– Vi trenger ikke myndigheter som gir løfter på TV, vi trenger handling

448 mennesker har mistet livet og flere titalls er savnet etter det kraftige regnværet og de etterfølgende oversvømmelsene og jordskredene i påsken. Sørafrikanske myndigheter har gjort for lite, mener Sbu Sikode, som bor og jobber i den kriserammede byen Durban.

– Du ser ikke myndighetspersoner eller politi i gatene, det er vi i lokalsamfunnene som har måttet grave fram de døde kroppene, sier han.

Sikode leder den sosiale bevegelsen Abahlali baseMjondolo, som hjelper folk i slumområder. Han er tydelig preget når han snakker med Bistandsaktuelt, og forteller at han har hatt problemer med å spise og sove fordi inntrykkene har vært så sterke.

– En dag går du på jobb i slumområdene, den neste dagen er en fjerdedel av slummen totalt ødelagt.

Han sier at han ikke ser på seg selv som et offer, men at krisen preger ham fordi den rammer mennesker som Abahlali baseMjondolo har jobbet for å forbedre levevilkårene, boforholdene og landrettighetene til de siste 16 årene.

– Når krisen preger en som meg så mye, orker jeg ikke engang å tenke på hvordan det preger dem som har mistet familiene og hjemmene sine, sier han.

Les også: Stigende dødstall etter den verste værkatastrofen i Sør-Afrikas historie

– Myndighetene har snakket mye, men ikke handlet

Sørafrikanske myndigheter har erklært nasjonal katastrofetilstand og har sendt ut militære tropper, men har ellers gjort for lite, for sent, mener Sikode.

– De har snakket mye, men ikke handlet. Vi trenger ikke myndigheter som gir løfter på TV, vi trenger handling på bakken, sier han og legger til:

– De sier at de gjør alt de kan, men når vi snakker med mennesker i de berørte områdene, forteller de at de ikke engang har blitt besøkt av dem som styrer i byene deres.

Sikode og Abahlali baseMjondolo har derimot samlet inn penger, organisert frivillige som har samlet inn data om skadeomfanget og delt ut mat og klær til kriserammede.

Dette til tross for at bevegelsens medlemmer i fattige områder er hardt rammet selv, poengterer Claudio Feo, som er regiondirektør for det sørlige Afrika i Norsk Folkehjelp – som støtter den sørafrikanske bevegelsen.

– Om man ser på dødstallene og skadeomfanget, er det flest berørte i fattige strøk i byene og i utkantstrøk, hvor mennesker bor i dårlig konstruerte uformelle bosettinger – slik som medlemmene av Abahlali baseMjondolo, sier Feo og skryter av innsatsen de og andre i lokalsamfunnene har gjort:

– Det som er oppmuntrende, men samtidig flaut for internasjonale givere, er at mye av hjelpen fra innbyggere som bidrar gjennom nabolagsforeninger, sivilsamfunnsorganisasjoner og kirker. Den humanitære responsen deres har vært ekstraordinær, spesielt med tanke på de svært begrensede ressursene de har til sin disposisjon.

Les også: Sør-Afrika er landet med mest ulikhet

Kunne vært bedre forbedret

Både forskere og aktivister har sagt at antallet drepte og skadene kunne vært mindre dersom man hadde gjort mer for å forbedre infrastruktur og boforholdene til menneskene i slumområder i forkant av uværet.

– De som bor i uformelle bosettinger i slumområdene har opplevd enorme ødeleggelser som følge av ekstremværet. Når kraftig regnvær og flom kommer er dette de første bosettingene og menneskene til å bli skylt bort av flom fordi bosettingene er bygget med dårlige materialer, på ustabil grunn og langs elvene, sier Sikode og kommer med en klar oppfordring til myndighetene:

– Myndighetene må investere i bedre infrastruktur og veier. Det har de ikke gjort det til nå, og flere av veiene er skylt bort fordi de var dårlige bygget.

Han mener at løftene som har kommet etter tidligere ekstremvær, ikke har blitt fulgt opp.

– Vi hadde en lignende situasjon i 2019, selv om skadeomfanget ikke var like stort. I etterkant ble resolusjoner og planer lagt fram, men myndighetene har gjort lite.

Ulikheten rammer fattige, igjen

– Det er viktig å stille spørsmål om hvorfor millioner av sørafrikanere fortsatt bor i hus som kan vaskes bort av kraftig nedbør. Dette selv om Sør-Afrika er det mest industrialiserte og utviklede landet på det afrikanske kontinentet, og selv om det er 25 år siden det brutale, rasistiske apartheid-regimet falt og man lovet anstendige boliger til alle, sier Feo.

Svaret er at den styrende eliten i Sør-Afrika har beholdt gode, stabile landområder for seg selv, mener Sikode. I slumområdene er det derimot ofte manglende veiforbindelser, avfallssystemer, elektrisitet og tilgang på rent vann og gode sanitærforhold, forteller han.

Feo tror at den sosiale og økonomiske ulikheten i Sør-Afrika også vil prege myndighetenes videre håndtering av ekstremværet, i tillegg til å kunne gjøre forskjellene enda større.

– Støtteordninger, uansett hvor sjenerøse de er, kan gjeninnføre og forsterke ulikhet ved at penger deles ut i henhold til eksisterende maktforhold og prioriterer enkelte grupper over andre på bakgrunn av politiske interesser, sier han.

Regiondirektøren for det sørlige Afrika trekker også fram to andre utfordringer.

– Det vil være vanskelig for mennesker i uformelle bosetninger å motta statlig støtte til gjenoppbygging siden de ofte verken har formell bostedsadresse der eller har registrert boligene sine. I tillegg preger dessverre korrupsjon tildelingen av økonomiske bevilgninger, akkurat som vi så under håndteringen av koronapandemien.

Les også: Hva i himmelens navn har skjedd med Sør-Afrika?

Klimaendringene

I tillegg til å minske ulikheten, legger begge de to Bistandsaktuelt har snakket med vekt på at mer må gjøres for å løse klimakrisen. Hvis ikke vil bare nye, kraftige ekstremvær treffe landet.

– Bare siden 1. januar i år har det vært fire tilfeller av unormalt kraftig regnvær i det sørlige Afrika. Likevel er Sør-Afrika viktig i verdenssammenheng når det gjelder utvinning av olje, gass og mineraler, og regionen fortsetter med å utvinne dette med eksport av ressurser og kapital som formål, sier Feo og legger til:

– Dette har negative følger for klimaet, men også for landenes økonomi, velferdsordninger og politiske stabilitet.

Sikode håper at landet vil stå mer samlet i klimakampen fremover og ber samtidig om internasjonal solidaritet og klimarettferdighet.