Kan kongolesisk litium havne i norskregistrerte elbiler?

Etter flere års leting i provinsen Tanganyika sørøst i DR Kongo, har et australsk selskap funnet malm som inneholder over seks millioner tonn litium. Det sjeldne metallet brukes i batterier til elbiler og er en viktig brikke i det grønne skiftet.

Funnet setter startskuddet for kongolesisk litiumindustri, hvor gruvedriften skal begynne i 2023, ifølge selskapet AVZ Minerals. I et land som allerede har kjent konsekvensene av graving etter dyrebart metall er forventningene blandede.

– Utvinningen vil ikke gagne lokalbefolkningen nevneverdig. Samtidig kan de sosiale og miljømessige ettervirkningene bli store, sier den kongolesiske antropologen Gabriel Bamana, som har forsket på konsekvensene av koboltindustrien sør i landet.

Utvinningen av kobolt, som særlig brukes i batterier til mobiltelefoner, har vært belemret med barnearbeid, vold og uforsvarlige forhold, ifølge rapporter fra Amnesty International og en rekke andre organisasjoner.

Bamana er bekymret for lignende tilstander i litiumindustrien.

– Koboltutvinningen er en stor sirkel av utnytting. Jeg har møtt desperate barn og voksne som ikke hadde andre muligheter enn å grave, mens vannet, luften og jorden deres ble mer og mer forurenset, sier forskeren til Bistandsaktuelt.

Store forventninger, lite informasjon

Den åpne, vordende litiumgruven ligger i nærheten av byen Manono, ved siden av elven Lukushi. Området har over hundre års gruvehistorie, der særlig tinn har vært utvunnet.

Australske AVZ Minerals er nå største eier i litiumprosjektet, ellers investerer kongolesiske Cominière og en rekke kinesiske selskaper.

I Manono, der flesteparten lever under fattigdomsgrensen, er mange av innbyggerne positive til prosjektet, og uttrykker forventninger om arbeidsplasser og inntekter til lokalsamfunnet. Det kommer også fram i en rapport fra organisasjonen Global Witness.

Men, rapporten konkluderer også med at det mangler detaljert, offentlig tilgjengelig informasjon om de miljømessige konsekvensene av utvinningen, og at lokalsamfunnet vet lite om de potensielle negative innvirkningene. Det er også svært begrenset åpenhet rundt kontrakter, betalinger og profitører, ifølge rapporten.

Antropolog Bamana sier ansvaret for prosjektets utfall ligger på flere nivåer: Hos de lokale myndighetene, den nasjonale regjeringen, og hos de multinasjonale selskapene.

– Når det gjelder selskapene har vi i koboltindustrien sett at de har tilført svært lite til lokalsamfunnet, når det gjelder anstendige arbeidsplasser, klinikker og skoler. Det kan bli annerledes nå, men da må det presses fram, sier han.

Bamana håper at organisasjoner på lokalt nivå vil sette krav og fordre nøye kontroll av prosjektet, for å unngå at det blir mer skadelig enn berikende for lokalsamfunnet.

– Men så lenge ikke de nasjonale myndighetene er lydhøre og håndhever lovene, vil denne innsatsen være forgjeves, sier han.

Det australske selskapet planlegger å investere 600 millioner amerikanske dollar i gruven, som skal kunne produsere 700 000 tonn i året. I tillegg vil AVZ Minerals sette i stand et gammelt vannkraftverk for å lage energi. Selskapet anslår at de vil skape flere hundre arbeidsplasser i området. Antropologen Bamana mener det er viktig at de som bor i nærheten av gruveprosjektet blir mer bevisste på verdien av metallene som graves ut, og hvilke krav de kan sette for at det skjer på en skånsom måte.

– Dette er et lokalt prosjekt med store, globale implikasjoner. Verden trenger dette metallet om fossil energi skal fases ut. Og det er kanskje mest bærekraftig å kjøre bil med litiumbatterier, men det er ikke nødvendigvis bærekraftig for disse menneskene. Derfor må de stille større krav, sier Bamana, som også har tro på forbrukermakt og strengere, internasjonale reguleringer.

Kongolesisk litium på norske veier?

Det er foreløpig for tidlig å si hvor metallene fra Manono vil ende opp.

Men at en norskregistrert Tesla kan inneholde litium fra dette gruveprosjektet om noen år, er ikke utenkelig. Det australske selskapet AVZ har nemlig signert en leveringsavtale med det kinesiske litiumselskapet Yibin Tianyi, som forsyner Tesla Inc. gjennom batteriprodusenten Contemporary Amperex Technology Ltd (CATL) i Shanghai.

Prosessene er imidlertid svært lite gjennomsiktige, og det er vanskelig å spore materialenes ferd fra et land til et annet. For å møte denne situasjonen, har Stortinget vedtatt en åpenhetslov for næringslivet som trer i kraft 1. juli i år. Loven skal «fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold» både i Norge og utlandet.

– Vi forventer at den vil gjøre selskapene mer åpne om leverandørkjedene og derfor ta mer ansvar for produksjonsforholdene lenger ned i kjeden, sier rådgiver i Framtiden i våre hender, Sigurd Jorde.

Oppfordrer til redusert elbil-kjøp

Tesla er Norges mest solgte bil, og gjorde et kraftig byks på salgsstatistikkene i 2021.

Norge er nå blant landene i verden med høyeste andel nye elbiler. Jorde mener de største aktørene med mest gjennomslagskraft, som bilprodusentene som øker forbruket av litium kraftig, sitter på nøkkelen til å kreve anstendige arbeids- og miljøforhold i gruveutvinningen. Han påpeker også at ikke alle trenger sin egen elbil. Fivh-rådgiveren tar til orde for mer bildeling og kollektiv reising, samt å pålegge produsentene å tilrettelegge for resirkulering.

– Knappheten på ressurser til det grønne skiftet skyldes en forventning om at vi skal skifte ut alle kjøretøy fra bensin og diesel til el- og batteridrift. Skulle vi klare det, vil det trengs enorme mengder ressurser som litium, sier han.

Jorde har lest Global Witness sin rapport om litiumutvinning i DR Kongo, og synes det er lite som taler for at denne produksjonen blir mer etisk og forsvarlig en koboltindustrien.

– Mulighetene er naturligvis tilstede, hvis selskapene selv ønsker det og myndighetene krever det. I DR Kongo skorter det dessverre på begge, sier han.

– Det er ikke gjennomført gode miljøanalyser eller planer om miljøtiltak, det samme for arbeidsforhold og sosiale tiltak. Heller ikke eierskap eller rettigheter tilsier at gruvedriften skal komme befolkningen til gode, sier Jorde