Kina-drevet slakt av millioner av esler rammer fattige i Afrika

Esler står i fokus når kristne over hele verden feirer påsken som ble innledet med Jesu inntog i Jerusalem, ridende på et esel.

Esler er historisk viktig for økonomien i mange land. Samtidig har de også spilt en viktig rolle i kristendom, islam og jødedom. Abraham, de tre religioners far, brukte esel. Det samme gjorde Jesus på vei inn i Jerusalem palmehelgen, og det l gjorde også Muhammed på sine reiser. Men også for kineserne har esler vært viktig både som arbeidsdyr og i tradisjonell medisin. I over 3 000 år har de brukt gelatin fra eselskinn til produksjon av ejiao, en tradisjonell kinesisk medisin.

I all den tid ejiao-markedet i Kina var begrenset til en liten gruppe brukere, var det ikke noe problem utover landets egne grenser. Men med velstandsøkningen i landet, øker også etterspørselen etter tradisjonell medisin kraftig. Eselskinn-gelatin blandes med urter og andre ingredienser for å lage ulike produkter som angivelig skal styrke blodet, hindre spontanabort, gi bedre søvnkvalitet og bidra til å bevare et ungt utseende.

Voksende marked

Markedet i Kina økte fra 32 milliarder kroner i 2013 til 78 milliarder kroner i 2020, ifølge Shandong Ejiao Industry Association. Shandong-provinsen er tradisjonelt stedet der ejiao produseres i Kina med en prosess som tradisjonelt krever 99 steg på bestemte tider av året og med bruk av det lokale mineralrike vannet. Det er også et stort eksportmarked i USA. Ejiao er blitt en slags supermat.

En rapport fra South African Institute of International Affairs (SAIIA) viser at kinesisk ejiao-produksjon krever at rundt fem millioner esler må avlives hvert år. Tre millioner av skinnene må importeres av kinesiske produsenter.

Storslakt

Tall fra FN forteller at det er rundt 50 millioner esler i verden, nesten alle i lav- og mellom-inntektsland. 63 prosent befinner seg i Afrika, med Etiopia som en slags esel- supermakt på kontinentet.

– Med dagens etterspørsel etter fem millioner eselskinn i året, vil de nasjonale eselbestandene bli utradert over hele verden de nærmeste ti årene. Dette vil få alvorlige konsekvenser for de rundt 500 millioner menneskene i verden som er avhengig av arbeidende esler for å opprettholde sitt levebrød. Derfor må den globale handelen med eselskinn stanses umiddelbart og ejiao-industrien må finne en mer bærekraftig løsning, sier kampanjeleder Janneke Merkx i dyrevernorganisasjonen, The Donkey Sanctuary.

De fattiges venn

Esler brukes i all hovedsak som arbeidsredskap blant fattige i Afrika og Asia. Å skaffe seg esel er et første steg bort fra manuelt arbeid. Esler brukes både til dyrking av jorda og ikke minst til frakt. De avlaster rollene som fattige kvinner ofte har hatt med å hente vann, sanke mat og frakte varer til markedet.

Forsker Lauren Johnston i SAIIA påpeker at Afrikas fattige ikke bare kan erstatte esler med kjøretøy. Prisen på esler har også økt kraftig i takt med Kinas etterspørsel. Handel med esler bidrar dermed ikke til økt velstand, men kan snarere innebære et steg tilbake til fattigdom, spesielt for kvinner. Befolkningsveksten øker behovet for esler i fattige samfunn.

– Kinas modne ejiao marked har skapt en etterspørsel etter afrikanske esler uten at det er tilstrekkelig med institusjonell og regulert beskyttelse for å sikre at handelen har fordeler for afrikanske samfunn og at den er lovlig, skriver Johnston.

Johnston mener at dersom ikke den etablerte industrien og myndigheter forestar seg noe for å få mer kontroll over handelen, vil dette kunne svekke forholdet mellom Afrika og Kina.

Flere land har innført forbud mot eksport av eselskinn, uten at det har dempet den ulovlige eksporten noe særlig.

Det har vært en rekke skandaler i Afrika knyttet til eselskinn-handelen. I 2016 ble det ved tre ulike tilfeller i Sør-Afrika funnet tusenvis av eselskinn i containere klar for eksport. Flere hundre dyr er rapportert stjålet. Halvparten av Botswanas eselbestand har forsvunnet siden 2016. Et slakteri skal ha tatt livet av 160 000 esler i løpet av et år. Bondeforeninger i Egypt mener ulovlig eselhandel undergraver jordbruket.

Illegal handel

Dyrevernorganisasjonen The Donkey Sanctuary har utarbeidet en rekke rapporter om kriminaliteten knyttet til ejiao-industrien, farene for spredning av sykdommer og det problematiske med avl av esler.

The Donkey Sanctuary mener at mellom 25 og 35 prosent av skinnene som importeres til Kina stammer fra esler som er blitt stjålet. De mener handelen i eselskinn i lang tid har gått under radaren til politimyndigheter ettersom eselet ikke er et utrydningstruet villdyr.

I følge organisasjonen er mange av de som selger eselskinn ulovlig på internett, også involvert i salg av andre vernede dyrearter som nesehorn og pangolin. Flere av de samme nettverkene er også engasjert i smugling av narkotika og menneskeorganer. 27 land har i følge The Donkey Snctuary vært innblandet i den ulovlige handelen. Kina, Hongkong og Vietnam er de eneste importørene av eselskinn.

Eselfarmer - en løsning?

Tankesmien SAIIA reiser spørsmål om det kan være aktuelt med avl av esler. Noen land som Kenya og Tanzania har forsøkt, uten å kunne vise til spesielt gode resultater. SAIIA påpeker at ejiao-produksjon i Kina domineres av tre merkevarer der Dong’e Ejiao har 60 prosent av markedet. Selskapet forsøker å få opprettet eselfarmer i Kina, og skal ha planer om å etablere oppdrettsfarmer også andre steder i verden.

Men Johnston i SAIIA påpeker at dette krever sterk regulering for å sikre dyrevelferd og bedre merking av varene for å hindre ulovlig virksomhet og en bedre kartlegging av eselbestanden. Dersom dette kommer på plass, mener SAIIA at man kan ane konturene av en globalisert og bærekraftig handel med esler. I mellomtiden påpeker rapporten at et pan-afrikansk forbud mot handelen kan være nødvendig fram til en bærekraftig løsning er på plass.

Få eselføll

– The Donkey Sanctuary tror ikke det er mulig å opprettholde etterspørselen etter eselskinn gjennom intensiv avl av esler på gårder. Esler er dårlig til å produsere avkom, og blir lett påvirket av blant annet stress. Beregninger gjort av Universitetet i Reading i Storbritannia, anslår at en flokk med 1 000 fruktbare eselhopper på en oppdrettsgård over en femårsperiode, bare vil kunne produsere 854 esler av slaktevekt i året, sier Merkx.

Hun tror heller ikke det er mulig å regulere den globale eselskinnhandelen.

– Det er ikke mulig å gjøre dette samtidig som man sikrer dyrevelferd og beskytter de nasjonale eselbestandene fra å bli utryddet. Vi vil heller oppfordre ejiao-industrien til å finne bærekraftige løsninger, for eksempel innen bioteknologisk eller cellebasert landbruk, sier Merkx.