Vil ha flere afrikanske svar på afrikanske utfordringer

– Forskning fra vestlige institusjoner dominerer fortsatt i diskusjonen om utvikling på det afrikanske kontinentet. Årsaken ligger i holdninger, både på afrikansk og vestlig side.

Det sier Dr. Godwin Murunga, direktør i den uavhengige panafrikanske forskningsorganisasjonen CODESRIA og en internasjonal anerkjent stemme innen afrikansk forskning.

Murunga fremstår som en solid optimist der han møter oss i en kortermet skjorte og slett ikke lar seg affisere av at Oslos gjennomtrengende novemberkulde siver inn i Norads lokaler.

CODESRIA ble grunnlagt i 1973 med mål om å bygge et sterkt forskningsmiljø innenfor samfunnsvitenskap og humaniora for afrikanske forskere både hjemme og i eksil. Neste år står 50-årsfeiring for døren, men Murunga understreker at det fortsatt er en lang vei å gå.

– Vi må rett og slett få bukt med ignoransen som ligger til grunn for at vestlig forskning brukes i så mye større grad enn afrikansk forskning, sier han, og legger til:

– Forskning og kunnskapsproduksjon er en nøkkel til endring i Afrika, og at afrikanere selv i større grad deltar i denne kunnskapsproduksjonen, er avgjørende.

Samtidig peker han på at dette også handler om ressurser.

Penger til ungdommen

– Det er et stort gap når det gjelder afrikansk forskning på høyt nivå. Universiteter og akademiske institusjoner får undervisning og drift til å gå rundt, men forskningsmidler kommer i siste rekke. Dette går særlig ut over unge talenter. Selv om de holder høyt akademisk nivå, har de svært vanskelig for å skaffe finansiering til forskningsprosjekter, forklarer Dr. Murunga.

Direktøren legger forsiktig til at det også har etablert seg strukturer ved mange forskningsinstitusjoner som gjør at ledelsen, ofte sammen med både fagforeninger og eldre etablerte forskere, gjør det vanskelig å slippe til som ung forsker.

– Vi tilbyr en svært viktig mulighet til publisering gjennom våre akademiske tidsskrifter og andre publikasjoner. CODESRIA gir både unge og mer etablerte afrikanske forskere en mulighet til å nå utover nasjonal kontekst.

CODERIA samarbeider med universiteter i mange land, og de som får stipender og forskningsmidler, må være knyttet til en akademisk institusjon i hjemlandet.

– Det er viktig for meg å understreke at alle våre stipender og tildelinger er basert på åpen utlysning, det er konkurranse der de beste blant svært mange prosjekter får støtte, sier Murunga.

Selv er han historiker med bakgrunn fra Universitetet i Nairobi og urban studies. Han tok over ledertrøya i CODESRIA 2017.

– CODESRIA er panafrikansk, men det må være veldig stor variasjon i nivå og i forskningsproduksjonen i ulike afrikanske land?

– Det er det. Nigeria er det landet med absolutt flest universiteter. Sør-Afrika er selvfølgelig også langt fremme. Men det vil kanskje overraske deg at vi for eksempel har et antall forskningsprosjekter i et land som DR Kongo. Det finnes en gruppe svært kompetente unge forskere her, med interessante forskningsprosjekter på lokalt nivå, forteller han.

Akademisk frihet

I en rekke land er den akademiske friheten under press, og forskere og akademikere kan ikke uttale seg eller publisere fritt og uten frykt.

Ifølge Murunga er dette en viktig problemstilling. Bortsett fra Egypt, som er et ekstremt og allment kjent eksempel på land der akademikere må være forsiktige med hva de publiserer, er han likevel varsom med å peke på enkeltland.

– Jeg tror du må se på statusen for demokratiet generelt i et land for å vurdere dette spørsmålet. Der demokratiet er under press, er det også vanskelig for akademikere å uttrykke seg.

– Det er også ulike former for begrensninger av akademisk frihet. I noen land etablerer det seg en streng kultur for hva som er legitimt å si noe om, som i Marokko. På den andre siden har du land som Ghana, hvor det er et vibrerende sivilsamfunn og stort rom for akademisk debatt, ifølge Murunga.

CODESRIA er opptatt av å styrke kunnskapsgrunnlaget for politiske beslutninger også på regionalt nivå, og når han forlater Oslo, skal Murunga rett til Etiopia for å delta på et møte med den Afrikanske Union.

Demokratiutvikling og rollen til den afrikanske staten er et område han mener afrikanske forskere kan bidra med dypere forståelse enn tradisjonell vestlig forskning.

– Når det gjelder utviklingsforskning, tror jeg den vestlige forståelsen av utvikling som en lineær og i stor grad teknisk prosess mot det bedre ikke er spesielt nyttig. Den har snarere ledet til misforståelser, og jeg tror afrikanske forskere kan nyansere denne logikken og bringe inn en annen forståelse av stat og kontekst.

På klimafeltet, som er et brennende tema i mange land, mener Murunga at afrikanske forskeres studier på lokalt nivå kan bidra med svært viktige løsninger.

– Mangel på anerkjennelse av lokalkunnskap, og særlig urfolks kunnskap, er et stort problem, mener han.

Han peker samtidig på at mange afrikanske forskere deltar aktivt med innspill og kunnskapsgrunnlag for nasjonale delegasjoner til forhandlingsmøter – som klimatoppmøtet som nylig ble avholdt i Egypt.

Bistandens rolle misforstått

Forskningsdirektøren mener også det er på tide å tenkte nytt om bistanden.

– Ser vi på brutto nasjonalprodukt i Kenya og Tanzania, altså kun to land, utgjør dette til sammen en like stor sum som den totale globale bistanden. Det er åpenbart at bistand må forstås som et supplement, ofte et viktig supplement, ikke som drivkraften for økonomisk utvikling. Her må det en realitetsorientering til, sier Murunga, som selv er involvert i diskusjoner om bistandens rolle på ulike internasjonale arenaer.

– Her i Norge pågår diskusjon om statsbudsjettet, og enkelte tar til orde for å halvere bistanden fordi den ikke gir resultater. Hva vil du si til disse?

– Det er en meningsløs påstand, og svært urettferdig. Bare se på resultatene fra sektorer som helse og utdanning. Men igjen, man må forstå at det bare er et supplement til lands egne økonomiske utvikling.

– Du trekker frem utveksling og møteplasser på tvers av afrikanske land som viktig for CODESRIA. Her i landet opplever vi at det i neste års statsbudsjett kuttes i finansieringen for utenlandske studenter fra land utenfor Europa, og tilsvarende kuttes i finansiering for norske studenter som vil reise ut. Har du en kommentar?

Dr. Murunga rister litt oppgitt på hodet.

– Jeg er veldig bekymret for en verden der man ikke tar seg råd til slikt, selv om det kanskje er vanskelig å umiddelbart måle gevinsten i kroner og øre. Tenk på verdien av denne typen utveksling over tid og de viktige relasjonene som skapes. Man bygger forståelse og kunnskap som kan være av stor betydning for fremtiden. Også kulturforståelse kan være lønnsomt. Jeg tror ikke man skjønner hvor or store verdier man går glipp av, sier han, og fortsetter etter en liten tenkepause:

– Innenfor forskningen hører jeg også et stadig rop om måling, måling, måling… Men dette er bare én av mange metoder. Kvantitative tellinger er en mangelfull måte å vurdere resultater på, mener Muringa, og kaster seg dermed også inn i debatten om metode som pågår innenfor norsk bistand.

Under tittelen «Fakta har makta» har diskusjonen rast om hvordan man best kan finne frem til hva slags bistand som virker og gir resultater, og særlig om kvantitative metoder og kontrollerte eksperimenter gir mer robuste svar enn andre metoder.

– Jeg tror vi skal være veldig obs på at ikke én metode blir enerådende. Den kan lett bli brukt for ukritisk. Vi må ha et mangfold av forskningsmetoder for å finne svar, understreker han.

Norsk støtte

– Vi har inngått en flerårig avtale med CODESRIA, som nå blir en strategisk partner for Norad, forteller Grete Benjaminsen i Norads seksjon for høyere utdanning og forskning.

– Avtalen er strategisk viktig for Norad da det er avgjørende å styrke kunnskapsproduksjon i sør. I dag står Afrika sør for Sahara for om lag én prosent av forskningsproduksjonen i verden. Regionen har også færrest forskere per million innbyggere. Afrikansk forskning reflekteres ikke i global kunnskapsproduksjon – selv om mange av utfordringene som skal løses, nettopp er i Afrika, sier hun, og legger til.

– Vi ser at CODESRIA gir viktige muligheter for særlig unge, talentfulle afrikanske akademikere, som ofte har svært begrensede muligheter til å utvikle seg som forskere etter endt doktorgrad. Her bidrar CODESRIA med forskningsmidler, møteplasser og mentorordninger. De publiserer også flere fagfellevurderte tidsskrifter – som er en mangelvare i Afrika, påpeker hun.

Også fra sivilsamfunnssiden ansees det afrikanske forskningsorganisasjonen som viktig. I Norge er Studentene og akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH) blant dem som har etterlyst større mangfold i akademia.

– Bare en brøkdel av global forskning er fra det globale sør og det gjelder også på utviklings- og bistandsfeltet. Det opprettholder en historisk makt-ubalanse der det globale nord forsker på det globale sør. Vi går glipp av viktige perspektiver og kunnskap, og vi risikerer at forskningen blir mindre relevant, sier Hector Ulloa, leder i SAIH.

Han peker på både fordommer og mangel på ressurser som viktige hindre for endring;

– Mange aktører kjenner nok rett og slett ikke godt nok til forskningsmiljøer i sør og tør ikke gå nye veier. I tillegg er det klart at mange universiteter og forskningsmiljøer i sør har mindre ressurser. Finansieringen bør øke, og vi som bruker forskning, må tørre å bruke nye kilder, avslutter Ulloa.