslag. Det beløpet tilsvarer om lag 700-900 ganger Norges årlige øremerkede bistand til landet.

Håp om økt velstand

En vei til energi-uavhengighet, et push for industrialisering og en mulighet for store inntekter. Slik omtales prosjektet blant eksperter og myndighetsrepresentanter i Tanzania. Samtidig er det håp om at også landets 60 millioner innbyggere – i hovedsak småbønder – etter hvert vil kunne nyte godt av en utbygging i form av økte skatteinntekter til landet og redusert fattigdom.

I en e-post til Bistandsaktuelt uttrykker den lokale økonomen Josephat Msafiri optimisme rundt de økonomiske effektene av planene. Han kaller det planlagte industriprosjektet for «enormt» i tanzaniansk historisk sammenheng.

«Hvis vi har smarte lokale og internasjonale forhandlere, vil Tanzania dra nytte av prosjektet både på kort, mellomlang og lang sikt,» skriver Msafiri.

Som en kompliserende faktor viser han til at investeringene selskapene gjør vil være kostbare og ha en ekstremt lang tilbakebetalingstid.

Advarer forhandlerne

«Hvis man forhandler fra en svak posisjon, uten solid fagkunnskap og innenfor svake institusjonelle rammer, kan investorene bevisst utnytte situasjonen. De kan overdrive investeringskostnadene og tilbakebetalingsperioden, noe som gjør at landet vårt ender opp som en netto taper i prosjektet», understreker han.

Den tanzanianske eksperten på energiøkonomi, som jobber for energiselskapet Total, forventer en kraftig vekst i landets brutto nasjonalprodukt dersom gigantprosjektet blir realisert.

Msafiri viser til at prosjektet – selv om det er kapitalintensivt – også vil innebære mange høyteknologiske jobber. Slike jobber vil trolig etableres innenfor finans, ingeniørfag, jus og administrasjon.

«Det er også snakk om positive indirekte effekter for landet og lokalsamfunnene siden det vil være behov for tjenester hotell- og restaurant, helse og rekreasjonsaktiviteter. Dette skaper også mange jobber», skriver Msafiri.

Vil gi økt etterspørsel

Økonomen har også tro på at virkningen av et slikt prosjekt vil kunne merkes i landbrukssektoren der etterspørselen etter forbruksvarer som grønnsaker, kornprodukter og frukt vil øke.

Hva gjelder skatteinntekter til landet fra gasseksport er Msafiri forsiktig optimistisk og sier at alt vil avhenge av Tanzanias dyktighet i forhandlingene.

– Gassproduksjon og -eksport skjer vanligvis innenfor et strengt skatteregime, men for landets myndigheter er det viktig å finne den rette balansen. Påføring av eksportavgifter kan gjøre deltakelse i slike prosjekter mindre attraktivt, slik at de utenlandske investorene avslår tilbudet sammen, sier Msafiri.

Samtidig understreker han viktigheten av at avtalene som underskrives inneholder tydelig krav til at det ikke skal forekomme korrupsjon i prosjektet.

Potensielt store ringvirkninger

Også Onesmo Selejio, seniorøkonom ved avdelingen for økonomi ved University of Dar es Salaam sier at offshore-gassressursene som investorer ønsker å sette i drift, potensielt vil forandre landets økonomi.

– Denne investeringskontrakten er en god start for Tanzania og kan gi langsiktige positive virkninger når gassfeltene er fullt utbygde. Inntektene vil bidra til å akselerere industrialiseringen, levere kraft til dette energisultne landet og – til syvende og sist - forbedre folks liv i generasjoner, sier han.

Selejio ser for seg milliarder av dollar investeringer i økonomien hvert år etter byggestart. Han sammenligner med situasjonen i nabolandet Mosambik, hvor et LNG-anlegg har gitt et betydelig løft i eksporten og økte offentlige inntekter som kan bruker til å forbedre infrastrukturen i landet.

Den erfarne økonomen har inntrykk av at forhandlingene med energiselskapene, inkludert norske Equinor, nå er inne i en positiv fase med god framdrift.

– Tanzania har ikke disse pengene

– Når det gjelder finansiering, tror jeg det vil bli enighet mellom disse selskapene om at de vil skaffe den nødvendige kapitalen selv. Energiselskaper vil være ivrige siden de vet at det er et betydelig potensial i gassreserver utenfor kysten av Tanzania og Mosambik. Det som er sikkert er at Tanzanias regjering selv ikke er i en veldig sterk posisjon til å finansiere prosjektet på grunn av størrelsen på investeringene som trengs, sier han.

Selejio gir landets nye president Samia Suluhu Hassan mye av æren for at de nye, pågående forhandlingene med energiselskaper har kommet på skinner igjen.

– Dette er nye positive toner for landet, og antyder at presidenten prioriterer store prosjekter som vil utgjøre en vesensforskjell for landets økonomi. Hun har også generelt en mye mer imøtekommende. tilnærming til utenlandske investeringer enn sin forgjenger, sier han.

Les mer:

Hun satte fart i dialogen med Equinor. Ett steg nærmere avtale om milliard-investering

Håper på økt gass-eksport i kjølvannet av Ukraina-krigen

Equinor i nye samtaler med Tanzania om gass-prosjekt

Optimisme i Equinor: Tanzania ønsker fortgang i gassprosjekt