– Personlighet må ikke forveksles med ønske om demokrati

Vi møter den profilerte advokaten på konferansen Oslo Freedom Forum som ble arrangert denne uka. Der har den taleføre menneskerettigetsforkjemperen fra Zanzibar nettopp holdt sitt innlegg og blant annet fortalt verdenssamfunnet om hvordan Tanzanias nå avdøde president John Magufuli herjet med befolkningens rettigheter i sin presidentperiode fra 2015 - 2021.

– Karaktermessig er Samia Suluhu Hassan helt ulik sin forgjenger. Hun framstår som mer forsonlig og har ikke den samme appetitten for blod. Likevel er det grenser for hennes vilje og ønske om demokrati. Hun har tross alt fått sin politiske oppdragelse innenfor et veldig autoritært system, sier Karume.

Advokaten, som er kjent som en uredd forsvarer av opposisjonspolitikere i rettsvesenet, sikter til landets mangeårige totalt dominerende regjeringsparti Chama Cha Mapinduzi (CCM). Karume kaller det «et ekstremt udemokratisk, diktatorisk parti».

– Presidentens politiske oppvekst og læretid i CCM farger hennes syn på demokrati og legger begrensninger på hva hun tenker om frihet. CCM er stiftet som regjeringsparti i en ett-partistat – med modell av det kinesiske kommunistpartiet, og dette preger fortsatt tenkningen. Det er et parti som står over loven, over staten og anser seg som større og viktigere enn nasjonen Tanzania, sier hun.

Karume har førstehånds kjennskap til hva hun snakker om. Hun er født og oppvokst med politikk, som datter og datterdatter av to tidligere presidenter av Zanzibar, øygruppa som sammen med Tanganyika utgjør den tanzanianske føderasjonen.

Kontoret ødelagt av bombe

Under Magufulis regjeringstid, i 2017, opplevde den uredde advokaten å bli utsatt for politivold, hun opplevde deretter at kontoret hun jobbet ved ble utsatt for et bombeangrep.

Samme år ble hennes klient, opposisjonsleder og tidligere presidentkandidat Tundu Lissu, utsatt for et sjokkerende attentat i hovedstaden Dodoma. Skutt på åpen gate. Lissu overlevde på mirakuløst vis tross 16 kuler i kroppen. Han befinner seg nå i eksil i Belgia og har bedt om garantier for egen sikkerhet – før han kan vende hjem. Det har han foreløpig ikke fått.

I 2020 ble Karume plutselig fratatt advokatbevillingen etter en beslutning i landets High Court, en beslutning som ble omgjort av en annen rettsinstans i fjor. Hun har også deltatt i forsvaret av opposisjonslederen Freeman Mbowe og andre Chadema-politikere som ble arrestert i juli 2021.

Presidenten inviterte til møter

Tidligere i år ble Mbowe og andre politikere satt fri – ett av flere tegn på at det kan være håp om et mer forsonlig og inkluderende politisk klima i landet. Senere har Mbowe og Chadema-ledelsen to ganger blitt invitert til president Samia Hassans bord for samtaler, første gang 4. mars og deretter 20. mai.

– Hva er betydningen av disse høynivåmøtene mellom regjeringspartiet og opposisjonen i dagens situasjon?

– Det er mulig å ha både positive og negative tolkninger av dette. Det positive er at regjeringspartiet CCM med dette endrer sin tilnærming fra få år tilbake. President John Magufuli sa han skulle ødelegge Chadema. Han mente det, og partiet støttet ham varmt. Nå er det en annen tilnærming. Det man ser nå er en anerkjennelse av det faktum at Chadema eksisterer og at det har en betydelig tilhengerskare. CCM har innsett at de må snakke med Chadema om landet fortsatt skal forbli stabilt.

– Det jeg frykter kan skje, som skjedde på Zanzibar i 2010, er at regjeringspartiet koopterer inn Chadema i en nasjonal enhetsregjering, men der regjeringspartiet kun gjør Chadema til en ubetydelig nummer to. Hvis det skulle bli snakk om noe slikt som en regjeringsdeltakelse, er det ekstremt viktig at opposisjonen spiller sine kort riktig. Hvis ikke, vil enda en sjanse til å begynne å utvikle et reelt demokrati mislykkes.

– Kamuflerte virkeligheten

– Hvor ødeleggende var egentlig Magufuli-perioden for demokratiseringen av landet?

– Egentlig er jeg litt glad for at vi fikk Magufuli-perioden. Den avslørte i hvert fall for mange, ikke minst det internasjonale samfunnet, at det såkalte demokratiet i Tanzania kun var en kamuflasje for noe helt annet. Vi har hatt ekstraordinært intelligente presidenter, som Mkapa og Kikwete, men de styrte heller ikke over noe demokrati eller overgangsdemokrati. Derimot evnet de å kamuflere virkeligheten overfor omverdenen. De tillot ytringsfrihet til en viss grad, de tillot opposisjonen å blomstre til en viss grad, de tillot rettsvesenet en viss frihet – men i praksis beholdt de full kontroll. Men så kom Magufuli. Han tenkte tydeligvis annerledes: Her har vi jo full kontroll, og slik skal det være, jeg trenger ikke å kamuflere fakta, tenkte han.

Karume forteller at hun skrev mange artikler om den tanzanianske demokratiets svakheter i avisene på denne tida.

– Jeg advarte mot det som foregikk. Vi hadde aldri noe demokrati i utgangspunktet. Det mange ikke forsto var at demokratiets grunnmur manglet.