Panorama nyheter er et uavhengig nettsted om bistand, globale forhold og internasjonal utvikling. Sjefsredaktøren er ansvarlig for innholdet.

Leger uten grenser ( MSF) får kraftig kritikk for å ha publisert et bilde av et voldtektsoffer på 16 år fra Ituri-provinsen i Dr Kongo. Jentas ansikt var synlig og fornavnet hennes ble brukt. Bildet var, i likhet med bildet over, en del av en serie tatt av den anerkjente fotografen Newsha Tavakolian. Hun samarbeidet med MSF og var fire uker i DR Kongo for å ta bilde av ofre for seksuelle overgrep.

Anklages for å utnytte sårbare barn:

Leger uten grenser (MSF) brukte bilder av voldtatt 16-åring for å skape oppmerksomhet

Etter kraftig kritikk beklager nå den internasjonale hjelpeorganisasjonen bruken av bilder av en sårbar, mindreårig jente fra DR Kongo – og endrer sine egne regler for bildebruk.

Publisert Sist oppdatert

«Vi erkjenner at publiseringen av disse bildene var feil, og vi beklager. Vi må alltid unngå å identifisere, utnytte eller sette ofre for vold og overgrep i fare. Og vi må sørge for at vårt viktige arbeid med å fortelle om lidelse og overgrep ikke forårsaker ytterligere skade.» skriver Christos Christou som er internasjonal president for Leger uten grenser (MSF) i en uttalelse på den medisinske hjelpeorganisasjonens nettsider.

Beklagelsen kommer etter at organisasjonen har fått kraftig kritikk for å ha brukt bilder av en 16 år gammel jente fra DR Kongo. Målet var å skape oppmerksomhet om MSFs viktige arbeid og situasjonen i det konfliktherjede landet.

Bildene av jenta, som hadde blitt voldtatt av flere væpnede menn, ble publisert på MSFs nettsider i august i fjor, og var tatt av av den anerkjente Magnum-fotografen Newsha Tavakolian som del av et større fotoprosjekt om ofre for seksuell vold.

Den avbildede jenta ble identifisert med ansikt og fornavn, og bildene viste henne liggende på en benk etter at hun hadde mottatt behandling ved et av sykehusene til Leger Uten Grenser i Drodro, en flyktningleir i den urolige Ituri-provinsen.

MSF-sjef Christou skriver også at Leger uten grenser som et straks-tiltak har endret sine regler for avbildning av sårbare personer under 18 år. De nye interne reglene krever at organisasjonen «endrer navnet og skjuler den visuelle identiteten til mindreårige som er ofre for overgrep, utnyttelse eller stigmatisering». Organisasjonen presiserer også at mindreårige ikke kan gi informert samtykke på egen hånd.

Kraftig kritikk

Etter at MSF publiserte bildene på sine nettsider, kom det kritikk fra både fotografer og aktivister, samt tidligere og nåværende medarbeidere i hjelpeorganisasjonen.

Leger uten grenser forsvarte først publiseringen av bildene og viste blant annet til at jenta hadde gitt samtykke til å la seg avbilde. Men kritikken vokste i omfang og MSF valgte etter hvert å fjerne fem av bildene som Tavakolian hadde tatt i DR Kongo, inkludert bildene av den foreldreløse 16-åringen.

Leger uten grenser får også kritikk for sin bildebruk generelt, ikke bare for bildet av den 16 år gamle jenta. Kritikerne mener organisasjonen ukritisk bruker sårbare mennesker, spesielt barn, i markedsføringen av sitt arbeid.

Benjamin Chesterton, sjefen for det britiske filmproduksjonsselskapet Duckrabbit, kalte organisasjonens fremstilling av afrikanske kvinner og jenter som er utsatt for seksuelle overgrep for «rasistiske og dehumaniserende» på Twitter:

– Disse bildene vil for alltid eksistere på nettet, og identifisere barna som har overlevd voldtekt. Hvordan skal et barn i Ituri-provinsen skjønne det? Tror ikke Leger Uten Grenser at disse historiene kan fortelles uten å ty til bilder av fullt identifiserbare barn som har overlevd? spør fotograf Jason Tanner i The Art Newspaper.

– Utnytter barn

En rekke aktivister, fotografer, leger samt tidligere og nåværende ansatte i organisasjonen signerte 25. mai et åpent brev til Leger Uten Grenser. I brevet kritiserer de flere sider ved bildebruken og praksisen til organisasjonen og skriver blant annet:

«Vi mener at Leger Uten Grenser har bestilt, publisert og tjent på bilder som setter barn i fare og utnytter dem».

I brevet er det en rekke eksempler på det de som har signert mener er kritikkverdig bruk av fargede mennesker i sårbare situasjoner. I en sak i The Guardian kommer det også fram at flere lokalt ansatte i DR Kongo var kritiske til fotoprosjektet som bildet av 16-åringen var del av. De lokalt ansatte reagerte både på framstillingen av hjemlandet, av seksuell vold og av ofrene for seksuell vold. Men den interne kritikken ble angivelig ikke hørt.

MSF Norge: – Feil å bruke bildene

Silje Grytten i Leger uten grenser Norge, opplyser at de omdiskuterte bildene ikke er publisert av den av den norske grenen av hjelpeorganisasjonen. Samtidig er kommunikasjonssjefen tydelig på at det var feil av MSF å publisere bildene.

– Vi stiller oss bak det som blir sagt fra MSF internasjonalt, at bildebruken skyldes en for dårlig vurdering. Det tar vi selvkritikk for. Bildene burde ikke vært brukt og de er nå fjernet, sier grytten til Bistandsaktuelt.

Grytten mener det er riktig av organisasjonen å ta selvkritikk.

– Selv om 16-åringen ønsket å fortelle sin historie, er hun en mindreårig. Vi burde helt klart vurdert hennes unge alder og vernet identiteten hennes. Det er en grunn til at vi skiller mellom myndig og umyndig, samtykkekompetent eller ikke, det feilet her, sier hun

Samtidig understreker Grytten at MFS jobber med krevende saker i krevende kontekster, med pasienter som ofte er ofre for vold og overgrep.

– På den ene siden må mennesker få eie sin egen historie, og ha rett til å snakke ut om den urett som er begått dem. På den andre side må man må vurdere sårbarhet og behov for beskyttelse. Det er viktig og riktig at vi og andre organisasjoner blir ettergått på dette og kritisert når vi gjør feil. Vi må lytte til berettiget kritikk og lære av feilene, sier Grytten.

– Organisasjonen er blitt beskyldt for å ha et problem med «strukturell rasisme»?

– Strukturell rasisme finnes i hele samfunnet. MSF er en del av samfunnet og derfor finnes det naturligvis også hos oss. Dette er vi åpne om og det er anerkjent fra vår ledelse internasjonalt og her i Norge. Vi har en stor jobb foran oss, og den jobben er i gang og er noe vi alle føler ansvar for, sier hun.

Grytten sier hun er enig i at «fortellingene» bistandsbransjen tradisjonelt har brukt for å samle inn penger ofte er problematisk.

– Vi jobber i dag aktivt med å ikke bruke stereotype og nedverdigende bilder i vår kommunikasjon. Vår ledetråd skal være at vi ikke skal portrettere våre pasienter på en annen måte enn vi ville gjort med pasienter i Norge. Der har vi fortsatt en vei å gå, men at vi gjennomgående bruker sårbare barn på en slik måte, er jeg ikke enig i. Vi vurderer dette grundig fra sak til sak. Ofte opplever vi at foreldre og voksne pasienter selv sterkt ønsker å fortelle sin historie for å varsle om urett. Å fortelle deres historie er å respektere deres individuelle rett til å eie sin egen historie.

Kommunikasjonssjefen påpeker at mange av organisasjonens pasienter er barn og at det er viktig å fortelle om hvorfor de er utsatt og hva grunnen til det er.

– Men samtykke hos foreldre og foresatte av våre yngste pasienter skal innhentes, og det skjer også gjennomgående. Vi kjenner navn og alder på menneskene vi snakker med og om, også når vi velger å anonymiser dem eller de ber om det. Men vi kan - som vi ser av denne saken, klart bli bedre. Men det hører til sjeldenheten at vi bommer så grovt som vi gjorde her. Rasisme er en helsekrise, og for ofte er det hudfarge som avgjør om noen er mer utsatt for vold, overgrep eller sykdom. Det er ett globalt problem som må adresseres alle steder, sier Grytten.

Dr Hassaan Zahid er grunnlegger av Decolonise MSF, og har tidligere jobbet for Leger uten grenser i Pakistan. Han er kritisk til praksisen rundt slike fotoprosjekter:

«Hele forretningsmodellen til Leger Uten Grenser er basert på å selge menneskelig elendighet, som er en del av koloniarven. Så lenge denne modellen forblir den samme, vil vi fortsette å ta verdigheten fra pasienter for å skaffe finansiering, sier han til avisa The Guardian.

Kritiserer også foto-byrå

Kritikken retter seg ikke bare mot Leger uten grenser, men også mot Magnum, et av verdens mest anerkjente bildebyråer. Magnum har også flere ganger tidligere fått kritikk, blant annet for for sine bilder av sårbare barn i konflikter og humanitære kriser. Også den prisvinnende fotografen som tok bildene, iranske Newsha Tavakolian, får kritikk fra blant annet fagfolk som jobber med ofre for seksuelle overgrep.

Ituri-provinsen i nordvestlige DR Kongo er svært urolig og rekke væpnede grupper opererer i provinsen. Seksuell vold og overgrep mot sivile er utbredt. Leger uten grenser gir medisinsk hjelp til flere hundre tusen mennesker i provinsen, men er organisasjonens ansatte har blitt angrepet flere ganger.

Martha Tadesse, en etiopisk fotograf som kritiserte bildene på Twitter, poengterer at det er en rasistisk dobbeltstandard i behandlingen av svarte afrikanske overlevende etter seksuell vold. Det er utenkelig at lignende bilder av en hvit europeisk eller amerikansk mindreårig ville blitt publisert, mener hun.

"Du kan ikke bare knuse barndommen deres slik fordi de er et svart barn. Ikke gi meg denne svarte traumepornoen, sier hun til The Guardian.

Tavakolian understreker i et intervju i The Art Newspaper hun forstår kritikken, men forsvarer likevel foto-prosjektet sitt. Hun viser til at den avbildede jenta var veldig tydelig på at hun ønsket å la seg avbilde, og at det var viktig for henne å få fortalt sin historie. Fotografen poengterer at veldig mange av de som blir utsatt for seksuell vold og overgrep er mindreårige og at jenta var foreldreløs.

– Skulle jeg ha bedt henne gå hjem fordi hun ikke hadde foreldre som kunne samtykke til at bildene ble tatt? Nei. For meg var hun sterk og kraftfull, hun ønsket å snakke ut og det var viktig for henne at hennes historie skulle bli fortalt.

– Feil fokus

Tavakolian er uenig med de som mener bildene aldri burde vært publisert. Hun mener kritikerne burde fokusere mer på å stanse volden og fattigdommen i Øst-Kongo enn på å stanse bilder av det som skjer.

– Hvorfor skriver ikke aktivister mot de virkelige urettferdighetene ved ulikhet som er kjernen i alt dette? I stedet velger de å drive kampanje for å slette bildene av jenta, for å ignorere henne og hennes ønske om at hennes historie skulle bli fortalt, sier Tavakolian.

Hun sier til The Art Newspaper at det var Leger uten grenser som valgte ut bildene som ble publisert på organisasjonens nettsider. Fotografen sier også at hun ikke har fått noen forklaring på hvorfor organisasjonen fjernet bildene.

– De har ikke gitt noen offisiell forklaring på årsakene til denne avgjørelsen. Jeg ble heller aldri bedt om å ikke ta bilder av mindreårige. Det ble rett og slett aldri diskutert, sier Tavakolian.

dr kongo bistandsorganisasjoner bistandsbransjen afrika nyheter kongo menneskerettigheter innsamling
Siste nytt fra forsiden
Powered by Labrador CMS