– Norge har lange historiske tradisjoner for å vise internasjonal solidaritet og yte bistand til fattige land. Disse tradisjonene må kunne gjelde, ikke bare på enkle dager, men også når vi møter de krevende, sier AUF-leder Astrid Willa Eide Hoem.

AUF-leder om milliard-kuttene i bistand:

– På tide å endre praksis

Det må bli slutt på at Norge bruker bistandsbudsjettet til å finansiere mottak av flyktninger i Norge, mener AUF-leder Astrid Willa Eide Hoem. AUF-lederen synes det er dypt beklagelig at regjeringen nylig har foreslått å kutte støtte til en rekke viktige bistandsmottakere. Nå setter hun sin lit til stortingsflertallet.

Publisert Sist oppdatert

Det var i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett nylig at Ap/Sp-regjeringen foreslo dramatiske kutt i en rekke bistandsposter, blant dem helse, utdanning, likestilling og kjernestøtte til en rekke viktige FN-organisasjoner.

Til sammen skal 4 milliarder kroner omdisponeres fra budsjettet for internasjonal bistand for å finansiere mottak av Ukraina-flyktninger i Norge. Tar man med det som allerede var foreslått i høst blir beløpet til flyktningmottakene over 5 milliarder kroner - og Norge sitter samtidig igjen som største mottakerland for norsk bistand.

Muligheten for å finansiere deler av utgiftene til første års mottak av flyktninger på denne måten er i tråd med OECDs internasjonale regelverk. Det er imidlertid ikke noe krav om at pengene må tas fra bistandsbudsjettene.

– Skaper uforutsigbarhet

– Jeg mener veldig sterkt at dette er en svært uheldig praksis som skaper uforutsigbarhet og til syvende og sist rammer verdens fattige. Det er ikke første gang at dette skjer – at store beløp må tas fra allerede pressede bistandsbudsjetter, sier Hoem.

Hun viser til at også Solberg-regjeringen, under den store tilstrømmingen av flyktninger fra blant annet Syria høsten 2015, foreslo å omdisponere flere milliarder kroner fra bistandsbudsjettet. Stortingsflertallet endte imidlertid den gang opp med å tilbakeføre midler til en rekke av postene som hadde blitt foreslått kuttet.

– Nå har vi sett hvor galt dette kan bære av sted. Vi forventer at dette er siste gang statsbudsjettet gjøres opp på denne måten, og at det allerede i 2023-budsjettet legges opp til en annen praksis. Flyktningmottak i Norge bør finansieres av norske budsjetter, sier Hoem.

Håper på stortingsflertallet

AUF-lederen håper også at Stortinget vil gå imot de kuttene statsrådene i hennes eget parti og Senterpartiet har foreslått.

– Verden har akkurat vært igjennom en pandemi og sliter med de sosioøkonomiske ettervirkningene. Samtidig er det klimakrise og konflikter en rekke steder. I kjølvannet av Ukraina-krigen har mat- og drivstoffpriser skutt i været. Midt oppe i en slik situasjon er det et svært uheldig at Norge sender et slikt signal om kutt i internasjonal bistand, sier hun.

Hoem minner om at Norge er i en langt bedre økonomisk situasjon enn de fleste andre land i verden, inkludert mange giverland. – Jeg frykter at mange giverland vil kunne vise til Norges eksempel og foreta enda større kutt i bistand, sier hun.

Les mer:

FNs visegeneralsekretær: Dette kuttet vil ramme hele FN-systemet

FN-aktører om revidert budsjett: Svekker Norges omdømme

Revidert budsjett: Vedum tar 4 mrd. kroner fra bistanden

Powered by Labrador CMS