– Faren min ville drepe meg

Den dagen moren kom hjem med Zuhura Sakaya fra sykehuset, ble faren så sint over nyheten at det ble slåsskamp. Han ble skuffet over å få enda en jente. Han hadde to fra før.

– Han tok fram en kniv og truet med å drepe lille meg. Oppveksten var preget av at faren min ofte slo moren min. Hun prøvde å holde barna utenfor, men vi hørte skrik og håndgemeng fra soverommet, forteller hun.

Den unge kvinnen brister i stemmen og vender seg vekk et øyeblikk.

– Jeg har levd med dette siden jeg var en liten jente.

Moren var skamfull overfor naboer og venner, og prøvde å holde historien om volden innenfor husets fire vegger.

– Faren min kalte meg og mine søstre for «kuer» fordi kuer bare skal vokse opp og blir solgt.

Tok ti år å skilles

Men etter hvert var ikke volden til å bære, og moren startet prosessen med separasjon og skilsmisse. Det skulle vise seg å bli en langdryg prosess med flere rettssaker, der hun var nødt til å bo med en stadig sintere mann. I 2019 – etter ti års kamp – satt hun endelig med skilsmissepapirene.

Det tok lang tid blant annet fordi familievold ofte er ansett som noe man skal løse innad i familien og ikke i rettsvesenet. Men faren var håndverker og moren hadde vært hjemmeværende, så hun ville skilles slik at hun kunne få noe ut av boet og kunne flytte fra ham med hevet hode.

Zuhura Sakayas bitre erfaringer gjorde at hun sammen med flere startet Youth for Change, en organisasjon som særlig kjemper mot kjønnsbasert vold, kjønnslemlestelse, tenåringsgraviditeter og barneekteskap, og som Sakaya nå er økonomirådgiver for. Det startet som et prosjekt finansiert av Plan International, men er nå en egen organisasjon som mottar støtte fra Plan.

– Da jeg ble med her, trodde jeg at jeg var den eneste jenta med slike erfaringer. Men så fant jeg likesinnede som hadde opplevd det samme. Noen var blitt slått eller tvunget til å gifte seg. En venninne måtte gifte seg da hun var 13 år.

14 år og gift

Youth for Change har jobbet for å gjøre det ulovlig at jenter skal kunne giftes bort allerede når de er 14 år.

– Det var en aktivist som gikk til retten med denne saken for å få loven endret. Det ble vedtatt, så nå er regjeringen nødt til å gjøre om på dette, sier Secilia Bosco.

31 år gamle Bosco er kommunikasjonssjef for Plan i Tanzania. Hun er blitt med Sakaya til Oslo, som er her for å holde et innlegg på Oslo Freedom Forum.

Bosco og Sakaya forteller om «unyago», som er en tradisjonell overgangsrite i familieklanene flere steder i Øst-Afrika. I løpet av en måned skal jentene forberedes for framtidige ekteskap. De er vanligvis mellom 10 og 14 år. Secilia sier at de også kan være yngre.

I løpet av en måned lærer eldre kvinner dem hvordan de skal bli gode koner og mødre. De lærer om alt fra hvordan de skal kunne tilfredsstille en mann seksuelt, til hvordan de skal ta vare på husholdet. Dette avsluttes med en seremoni, der de blir båret ut på fedrenes skuldre, bare iført et lite lendeklede, slik at framtidige mulige ekteskapskandidater kan se dem og vise sin interesse overfor familien.

– Dette er en forferdelig skikk, mener Sakaya og Bosco, som håper dette kan ta slutt. Bosco sier det er blitt mindre av det, men at klanene tar det med seg når de flytter inn til byene.

Giftermål er ikke alltid frivillig. Noen blir tvunget til å gifte seg tidlig fordi familien vil ha medgiften. Andre ønsker det selv for å slippe vekk fra fedrenes kontroll eller fordi de mener de oppfyller sin plikt som kvinne ved å bli en god hustru og mor.

Var skeptisk til ekteskap

Basert på egne erfaringer følte Zuhura Sakaya seg lenge skeptisk til tanken på ekteskap og giftermål.

– Mine erfaringer var ikke av det romantiske slaget du ser på film. Ekteskapet var en krigssone. Men da jeg ble med i Youth for Change, oppdaget jeg at det også finnes ekteskap som er bra, og at det finnes fine gutter.

Mange tanzanianske jenter blir uønsket gravide som svært unge. Ifølge organisasjonen Girls not Brides gifter 37 prosent av jentene i Tanzania seg før de er fylt 18 og får mange barn. Når Bistandsaktuelt spør om tilgangen på prevensjon, rister Sakaya på hodet og blir litt brydd. Hun overlater ordet til Secilia Bosco.

– Det er ikke et vanlig tema man diskuterer blant unge i Tanzania. Kvinnene skjuler at de bruker prevensjon, sier Bosco.

Secilia Bosco sier at den forrige presidenten, John Magufuli, truet organisasjoner som hjalp til med familieplanlegging. Han sa det var ulovlig å fortelle om prevensjon.

– I Tanzania er det tabu å snakke om prevensjon. I stedet omgår man det og snakker om forandringer i kroppen eller om gutter.

– Prevensjon er kvinnens ansvar alene. Hvis du blir gravid, er det din egen feil, sier en gestikulerende Bosco, tydelig oppbrakt.

Plan-medarbeideren peker på at det er vanskelig å få tak i prevensjon, og at det er mange myter om at prevensjon kan være farlig eller gi sterilitet. Derfor bruker mange tradisjonelle metoder som urter eller saltskylling av skjeden.

Kunne kastes ut av skolen

Youth for Change har jobbet hardt mot loven om at gravide jenter skulle miste skoleplassen.

John Magufuli uttalte i 2017 at gravide jenter ikke skulle få gå på skole. Han var en autoritær leder og hans forordninger – som denne – ble ofte offisiell politikk. Magufuli mente det var å kaste bort en skoleplass på jenter, og at de heller burde holde seg hjemme for å være mødre. Det ble gjennomført påtvungne svangerskapstester av jenter man mente var gravide. Hvis jentene var det, ble de utvist. De fikk heller ikke tilbake skoleplassen etter fødsel.

Zuhura Sakaya forteller at de ikke kunne ta til gatene og protestere mot Magufulis forordning.

– I stedet måtte vi være listige og gå den indirekte veien og lære jentene om hvordan de skulle unngå å bli gravide og fokusere på utdanningen sin.

For vel ett år siden døde Magufuli uventet og visepresident Samia Suluhu Hassan tok over som president. Hun opphevet praksisen med at gravide jenter mister skoleplassen. Men lovendringen er ennå ikke iverksatt.

For skoleflinke Sakaya ble skolen hennes redning og flukt. Det hun opplevde hjemme, ga henne motivasjon. Hun ville ha et annet liv enn moren.

– Jeg sto ekstra på for å gjøre det bra på skolen. Faren min ble imponert og sluttet å kalle meg «ku», særlig da jeg fikk stipend til å begynne på en god, privat skole.

Zuhura Sakaya påpeker at jenter oftere må jobbe hardere for å nå igjennom i samfunnet. Selv synes hun Tanzanias kvinnelige president er en inspirerende rollemodell.

– Men fordi hun er kvinne, har hun opplevd mye kritikk. Som kvinne må hun gjøre en mye bedre jobb enn en mann.