11 mill. tilbakebetalt etter mislighold i skogprosjekter i Kongobassenget
Udokumenterte kostnader, prissamarbeid og omgåelse av regelverket. Dette var noen av ingrediensene da en kontrakt til nær 11 millioner norske kroner til skogbevaring i Gabon og DR Kongo, ble misligholdt. Norad har nå fått pengene tilbake.
Norad anser de to sakene som både alvorlige og omfattende. De har tatt lang tid å granske og tatt mye ressurser, men vi mener dette har vært forsvarlig å bruke ressurser på.
Bjørnulf Remme, fungerende kommunikasjonsdirektør i Norad
To omfattende saker med uregelmessigheter og mislighold i to skogprosjekter i Gabon og Den demokratiske republikken Kongo endte med at Norad i sommer fikk tilbakebetalt nesten 11 millioner bistandskroner.
Pengene ble opprinnelig utbetalt av Utenriksdepartementet til skogfondet Congo Basin Forest Fund (CBFF), et fond administrert av Den afrikanske utviklingsbanken.
Norge har støttet fondet med totalt en halv milliard kroner.
- Norad anser de to sakene som både alvorlige og omfattende. Det har tatt lang tid å granske og tatt mye ressurser, men vi mener dette har vært forsvarlig ressursbruk. Nå er begge sakene gransket ferdig og misligholdte midler tilbakebetalt, sier fungerende kommunikasjonsdirektør Bjørnulf Remme til Bistandsaktuelt.
Manglende dokumentasjon og høye godtgjørelser
I den eldste saken, som dreier seg om mislighold i forbindelse med prosjekter i DR Kongo, var det miljøverndepartementet i det afrikanske landet som var såkalt «implementerende partner». Det betyr at det var de som skulle sørge for gjennomføringen av skogprosjektet.
I 2013 fikk Utenriksdepartementet i Norge et varsel om at det kunne være uregelmessigheter knyttet til det norsk-støttede prosjektet.
Norad har gitt Bistandsaktuelt delvis innsyn i sluttnotatet til saken. Der fremgår det at revisorfirmaet KPMG og Afrikabankens granskningsenhet undersøkte saken. Sommeren 2015 la de fram en meget kritisk rapport.
Afrikabankens granskningsenhet og KPMG påpekte en rekke kritikkverdige forhold, blant annet brudd på anskaffelsesrutiner, høye godtgjørelser og manglende dokumentasjon av bokførte kostnader.
Afrikabanken og myndighetene i DR Kongo gjennomførte så ytterligere granskninger. Dette avdekket misligheter som førte til at banken iverksatte «disiplinære reaksjoner mot ansatte og sanksjonerte to leverandører for ulovligheter»
Etter granskningen hadde avdekket de kritikkverdige forholdene fikk Afrikabanken tilbakebetalt penger fra kongolesiske myndigheter. Banken betalte så 3,3 millioner kroner tilbake til Norad i sommer.
«Store beløp kan være misligholdt»
Den andre saken er av nyere dato, og involverer også Congo Basin Forest Fund (CBFF).
På et styremøte i mai 2017 ble giverlandene Norge, Storbritannia og Canada informert om svært alvorlige funn i sluttrevisjonen av et skogprosjekt i Gabon.
I Norads notat om saken står det blant annet:
«Det ble indikerte at meget store beløp kunne være misligholdt. Misligholdet besto av doble utbetalinger, ikke-legitime utbetalinger og interessekonflikter, mm. Misligholdet gikk tilbake til 2013 og 2014. Giverne, særlig representert ved DFIDs Counter Fraud Unit og Norads Varslingsteam, krevde granskninger».
Det står videre:
«Det kom for dagen at prosjektet i Gabon hadde vært svakt styrt og utsatt for en serie misligheter. CBFFs prosjektleder for Gabon-tiltaket var den samme som hadde ansvar for det korrupsjonsutsatte prosjektet i DR Kongo.»
Den kritiske revisjonsrapporten førte til at Afrikabanken sendte et eget granskningsteam til Gabon. De fant en rekke uregelmessigheter, blant annet prissamarbeid, at ansatte hadde omgått egne retningslinjer og gjennomført utbetalinger uten rettmessig godkjenning.
Tett fulgt opp av Norge
Afrikabanken har som følge av saken «iverksatt sanksjoner mot egne ansatte.»
Etter at saken ble rullet opp har myndighetene i Gabon betalt pengene tilbake til Afrikabanken. Og deretter fikk Norad, i sommer, tilbake 7,2 millioner kroner.
Det fremgår også av notatet Bistandsaktuelt har fått tilgang til at Norads varslingsteam har fulgt saken tett. Teamet har blant annet vært to ganger i Elfenbenskysten for å sørge for at Afrikabankens ledelse «ga prioritet til oppfølging av forholdet», samt for å få oversikt over fakta i saken.