Dette er krisene som vil prege 2023
Ukraina-krigen får naturlig nok oppmerksomhet og det mobiliseres rekordstore summer for å hjelpe den krigsherjede befolkningen. Samtidig pågår det mange andre kriser i verden hvor de humanitære behovene er store. Her er noen av dem.
Den globale utviklingen kommer også i 2023 til å bli preget
av komplekse og langvarige kriser. Klimaendringer fører til flom og tørke. Ettervirkninger av pandemien, ringvirkninger av Ukraina-krigen og langvarige
væpnede konflikter er noen viktige grunner til at det i år en flere mennesker
enn noen gang som trenger hjelp.
FN anslår at rundt 340 millioner mennesker vil trenge nødhjelp i år og at hjelpeorganisasjonene trenger nærmere 51 milliarder dollar for å dekke de globale behovene. Det er over fem ganger så høyt som for ti år siden. I 2013 var appellen på rundt 8,1 milliarder dollar, og FN anslo at omtrent 81 millioner mennesker hadde behov for humanitær hjelp.
Selv om Norge og andre land stadig gir mer penger til humanitær bistand, øker behovene raskere enn finansieringen.
Ukraina-krigen har vist at det internasjonale samfunnet kan mobilisere enorme ressurser raskt og effektivt når den politiske viljen er til stede. Samtidig har mange andre humanitære kriser havnet i skyggen. En rekke land, blant annet Sverige og Danmark, har flyttet penger fra andre kriser til Ukraina.
Her er ni andre kriser som vil prege 2023:
1. Haiti: Gjengvold og politisk ustabilitet
Etter drapet på president Jovenel Moise i 2021 har situasjonen på Haiti gått fra vondt til verre. Landet er blitt mer politisk ustabilt, og tungt bevæpnede, kriminelle gjenger styrer store deler av hovedstaden Port-au-Prince. Det er mangel på basisvarer og drivstoff. og prisøkningen gjør det stadig vanskeligere for folk å ha råd til å kjøpe mat. Ødeleggelsene etter jordskjelvet i 2021 er fortsatt store. FN anslår at 4,7 millioner mennesker, rundt halvparten av befolkningen, har usikker tilgang til mat. Rundt 2,2 millioner barn er avhengige av humanitær hjelp.
Hva kan man forvente i 2023?
De kriminelle gjengene vil fortsette å skape store problemer for både befolkningen og hjelpearbeidet. Fungerende president Ariel Henry sin appell for at internasjonale styrker skal komme inn for å sikre humanitære organisasjoner skikkelig tilgang, blir neppe oppfylt.
45 prosent av FNs appell på 373 millioner dollar ble finansiert i fjor.
Les også: Haiti – et gjengdiktatur
2. Syria: Et ødelagt land
Mer enn en tiår med krig har rasert Syrias økonomi og ødelagt landets tidligere gode helsesystem. Landet har falt 42 plasser på FNs Human Development Index, som FN bruker til å måle velstand i ulike land. Millioner har flyktet fra landet og rundt sju millioner syrere er flyktninger i eget land. FN anslår at over 15 millioner mennesker i Syria vil trenge nødhjelp i året som ligger foran oss. Vannmangel og tørke er også et økende problem, og i høst ble landet rammet av et stort kolerautbrudd.
Hva kan man forvente i 2023?
Den ødelagte økonomien og det raserte helsevesenet vil gjøre at folk forsøker forlate landet. Stigende priser på en rekke basisvarer og et svakt syrisk pund vil trolig medføre at folk flest får det vanskeligere. I 2022 ble færre sivile drept i krigen enn noe annet år siden krigen startet. Men skulle Russlands kostbare krig i Ukraina svekke russernes støtte til Assad, kan kampene blusse opp igjen. Norge bidro i begynnelsen av året til at nødhjelp fortsatt kommer inn over grensen fra Tyrkia. Regimet i landet vil sannsynligvis fortsette å legge press på hjelpeorganisasjonene som jobber i regjeringskontrollerte områder.
47 prosent av FNs appell på 4,4 milliarder dollar for 2022 ble finansiert.
Les også: Halvparten av FNs innkjøp i Syria fra «risiko-firmaer»
3. Afghanistan: En utslitt befolkning kveles
Halvannet år etter at Taliban tok makten i Afghanistan er den humanitære situasjonen i landet prekær. Ifølge FN er rundt to tredjedeler av landets befolkning på rundt 40 millioner avhengig av nødhjelp. Den nye regjeringen er isolert internasjonalt og økonomien i landet ligger nede. Regimets drakoniske politikk mot kvinners utdannelse og deltagelse i arbeidslivet gjør at kvinner og jenter rammes særlig hardt.
Hva kan man forvente i 2023?
For øyeblikket finnes det ikke noe realistisk alternativ til Taliban-regjeringen. Men regimets politikk skaper stadig mer motstand blant befolkningen. Optimistene håper de moderate i Taliban vil vinne fram og at den kvinnefiendtlige poltikken blir mindre ekstrem. Men så langt et det ingen konkrete tegn på at det skjer. IS er fortsatt en faktor og utfører jevnlig terrorangrep. Skulle situasjonen fortsette å forverre seg ,vil trolig enda flere afghanere forlate landet. FN anslår at 28 millioner afghanere vil trenge nødhjelp i 2023.
59 prosent av FNs appell på 4,4 milliarder dollar ble finansiert i 2022.
Les også: – Enormt skadelig beslutning
4. Burkina Faso: Islamister på frammarsj
Burkina Faso er et av flere land i Sahel-beltet som har store problemer. Islamistiske grupper med bånd til al-Qaida og IS er svært aktive og har stått bak en rekke angrep i året som gikk. Det anslås at væpnede islamistgrupper nå kontrollerer rundt 40 prosent av landet. Både islamistene og regjeringshæren har gjort seg skyldige i henrettelser og grove overgrep mot sivilbefolkningen. Den politiske situasjonen i landet er ekstremt ustabil, og det var to militærkupp i 2022.
Hva kan man forvente i 2023?
Det nye året har startet med drap og kidnappinger av sivile nord i landet. Rundt 1,8 millioner mennesker er flyktninger i eget land på grunn av volden, og nesten fem millioner – av en befolkning på rundt 22 millioner – trenger nødhjelp for å klare seg. Landets militærregjering har bedt de franske styrkene i landet om å trekke seg ut og Frankrike har svart de vil gjøre det i løpet av februar. Det spekuleres om militærstyret vil gjøre som regjeringen i Mali: be den russiske Wagner-grupper om å komme til landet. Det er grunn til å frykte at islamistene vil styrke sin posisjon ytterligere nord i landet.
38 prosent av FNs appell på 805 millioner dollar ble finansiert i 2022.
Les også: – Burkina Fasos eksistens er i fare
5. Sør-Sudan: Konflikt, klimaendringer og folk på flukt
Sør-Sudan har siden uavhengigheten i 2011 vært en av de skjøreste statsdannelsene i verden. Landet er fortsatt preget av borgerkrigen som tok slutt i 2018, og det pågår stadig lokale kamper. Klimaendringene medfører flom og tørke, som lenge har vært et problem. Det går hardt ut over landbruket og den lokale matproduksjonen. Rundt 2,2 millioner sørsudanesere er flyktninger i eget land og rundt 2,3 millioner har flyktet til nabolandene. Til tross for enorme behov måtte Verdens matvareprogram kutte i sin matvarehjelp i 2022.
Hva kan man forvente i 2023?
Fredsavtalen fra 2018 stipulerer at det blir avholdt valg i 2023, men mange observatører mener det neppe blir noe av. President Salva Kiir ser ut til å være stadig mer ute av stand til å styre landet. USA, som er den største giveren til Sør-Sudan, stanset i fjor sin støtte til gjennomføringen av fredsprosessen og det er tvilsomt om det blir noe reell fremgang i år. FN anslår at rundt 9,4 millioner mennesker, 76 prosent av befolkningen, vil trenger humanitær hjelp i år.
67 posent av FNs appell på 1,7 milliarder dollar for 2022 ble finansiert.
Les også: Lærdommer fra en humanitær krise: – Bistandssystemet er ineffektivt
6. Jemen: Et lite håp om fred
Den åtte år lange konflikten har ført til enorme lidelser og FN har omtalt Jemen som verdens verste humanitære krise. FNs utviklingsprogram UNDP anslo for et drøyt år siden at krigen til da hadde kostet minst 377 000 mennesker livet, rundt 60 prosent av dem som følge av sult og sykdommer.
Hva kan man forvente i 2023?
Ifølge FN og hjelpeorganisasjoner vil over 21 millioner mennesker trenge humanitær hjelp i Jemen i 2023. De siste månedene av 2022 var det en slags våpenhvile i landet og det pågår forhandlinger mellom Saudi-Arabia og de Iran-støttede houthiene. Håpet er at det skal resultere i en varig fredsavtale, men mange i Jemen tviler på at det vil skje. Problemene med tørke og flom vil fortsette.
54 prosent av FNs appell på 4,2 milliarder dollar for 2022 ble finansiert.
Les også: Håpet om fred stiger i Jemen
7. Somalia: Tørke, sult og konflikt
I Somalia har konflikt, fem år med tørke, samt høye matvarepriser gjort situasjonen svært vanskelig for millioner av somaliere. Landet får vanligvis mye av kornet sitt fra Ukraina og Russland, og er i likhet med flere land blitt hardt rammet av ringvirkningene av krigen. Etter mange år med krig og uro er både infrastruktur og andre systemer nedbrutt. Tørken rammer landbruket og husdyra, over én million somaliere er har måttet forlate sine hjem på grunn av matmangel. Terrorgruppa al-Shabaab fortsetter å være en trussel
Hva kan man forvente i 2023?
FN frykter at situasjon kan går fra kritisk til katastrofal i 2023 – med mindre det internasjonale samfunnet legger på bordet betydelig mer penger for å avhjelpe situasjonen. I 2021 og 2022 måtte Verdens matvareprogram kutte i matutdelingen til tross for at matsituasjonen var kritisk i deler av landet. President Hassan Sheikh Mohamud, som ble valgt i 2021, har gitt løfter om å arbeide for forsoning i landet. Utviklingen i 2023 avhenger blant annet av om hans regjering klarer å navigere gjennom de politiske, sikkerhetsmessige, sosiale, humanitære og økonomiske utfordringene Somalia står overfor.
66 prosent av FNs appell på 2,3 milliarder dollar ble finansiert i 2022.
Les mer: – Somalias unge er vårt håp
8. Etiopia: Skjør fredsavtale
Borgerkrig og omfattende tørke over flere år har skapt en humanitær krise i deler av Etiopia. FN anslår at over 28 millioner mennesker trenger humanitær hjelp. Konflikten i Tigray blusset opp igjen i midten av 2022 og bidro blant annet til at hjelpeorganisasjoner ikke fikk levert ut nødhjelp i regionene Afar, Amhara and Tigray. Etiopia er svært utsatt for klimaendringer, som skaper mer tørke og ustabil nedbør. Ifølge FN har om lag 1,8 millioner etiopiere måttet forlate hjemmene sine på grunn av tørken.
Hva kan man forvente i 2023?
Det vil bli helt avgjørende for utviklingen i landet at den nylig inngåtte fredsavtalen mellom regjeringen og TPLF-styrkene i Tigray holder. Det er et stort hvis, men skulle den holde, vil det kunne bidra til at Etiopia etter hvert fortsetter den positive økonomiske utviklingen fra tidligere år. Det vil også gjøre det lettere å håndtere utfordringene knyttet til tørke og klimaendringer. Høye matvarepriser vil nok gjøre hverdagen vanskeligere for millioner av etiopiere.
48 prosent av FNs appell på 3,3 milliarder dollar ble finansiert i 2022.
Les også: Drapsbølge og uro i Oromia
9. Den demokratiske republikken Kongo: Militser og innblanding fra naboland
Krisen i DR Konge betegnes som en av de mest komplekse og langvarige i verden. Flere av nabolandene er involvert, og rundt 100 væpnede grupper kjemper om kontroll i det østlige Kongo. FN anslår at over seks millioner mennesker har mistet livet som følge av konfliktene siden 1996. Etter nesten ti år i dvale startet den væpnede gruppen M23, som støttes militært av nabolandet Rwanda, en ny offensiv i 2022. Kampene bidrar til ytterligere forverring av den humanitære situasjonen i landet. FN-operasjonen Monusco, som består av rundt 18 000 personer, sliter med å beskytte den sivile befolkningen.
Hva kan man forvente i 2023?
Det skal etter planen holdes valg i DR Kongo i 2023, noe optimistene håper kan ha en positivt effekt på utviklingen i landet. Men det kan også medføre uroligheter og konflikt. Den kongolesiske staten er svært svak og det gjelder ikke minst helsevesenet. DR Kongo har tidligere hatt utbrudd av ebola og andre alvorlige sykdommer, og det kan fort skje igjen. FN anslår at rundt 25 millioner mennesker er avhengige av nødhjelp. Det er dessverre lite som tyder på at 2023 bli bedre enn 2022 for befolkningen i DR Kongo.
48 prosent av FNs appell på 1,8 milliarder ble finansiert i 2022.
Les også: Rwanda gir våpen til Kongo-opprørere
