13 millioner mennesker trenger nå nødhjelp i DR Kongo. Det er like mange som i Syria.
– Mangel på handling vil kunne måles i antallet menneskeliv som går tapt, sier Jan Egeland.
I utgangspunktet har vi ikke nok mat til befolkningen i området, men når det kommer nye internt fordrevne forverres situasjonen
I skyggen av andre humanitære kriser, er antall mennesker i nød i DR Kongo mer enn doblet siden 2014. Nødhjelpsbehovene har nå nådd samme nivå som i Syria, der 13 millioner mennesker har behov for humanitær bistand.
Det oppsiktsvekkende dystre tallet som nå presenteres også for DR Kongo, betyr at over ti prosent av befolkningen i landet trenger humanitærhjelp. I forkant av giverlandskonferansen – som avholdes i Genève denne uka – ber FN giverne om en firedobling av den nåværende støtten for å sikre at sivile får hjelp.
Ingen unnskyldning
– Vi har ikke råd til at konferansen bare blir tomme ord. Mangelen på penger har allerede påvirket det humanitære arbeidet. Våre kollegaer i Nord-Kivu ser andre hjelpeorganisasjoner i området trekke seg ut eller nedbemanne, mens behovene bare øker. Mangel på handling vil kunne måles i antallet menneskeliv som går tapt, sier Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland i en pressemelding.
I fjor ble bare 56 prosent av de pengene som det internasjonale samfunnet mente var nødvendig for å møte de humanitære behovene i Kongo lagt på bordet. Det betyr at nesten halvparten av de rammede, ikke fikk hjelp. Nå som behovene øker, ber FN om over 13 milliarder kroner for å bistå sivile i år.
Mer enn fem millioner mennesker har flyktet og er nå enten internt fordrevet eller har søkt beskyttelse i et av DR Kongos naboland. Likevel har det internasjonale samfunnet ikke forstått alvoret i situasjonen, ifølge Flyktninghjelpen.
– Det finnes ingen unnskyldning for handlingslammelsen. Det er 13 millioner grunner til å bry seg om Kongo. Disse menneskelivene er like viktige og like verdige som menneskeliv andre steder, sier Egeland.
Valg i desember?
Lederen for den katolske kirken i området rundt byen Kindu var nylig på en Norges-visitt gjennom Caritas. Til Bistandsaktuelt sier han at både økende feilernæring og sult skyldes de væpnede konfliktene.
– I utgangspunktet har vi ikke nok mat til befolkningen i vårt område, men når det kommer nye internt fordrevne forverres situasjonen, sier biskop Willy Ngumbi.
Han forteller at området rundt Kindu er relativt fredelig.
– Dermed flykter folk til byen når det blusser opp strider mellom ulike opprørsgrupper så langt unna som Beni, Goma eller Kassai i sør.
Ifølge Ngumbi er det ikke bare borgerkrigen som skaper en usikker matsituasjon.
– I det østlige Kongo er det både gull, tinn, koltan og diamanter. Disse gruvene tiltrekker seg både opprørsgrupper og mange arbeidsløse. Folk velger å prøve lykken i gruvene istedenfor å dyrke mat, sier biskop Ngumbi.
DR Kongo preges av stor politisk uro, og president Joseph Kabila skulle ha gått av i desember 2016. Det er først i desember i år at det trolig blir holdt nyvalg.
– Kirken i Kongo har engasjert seg for at det skal holdes valg. Det handler ikke om personen Kabila, men om kampen for demokrati. Hittil er alle demonstrasjonene som vi har oppfordret til blitt blokkert av sikkerhetsstyrkene. Selv i Kindu har myndighetene slått ned på tilløp til ungdomsprotester, forteller Ngumbi.
Frykter hungersnød
Ulrika Blom er Flyktninghjelpens landdirektør for DR Kongo. Hun er basert i Goma, men reiser jevnlig rundt i de konfliktrammede områdene av landet. På telefon forteller hun til Bistandsaktuelt at dét hun møter «er nedslående».
– Situasjonen har de siste to årene bare blitt verre, og det har utviklet seg nye konfliktlinjer. Det har ført til et historisk høyt antall mennesker i nød. At konfliktene flytter seg hele tiden gjør situasjonen svært kompleks, sier Blom og peker på at nye kamper også i Ituri-provinsen har sendt enda flere mennesker på flukt.
Blom forteller at enorme 4,5 millioner mennesker nå er internflyktninger, og at tallet ikke har vært så høyt på flere tiår.
– Dette er en kronisk konflikt som har blitt regional, sier landdirektøren som også fremhever at 7,7 millioner mennesker nå lever med «akutt matusikkerhet».
– Får ikke disse assistanse, vil de ikke klare seg. I fjor nådde humanitær-hjelpen færre en halvparten av de trengende, nå er det enda flere som trenger hjelp. Når vi vet at vi trenger fire ganger så mye penger i år, forteller dét hvor prekær denne krisen er. Om vi ikke får samlet inn penger kommer mennesker til å dø.
