Norsk partnerorganisasjon:
Bistandsmidler gikk til luksusvarer
Lederen for en norskstøttet organisasjon i Sør-Afrika er tiltalt for å ha underslått mer enn 400 000 kroner. Pengene skal blant annet ha blitt brukt på luksuriøse klær, smykker, møbler til egen Airbnb-leilighet – og en minibuss.
Publisert
Sist oppdatert
I juni i år ble lederen av en av Sør-Afrikas fremste sivilsamfunnsorganisasjoner, Social Justice Coalition (SJC), anklaget for å ha brukt organisasjonens penger på personlige luksusvarer.
Det var den sørafrikanske avisen Ground Up som først omtalte saken.
Tidligere ansatte i den norskstøttede organisasjonen var bekymret for retningen SJC hadde tatt siden begynnelsen av 2021, og varslet avisen. Bekymringen dreide seg i stor grad om daglig leder og direktør Xolani Klaas og måten han styrte organisasjonen på.
Ifølge kontoutskrifter Ground Up fikk tilgang til, datert mellom februar 2021 og januar 2022, skal en rekke av organisasjonens midler ha blitt brukt på dyre forbruksvarer og mer enn 30 000 i kontantuttak.
Den eneste som hadde tilgang til det benyttede kortet, var Klaas.
Norsk Folkehjelp har vært partner med SJC siden januar 2020 og har overført 1,4 millioner kroner til organisasjonen i perioden. Da de mottok varselet i vår, stanset de videre overføringer umiddelbart og satte i gang egne undersøkelser, opplyser Jane Filseth Andersen, seksjonsleder for Globale systemer og institusjonelle givere i Norsk Folkehjelp, til Bistandsaktuelt.
– Dersom undersøkelsene viser at midler er blitt misligholdt, vil dette også dreie seg om norske penger, sier hun.
Møbler og dyre smykker
Gjennomgangen av de lekkede kontoutskriftene avdekket at bankkortet som var i Klaas sin besittelse, skal ha blitt brukt til mange tvilsomme kjøp og transaksjoner.
Her er noen av dem:
- Titusenvis av kroner skal ha blitt brukt på møbler og hvitevarer. I fjor skal mer enn 15 000 kroner ha blitt brukt på renovering av kontoret. Ytterligere 44 000 kroner gikk til innkjøp av møbler etter renoveringen, men ingen av dem skal ha vært å se i SJCs kontorer.
- Om lag 4000 kroner har gått til kjøp av luksuriøse klær, sko og smykker. Penger er også brukt i en surfebutikk.
- SJCs utskrifter viser at mellom 70-80 000 kroner ble brukt på leiebil i det gitte tidsrommet. Det inkluderer perioder der kontoret har vært stengt. I underkant av 40 000 kroner er brukt på flyreiser, og omtrent 30 000 kroner er gått til betaling av ulike Airbnb-leiligheter, også over nyttår da kontoret var stengt.
- 100 000 kroner ble brukt på mat i løpet av året. Mange av kjøpene ble gjort i nærheten av Klaas sitt hjem.
- Mellom 15 000 og 20 000 kroner er brukt på forsikringer og oppgradering (inkludert nytt lydsystem) av en minibuss som ikke var registrert på SJC, men på Klaas. Minibussen skal angivelig ha blitt meldt stjålet i februar i år.
- Godt over 30 000 kroner er tatt ut i kontanter mellom februar 2021 og januar 2022. Disse reiser særlig alvorlige spørsmål, ettersom kontantutbetalinger ble stoppet i 2016. Det skjedde etter at en liten gruppe ansatte ble tatt for å ha underslått midler ved å utnytte systemet. Alle fikk sparken.
- Kjøp av Iphone 13 og flere laptoper.
Til sammen skal det dreie seg om mer enn 400 000 kroner.
Ground Up skriver at da de konfronterte Klaas med funnene fra undersøkelsen, skal han ha truet med rettslige skritt, benektet påstandene og påberopt seg å ha vært en stødig hånd etter flere år med interne kamper og ustabilitet.
Bistandsaktuelt har henvendt seg til Klaas gjentatte ganger med påstandene som blir rettet mot ham i denne artikkelen, men han har ikke ønsket å svare eller gi en kommentar. Vi har også forsøkt å komme i kontakt med hans advokat, uten hell.
Som lyn fra klar himmel
Anklagene om bedrageri kom som lyn fra klar himmel for både styret og de ansatte, som hadde stor tiltro til sin øverste leder, ifølge dem Bistandsaktuelt har vært i kontakt med.
Klaas har vært en del av SJC siden 2019, da han kom inn i den nyopprettede stillingen som finans- og styringssjef. Han ble forfremmet til daglig leder i 2021, og tok over som direktør høsten 2021.
I uken som fulgte avsløringene, skal Klaas ha fått flere sjanser til å gjøre rede for anklagene i artikkelen og forklare de tvilsomme transaksjonene overfor sine ansatte og styret. Det skriver en av SJCs ansatte i en e-post til Bistandsaktuelt.
Da han ikke klarte det, ble han suspendert med umiddelbar virkning. Styret besluttet også å starte en uavhengig etterforskning av anklagene, opplyser SJC i en pressemelding datert 30. juni.
Anmeldt for svindel
Da de ansatte oppdaget at Klaas hadde fjernet regnskapsmateriale og annen viktig dokumentasjon fra kontoret, gikk flere av dem sammen om å anmelde ham for tyveri og svindel, ifølge et dokument Bistandsaktuelt har fått tilsendt fra ledelsen i SJC.
– Ettersom dagene går, dukker det opp mer og mer informasjon om hva denne mannen har gjort. Det er ganske skummelt og samtidig irriterer det oss fordi vi er blitt blendet av denne personen, sa kontorsjef Thandokazi Njamela til Ground Up i etterkant av anmeldelsen.
I midten av juli ble noen av møblene og hvitevarene som Klaas angivelig skal ha kjøpt, levert tilbake til kontoret etter krav fra de ansatte. Mange av disse møblene er til forveksling lik møblene Klaas skal ha hatt i Airbnb-leiligheten han driftet, heter det i dokumentet.
Norske penger kan være på avveie
– Det er klart det er alvorlig når det oppstår situasjoner som dette, at folk kan utnytte svakheter i systemet og bruke midler som skal gå til bistand, utvikling og oppbygging av sivilsamfunn, til egen vinning. Det har vi nulltoleranse for, sier Jane Filseth Andersen i Norsk Folkehjelp til Bistandsaktuelt.
Hvorvidt det er snakk om norske penger, er ennå vanskelig å slå fast.
– Vi er i gang med våre egne undersøkelser for å konkludere på eventuelt mislighold av midler overført fra Norsk Folkehjelp, og forholdet er også rapportert til internrevisjonen i Norad, som vi også holder løpende dialog med i saken.
90 prosent av Norsk Folkehjelps program i Sør-Afrika finansieres av Norad.
Andersen forteller at de samarbeider tett med og følger opp det nye styret i organisasjonen.
– De har et klart ønske om å komme til bunns i saken. Vi vil gjøre vårt beste for å sikre at organisasjonen overlever denne krisen. Det vil bli gitt mye oppmerksomhet til SJCs kapasitet for å forbedre sine kontrollrutiner for å redusere risikoen for denne typen hendelser.
Undersøkelsene så langt tyder på at det er snakk om én persons foretagelse, ifølge Andersen.
Til retten
I august ble Klaas fengslet og tiltalt for bedrageri tilsvarende over 400 000 kroner. Dagen etter ble han sluppet ut mot kausjon.
– Vi er skuffet over at Klaas mottok kausjon i dag, særlig med på tanke på at det er fare for at han stikker av. Vi håper at rettssystemet kan sette et eksempel for individer som Klaas, som misbruker midler ment for fattige arbeiderklassesamfunn lik dem vi jobber i, sa Bonga Zamisa, politisk pedagog i SJC, som var til stede under høringen.
Under samme høring skal aktoratet ha avslørt at Klaas har to tidligere dommer for bedrageri og tyveri fra åtte år tilbake.
I en e-post til Bistandsaktuelt skriver styreleder i SJC, Tanveer Jeewa, at hun frykter det er snakk om et mye høyere beløp enn det tiltalen tilsier, ettersom kontoutskriftene anklagene baserer seg på, kun viser transaksjoner for 2021. Klaas har imidlertid vært ansvarlig for økonomien siden slutten av 2019.
Både nåværende og tidligere medlemmer av styret bekrefter at de ikke har utført tilsyn med økonomien i årene Klaas har vært i lederposisjon. Til Ground Up skal flere ha sagt at styrets mandat var begrenset til å utforme en ny styringsstruktur, ikke å holde øye med forvaltningen av midler.
Det skal det bli en endring på nå, ifølge styreleder Jeewa.
Hun forteller at det nye styret, som ble utnevnt i begynnelsen av juni, har ansatt en konstituert direktør og vært aktivt involvert i restruktureringen av den interne styringen av organisasjonen.
Tøffe tider
De siste månedene har vært tøffe for organisasjonens ansatte, og anklagene mot Klaas har gjort stor skade for SJC, både internt og eksternt, hevder styreleder Jeewa.
– Det har påvirket tillitsforholdet mellom SJC og våre partnere, og ikke minst lokalsamfunnene vi opererer i, og personalet har måttet bremse aktivitetene for å gjenoppbygge tillit og bearbeide disse relasjonene.
Nå prøver de så godt de kan å holde hodet over vannet. I likhet med Norsk Folkehjelp har de aller fleste av SJCs partnere har frosset midlene til organisasjonen.
Jeewa uttrykker likevel takknemlighet overfor støtten de får fra partnerne.
– Vi er heldige som er blitt veiledet av partnere som Norsk Folkehjelp om hvordan vi skal gå frem. Deres erfaring har vært og er en enorm støtte for de ansatte og styret mens vi prøver å navigere oss gjennom disse tøffe tidene, sier Jeewa.
Andersen i Norsk Folkehjelp sier at dialogen med styret i SJC har vært god, og at hendelsene ikke har skadet forholdet dem imellom.
– Arbeidet til SJC er en viktig del av mobiliseringen av innbyggerne i townshipene i Western Cape – et av de fattigste områdene i Sør-Afrika, som igjen er et av landene i verden med mest ulikhet. Vi håper, og vil gjøre vårt beste for, at dette ikke skal gå tapt, sier Andersen.
