Forsker om tårevått kjendismøte i Rwanda: – En byrde for barna

- Det kan hende programmet fungerer til å samle inn penger, men det forsterker stereotypier om givere og mottakere av hjelp, sier forsker Stine Bang Svendsen.

Gjennom en serie førjulsprogrammer kan norske tv-tittere følge norske kjendiser på tur til afrikanske land. Målet er å samle inn penger til Plan Norge.

I «Julekveld hos Prøysen» leder DDE-vokalist Bjarne Brøndbo et program med «nære gode samtaler, stemningsfull musikk og den beste julematen».

Og seerne, de oppfordres til å bli Plan-faddere.

Brøndbo har invitert «fem sterke jenter som gjester til Prøysenhuset på Ringsaker, for å gi oss den beste inngangen til jula». I første program er Ina Wroldsen gjest, og seerne får bli med musikeren til Rwanda for å treffe tre foreldreløse barn.

Ina Wroldsen: - En krigssone

Det er et gripende innslag produksjonsselskapet TV Wonder har laget for Plan:

Wroldsen blir invitert inn i det enkle huset til Belize (15), Valentine (11) og Bertie (7). Eldstejenta har tatt over ansvaret for småsøsknene etter at moren forsvant. Belize forteller at hun derfor ikke går på skolen, og at barna ofte ikke har nok mat.

Wroldsen vil vite hvorfor moren har reist, og blir rørt til tårer når hun får vite at hun dro uten å ta farvel. Så blir minstemann syk, og popartisten blir med til et sparsommelig innredet sykehus der det konstateres at Bertie har fått malaria. Wroldsen blir forferdet over de enkle forholdene, samt alle barna som kommer syke og medtatte inn - og ett av dem, Peter, inspirerer henne til å skrive musikk:

«In the middle of hell lies a little St. Peter», synger Wroldsen i låta som Universal Music i ettertid har beskrevet som «så sterk at den tar pusten fra deg.»

- Det føles som jeg har vært i en krigssone. Det har man jo egentlig vært. Jeg tenker at jeg kan ikke stå her og grine, for det hjelper jo ingen. Men jeg kommer aldri til å glemme dette, sier Wroldsen i TV2-innslaget.

Det tv-seerne ikke får vite i «Julekveld hos Prøysen», er at den gripende «reportasjen» ikke beskriver de foreldreløse barnas virkelighet i dag:

Belize er ikke lenger femten år og de to småsøsknene er ikke 11 og 7 - for innslaget ble innspilt for fire år siden, i 2016.

TV2-programmet sendes bare én uke etter at Bistandsaktuelt konfronterte norske organisasjoner med påstanden om at denne typer innsamlingsvideoer fremstiller afrikanere som hjelpeløse mennesker som trenger «vår» hjelp, ofte omtalt som the white savior complex. Den ugandiske organisasjonen No white saviors (NWS) ba like godt norske organisasjoner slutte å sende «hvite hjelpere» til afrikanske land.

- Mange afrikanske stemmer er mye bedre talspersoner for de utfordringene som finnes enn en tilfeldig hvit kjendis som flys inn, sa NWS-talsmann Robert Okot.

• Les også: Slutten for norske kjendiser med fattige barn i armene?

Men alle de norske organisasjonene Bistandsaktuelt intervjuet mente det er greit å sende kjendiser på felt-tur, så lenge promoteringsmateriell produseres på en respektfull måte, der kjendisen ikke er hovedpersonen.

Plan: - Bertie spiller fotball

Plans kommunikasjonssjef Eilif Swensen, uttalte nylig at organisasjonen «er godt kjent med at denne måten å kommunisere på har sine fallgruver», men at Plan jobber for å «styre klar av dem». Med kunnskap om at Wroldsen-innslaget ble laget i 2016, er det en rekke mulige spørsmål som reiser seg, for eksempel:

• Hvordan har de foreldreløse barna - som nå er 19, 15 og 11 - det i dag?
• Har støtten fra norske givere i 2016 bidratt til bedre livsvilkår for barna?
• Og Belize, som den gang var 15 år, fortalte om en hverdag uten nok mat; ble det gjort noe med dette i forbindelse med innspillingen, eller i ettertid?

- Våre kolleger i Rwanda besøkte alle fadderbarna i september i år, og har sendt oss en oppdatering på situasjonen nå. Belize forteller at det fortsatt er utfordrende å finne nok mat, og vanskelig med arbeid grunnet pandemien. Plans frivillige følger opp så godt de kan, når landsbyen jevnlig er i lockdown, sier Swensen.

Han bekrefter at Bertie er 11 år, og forteller at han «liker språkfag, som engelsk og Kinyarwanda» - men at skolen nå er korona-stengt. Swensen sier at verken Bertie eller søsknene har vært syke siden Wroldsen-besøket og fremhever at Plan har sørget for helseforsikring til barna, samt nytt blikktak til huset deres.

- Bertie forteller om fotball med gutta, at en kompis har en sykkel de leker med, og at han selv vil bli god til å sykle, slik at det er enklere å komme seg til sykehuset.

Ikke fadderbarn - ingen info

På spørsmål om hvordan det går med Valentine, svarer Swensen at Plan Norge ikke har oppdatert informasjon om jenta som i virkeligheten nå er femten år.

- Valentine er ikke Ina Wroldsens fadderbarn - og vi har derfor ikke innhentet info om henne utover den generelle familiesituasjonen, sier Swensen.

- Dersom innsamlingsprogrammet for fire år siden bidro til endring i de tre barnas liv, hvorfor er det greit å gjenbruke deres historie i 2020?

- Planfaddernes støtte bidrar inn i vårt langsiktige arbeid, og det tar dessverre mer enn fire år å få slutt på fattigdom i området der Bertie, Valentine og Belize bor. Likevel feirer vi små seire, og det at Bertie nå er skolebarn og har det bedre enn i 2016, er veldig gode nyheter, sier Swensen.

- Du har tidligere uttalt at Plan jobber med å «styre klar» av fallgruver i innsamlingsarbeidet. Klarte dere det i innslaget med Wroldsen på TV2 denne uka?

- Ja, det mener jeg vi gjorde.

- Men handlet ikke programmet mest om en musiker som sitter i et studio på Ringsaker og ser tilbake på en sjelsettende reise hun var på for fire år siden?

- At innslaget er gammelt, handler om annerledesåret 2020. Vi har ikke hatt mulighet til å reise, og har derfor brukt gamle opptak som er klippet på ny. Wroldsen bidrar til å løfte fram et viktig budskap, der vi får fortelle disse barnas historie i beste sendetid på TV2, sier Swensen.

TV2: - Fortsatt like aktuelt, dessverre

- Men hvorfor opplyses det ikke om at innslaget er fire år gammelt, at Belize, Valentine og Bertie ikke lenger er 15, 11 og 7 - at ingen av dem er syke?

- Dette er en redaksjonell beslutning fra TV2. I Plan etterstreber vi å ikke bruke materiale som er eldre enn tre år. Men i unntaksåret 2020 har vi gjenbrukt gammelt materiell. Casene som er eldre enn tre år brukes bare på tv, ikke i annonseringssammenheng, sier Swensen.

Bistandsaktuelt tar kontakt med TV2, slik vi også gjorde til saken der TV2s programsjef sier at kjendiser kan forbedre innsamlingsresultatet.

Heller ikke denne gangen har TV2s Kathrine Haldorsen anledning til å stille til intervju, men i et epostsvar bekrefter programsjefen at de fem kjendis-innslagene er spilt inn i 2012, 2016 og 2018. På spørsmål om hvorfor det ikke opplyses at Wroldsen-innslaget er fra 2016, svarer hun at dét burde vært gjort.

- Vi burde selvsagt ha opplyst til seerne at innslaget ble laget ved en tidligere anledning. Derfor legger vi nå inn denne informasjonen via tekst, både på det første programmet som ligger på TV2 Sumo, og på de kommende programmene.

- Men hvorfor er det greit å gjenbruke de tre barnas historie, dersom innsamlingsprogrammet for fire siden bidro til en endring i deres liv?

- Planfadderne er viktige i det langsiktige arbeidet med å få slutt på fattigdommen i det området disse barna bor, og denne tematikken er dessverre like aktuell i 2020 som i 2016, sier Haldorsen.

NTNU-forsker: - Kjendisen er hovedpersonen

Når Plan Norge og TV2 presenterer seerne for en historie som ikke lenger er riktig - der ingen av barna er syke, og hjelpen de har fått har gjort livet deres bedre - behandler de da barna med respekt, slik begge har fremholdt for Bistandsaktuelt?

Vi stiller spørsmålet til Stine Bang Svendsen, forsker ved NTNU.

- Nei, det synes jeg på ingen måte at de får til. Her brukes en klassisk offerfortelling der kjendisen er hovedpersonen, sier Bang Svendsen.

Bang Svendsen forsker blant annet på hvordan rasisme kommer til utrykk i medieproduksjoner, og er ikke imponert av at TV2 velger å sende et mer enn fire år gammelt Rwanda-innslag, uten å opplyse seerne om det.

- Et typisk trekk ved denne type fremstilling er å gi en svært begrenset kontekst. Man lar det være opp til seeren å fylle inn informasjonen som mangler, sier hun.

Forskeren mener hovedproblemet er at Wroldsen lager en fortelling der moren er årsaken til den vanskelige situasjonen barna står i. Samtidig får ikke seerne vite noe om hvorfor moren har reist, eller andre faktorer som forklarer hvorfor barna ikke har nok mat eller gode helsetjenester, påpeker hun.

- Fattigdommen settes ikke inn i en kontekst og bidrar derfor ikke med en nyttig forklaring på hva problemet er, sier Bang Svendsen.

Vondt verre for barna?

Men det er flere problemer med innslaget, mener forskeren.

- Det viser også en fullstendig mangel på kunnskap om hvordan man snakker med barn i krise. Gjennom å presse barnet til å snakke om hvorfor moren forlot dem, tvinger kjendisen sin egen forståelse av situasjonen over på barnet. Eldstejenta reagerer sterkt og får et emosjonelt utbrudd foran kamera når hun blir møtt med denne fortolkningen av sitt eget liv, sier Bang Svendsen

Hun mener innslaget viser «et etisk uforsvarlig» møte mellom barn og voksen.

- For jenta kan da Wroldsens fortolkning av situasjonen forsterke opplevelsen av ansvar ovenfor søsknene - og samtalen gjøre egentlig vondt verre.

Forskeren sier kameraet følger kjendisen i begge de to «Julekveld hos Prøysen»-innslagene hun har sett, og at det er kjendisens følelser som står i sentrum.

- Det fremstår som en helt fast sekvens i disse videoene at kjendisen skal bryte sammen i gråt. Jeg vil utfordre organisasjonene til å sørge for at de som sendes ut for å lage slike innslag har kompetanse i hvordan du møter barn i krise.

- Hvorfor trenger vi kjendisens følelsesutbrudd for å føle empati med barna?

- Kjendisens smerte er der for å skape empati, men det er en empati med kjendisen i vel så stor grad som med barna. Dette grepet brukes aktivt, for å prøve å vekke giveres sympati. Det handler om hvem sin lidelse og hvem sine følelser som virker viktige og reelle for tv-seeren, sier Bang Svendsen.

Når den som reiser på feltbesøk ikke er emosjonelt klar for det han eller hun skal oppleve, gjør de menneskene de møter ansvarlige for sine følelser, mener hun.

- Det er en stor byrde, spesielt for barn.

• De to første «Julekveld hos Prøysen»-programmene ble sendt på TV2 denne uka, de tre neste sendes 14., 16. og 20. desember. Førjulsserien er i tillegg tilgjengelig via TV2s betalingsløsning Sumo, der alle programmene - inkludert det med Ina Wroldsen - er oppdatert etter at Bistandsaktuelt tok kontakt med TV2. Innslagene har nå fått «tekstplakater» som angir hvilket år de er innspilt.