Fredssamtaler i Etiopia - norsk eks-diplomat «smører hjulene»

Den tidligere UD-diplomaten Jens-Petter Kjemprud – med bakgrunn fra både Etiopia og to andre ambassadørstillinger i Afrika – har «smurt hjulene» for samtalene, skrev den britistbaserte avisen Africa Confidential 28. april i år.

Overfor Panorama avviser den norske eks-diplomaten, som i dag er ansatt i en Geneve-baserte internasjonal organisasjon, at han spiller noen sentral rolle i fredsdialogen.

– Prosessen er etiopisk ledet og drevet, understreker han.

Kjemprud ønsker ikke å si noe mer om sin egen eller organisasjonens rolle i dialogen.

På sine nettsider beskriver organisasjonen han arbeider for, Humanitarian Dialogue, sin oppgave som å forebygge og løse væpnede konflikter gjennom dialog, forhandlinger og diskret diplomati. Det geografiske nedslagsfeltet er globalt, og organisasjonen opplyser at den arbeider med 75 prosent av verdens konflikter.

Organisasjonen har i flere år mottatt norsk støtte til sitt arbeid og er i UDs budsjett-tekster omtalt som en viktig partner for Norge.

Norge og Kenya bistår, sier opprørsgruppe

Samtalene mellom Etiopias regjering og opprørsbevegelsen Oromia Liberation Army (OLA) ble tilrettelagt av Norge og Kenya på vegne av den regionale samarbeidsorganisasjonen IGAD – (Intergovernmental Authority on Development) – skrev den etiopiske avisen Addis Standard onsdag.

IGAD er en organisasjon som jobber for å fremme utvikling og fred blant landene i Nordøst-Afrika og på Afrikas Horn.

Også den østafrikanske avisen The East African skrev 27. april at Norge og Kenya er tilretteleggere av samtalene. Avisen siterer OLAs talsperson Odaa Tarbii på at Norge og Kenya bistår i forhandlingene.

Det har ikke lyktes Panorama å få noen bekreftelse fra norsk side på dette eller detaljer om hva tilretteleggingen i så fall innebærer.

Utenriksdepartementet sier at man på generelt grunnlag ikke kommenterer Norges eventuelle medvirkning i fredssamtaler

– Vi er kjent med at det har pågått samtale mellom myndighetene og Oromo Liberation Army om en varig fredsløsning. Samtalen ble avsluttet i går uten at det er oppnådd noen avtale (det kunngjorde de selv), men de er enige om å fortsette samtalene på et senere tidspunkt. Det ønsker vi velkommen og vi håper det vil bidra til en varig fredsløsning, skriver Utenriksdepartementets talsperson Ane Haavardsholm Lunde i en e-post til Panorama.

Behov for ytterligere samtaler

De ukelange samtalene fant sted på øygruppen Zanzibar i Tanzania.

Den etiopiske statsministerens sikkerhetsrådgiver Redwan Hussien skriver på Twitter at samtalene har vært «konstruktive» og at det er gjort framskritt, men at det foreløpig ikke foreligger noen avtale. Tilsvarende formuleringer brukes av begge parter i pressemeldinger om samtalene.

Det er partiet Oromo Liberation Front som forhandler på vegne av den væpnede opprørsbevegelsen OLA.

I likelydende offisielle uttalelser fra partene heter det at «begge parter erkjenner behovet for å fortsette samtalene med et mål om å løse konflikten på varig og fredelig vis».

Påstander om massakrer

Bakgrunnen for krigen i Oromia-regionen er en uenighet mellom sentralregjeringen i Addis Abeba og grupper i regionen om den oromiske befolkningens innflytelse og rettigheter.

Oromoene utgjør den mest folkerike blant landets over 80 ulike etniske grupper. Det har imidlertid en årrekke vært en oppfatning blant mange oromoer at folkegruppen er blitt diskriminert sammenlignet med grupper som amharaer og tigrayere.

Statsminister Abiy, som selv er oromo, har ikke klart å dempe uroen blant oromoene. Snarere er han av oromiske talsmenn blitt beskyldt for å alliere seg med den nest mest folkerike gruppen, amharaene.

I 2019 brøt den militante gruppen Oromo Liberation Army ut fra partiet Oromo Liberation Front og startet en væpnet kamp for sine rettigheter. Gruppen har siden den gang vunnet økt oppslutning blant mange oromoer, ikke minst ungdommen. Samtidig har regjeringsstyrker og deres allierte i regionen prøvd å slå ned opprøret med omfattende voldsbruk.

Det har til tider vært utkjempet harde kamper mellom OLA og regjeringssidens soldater. Begge parter har beskyldt hverandre for ekstrem vold og rene massakrer på sivilbefolkningen.

Omfattende uro på læresteder

Det har også vært kamper mellom OLA og en amharisk milits.

Sist høst var det omfattende uro og demonstrasjoner på en rekke oromiske universiteter og læresteder i protest mot krig, vold og brutalitet.

Etter dette har både politikere i nasjonalforsamlingen og USA presset på for fredssamtaler, skriver Addis Standard.

Ifølge avisen har imidlertid USA ikke spilt en direkte rolle i denne runden av fredssamtaler. USA har imidlertid uttalt offentlig at de støtter samtalene.

Les mer: Drapsbølge og uro i Oromia i Etiopia

Overraskende

Samtalene mellom Abiy-regjeringen i Etiopia og de oromiske opprørerne kom overraskende på de fleste da de ble annonsert av statsminister Abiy 23. april.

Regjeringen har tidligere omtalt OLA med et nedsettende uttrykk og stemplet gruppen som «terrorister». De positive signalene fra Abiy fikk senere en positiv mottakelse av talsmenn for OLA som sa at regjeringen hadde godtatt deres vilkår for samtaler.

Både regjeringen og opprørsbevegelsens talspersoner sier i sine offentlige uttalelser at de er takknemlige overfor de som tilrettela og var vertskap for samtalene.