Håper på økt gasseksport i kjølvannet av Ukraina-krigen

Store deler av Europa er svært avhengig av russisk gass. Men eksperter mener de harde økonomiske sanksjonene som er innført etter Vladimir Putins angrep på Ukraina også vil ramme den russiske gass-eksporten.

Nå raser debatten i Tanzania om landet kan dekke deler av Europas gassbehov.

Under toppmøtet mellom EU og Den afrikanske union (AU) i Brussel i februar sa Tanzanias president Samia Suluhu Hassan at Russlands invasjon i Ukraina kunne vise seg å åpne for mer salg av gass fra Tanzania, som arbeider for å finne nye markeder utenfor Afrika.

– Om det er Afrika, Europa eller Amerika, vi er på utkikk etter markeder, og heldigvis samarbeider vi med europeiske selskap, sa hun.

En mykere linje

Hassans forgjenger, avdøde president John Magufuli, suspenderte samtaler med naturgassinvestorer i 2019 for å revurdere avtaler om inntektsfordeling.

President Hassan har valgt en mykere linje, og har gjenopptatt forhandlingene med energiselskaper, blant dem norske Equinor, i håp om å tiltrekke 30 milliarder dollar i utenlandske investeringer til LNG-prosjekter (flytende naturgass) i 2023. James Matalagio, administrerende direktør i statseide Tanzania Petroleum Development Corporation (TPDC), sier samtalene med investorer går videre som planlagt.

Tanzania har de sjette største gassreservene i Afrika, med anslagsvis 1,6 milliarder kubikkmeter naturgass.

Gassprisene har i det siste steget til himmels, og Russlands blodige angrep på Ukraina har drevet prisene ytterligere til værs. Lokale analytikere i Tanzania tar likevel forbehold i sine vurderinger av hvilke muligheter det byr på for Tanzania, på grunn av manglende infrastruktur for transport av gass og generelle sikkerhetsutfordringer.

Josephat Msafiri, energianalytiker i det franske energiselskapet Total, sier at med vellykkede forhandlinger og med nødvendig infrastruktur, har Tanzania mulighet til å auksjonere bort sin LNG-gass og høste et attraktivt utbytte som kan sette fart i landets økonomiske utvikling.

– Dette er en sjelden mulighet for vårt land. Våre forhandlere må være smidige for å sikre gode økonomiske resultater, sier han.

Til tross for ustabiliteten på det globale olje og gass-markedet, kan gassen produsert i Tanzania innbringe minst 431 milliarder dollar hvert år, mener Msafiri. Ifølge han kan statsselskapet TPDC sørge for de nødvendige redskaper for å sikre Tanzanias gass en plass i det globale LNG-markedet.

– Regjeringen må etablere et konkurransedyktig juridisk og økonomisk rammeverk for å sikre at Tanzania har et overtak i forhandlinger med investorer, sier Msafiri. De pågående samtalene om en vertslandsavtale (HGA), en nøkkelavtale for å tilrettelegge planlegging og bygging av LNG-terminalen, må framskyndes og avsluttes, sier han.

– Siden gass-prosjektene kan ta flere år å planlegge, designe og sette ut i livet, treng det viktige avgjørelser for å sikre det europeiske markedet, legger han til.

Demper omptimismen

Selv om LNG gir en stor mulighet til å styrke landets økonomi, minner analytikere om at det kanskje ikke vil vare så lenge, siden gass er en ikke-fornybar ressurs.

Noen forsøker å dempe optimismen noen hakk.

– Jeg er litt bekymret fordi gassmarkedet er svært ustabilt, og fordi vi mangler den nødvendige infrastrukturen for å eksportere gass, sier samfunnsviteren Namwata Baltazar.

President Hassan har all grunn til å være optimistisk, men landet er helt nødt til å etablere en infrastruktur for transport av gass, legger han til.

Baltazar mener den beste løsningen for Tanzania er å slå seg sammen med internasjonale partnere og forene krefter med andre gassproduserende land, som Mosambik.

– For å kunne transportere store mengder gass på en rask og sikker måte trenger vi sterk infrastruktur, som en rørledning. Dette er dyr infrastruktur som tar lang tid å bygge, sier Baltazar. Han viser som eksempel til Nord Stream 2-rørledningen, som skulle frakte russisk gass til det europeiske markedet via Østersjøen.