– Norge må ikke kutte i bistanden til fattige land

– Norge bør ikke ta av bistandsbudsjettet for å bosette ukrainske flyktninger. Det ville være ødeleggende og ikke noe vi vil forvente. Særlig fordi dere er et rikt oljeland, som også tjener penger på denne situasjonen, sier Ahunna Eziakonwa til Bistandsaktuelt.

Eziakonwa, som er på Norges-besøk, er både assisterende generalsekretær i FNs utviklingsprogram (UNDP) og leder for UNDPs Afrika-avdeling. Hun mener det viktigste norske myndigheter kan gjøre nå, er å ikke kutte i bistanden til fattige land.

Ifølge Organisasjonen for Økonomisk Samarbeid i Europa (OECD), kan bistand til flyktninger det første året etter ankomst regnes inn i bistandsbudsjettet. Solberg-regjeringen brukte av disse pengene. På deres vakt var det stort sett syriske flyktninger som kom. Det var færre enn antallet ukrainske flyktninger man antar vil strømme til Norge nå, og mange norske bistandsorganisasjoner har store forventninger til at Støre-regjeringen ikke tar fra bistandspotten når forslaget til revidert statsbudsjett legges fram i morgen. På spørsmål fra Bistandsaktuelt, sier sjefen for UNDPs Afrika-kontor at det ikke er riktig av Norge å ta av bistandsbudsjettet for å hjelpe flyktninger i Norge.

– Det ville overraske om Norge kuttet i bistanden til Afrika nå, sier hun og viser til at Afrika taper på Ukrainakrigen mens Norge tjener på den.

Afrika satt tilbake

Eziakonwa er ansvarlig for «The impact of the Ukraine-war on sustainable development in Africa» en rapport om hvordan Ukraina-krisen påvirker Afrika.

Rapporten, som Bistandsaktuelt har fått eksklusiv tilgang til, påpeker at kontinentet var i ferd med å reise seg etter koronapandemien, men slår samtidig fast at den økonomiske utviklingen i Afrika nå påvirkes svært negativt av Ukrainakrigen.

Prognosene viste at afrikansk eksport ville øke med 8 prosent. Nå ser det ut til at den kun vil øke med 4 prosent. Dette er Afrikas største utfordringer nå, ifølge UNDP:

• Russland og Ukraina er verdens kornkamre, og Afrika får ikke lenger korn derfra
• Russland var verdens nest største eksportør av råolje. Når oljen blir dyrere, blir matproduksjonen dyrere.
• Kunstgjødsel-produksjonen er sterkt rammet. Da det brukes mye brennstoff for å produsere det, og Russland tradisjonelt leverer mye av ingrediensene.

– Den umiddelbare virkningen av Ukraina-krigen er en matkrise. Mange afrikanske land importerer hvete og andre matvarer fra Russland eller Ukraina, sier hun.

FN-toppen var denne uka i Norge for politiske samtaler med krigen i Ukraina som bakteppe. Under besøket traff hun blant annet kronprins Haakon, UD-statssekretær Bjørg Sandkjær, samt flere stortingspolitikere. Eziakonwa understreker at brudd i forsyningskjeden gir en desperat situasjon, og de må lete etter andre steder å kjøpe maten fra. Økt konkurranse fører til at prisene stiger.

Er Afrika avhengig av fossil energi?

Konflikten har allerede ført til 21 prosent økning i prisene på kunstgjødsel. Prisene på importerte matvarer øker så mye at mange ikke har råd til dem, og høye priser på kunstgjødsel vil begrense tilgangen på mat dyrket hjemme.

I en rapport fra Det internasjonale energibyrået (IEA) fra da Russland gikk til angrep på Ukraina, påpekes det at Russland er verdens største eksportør av olje og på andre plass etter Saudi-Arabia når det gjelder råolje. Som følge av at mange land boikotter Russlands olje, er prisene nå skyhøye. Siden krigen startet, har prisene på råolje steget med en firedel og de fleste afrikanske land er svært oljeavhengig, særlig fordi mange innbyggere mangler eller ikke har råd til strøm. Også i UNDP-rapporten pekes det på at Afrika er svært avhengig av fossilt brennstoff. Fordi man trenger bensin til jordbruksmaskiner, til produksjonen av gjødsel og til transport og oppbevaring av mat. Dette presser også prisene opp. I tillegg er inflasjonen drevet i været.

– Ofte går mye av budsjettene i et hushold til å skaffe mat. Men ikke bare blir matvarer dyrere, men transportprisene og levekostnadene går opp. Dette kommer på toppen av de vanskelighetene covid-19 skapte, sier Eziakonwa til Bistandsaktuelt.

Kostandene til matvarer utgjør 57 prosent av en gjennomsnittsfamilies budsjett i Nigeria, 54 prosent i Ghana og 42 prosent i Kamerun, ifølge rapporten.

– På kort sikt blir Afrika nødt til å kjøpe dyr olje og gass andre steder, eventuelt utvinne mer fra oljerike land som Algerie og Nigeria. Da blir det mer forurensing. Men kan krisen være positiv på lang sikt, ved at Afrika utvikler egen teknologi innen sol og vind?

– Det kan ikke skje over natten. I mellomtiden må du gradvis bevege deg i den retningen. Men det som haster er at avanserte land investerer raskt i ulike typer energi. De må investere i gass, men mer og mer i fornybar energi. Det har Afrika mengder av. Det er viktig at overganger blir satt i kontekst, at man ser hvor ulike land står, og hva ulike land har. Slik at de kan gjøre mest mulig ut av det de har på en bærekraftig måte.

– Oljeutvinning vil helt sikkert fortsette på en eller annen måte i noen deler av verden. Men kan man gjøre den mindre forurensende? spør Eziakonwa ettertenksomt.

– Afrika kan produsere mer

– Det er viktig å få land som er hundre prosent avhengige av fossile brennstoff til å gå vekk fra dette. Det må være en vei ut, og den må inkludere andre energiformer som ikke vil la Afrika i stikken. For Afrika må få utvikle seg. Derfor må utvikling av grønnere energi få støtte fra resten av verden, sier hun.

UNDP-rapporten viser at flere land nå vurderer å åpne kulldrevne kraftstasjoner og øke importen av hydrokarbon fra Europa. Ifølge beregninger fra FN utgjør Afrika nå 17 prosent av jordas befolkning, men står bare for fire prosent av verdens klimautslipp.

Eziakonwa mener Afrika må hjelpes, slik at kontinentet kan ta vare på kloden for alle. Hun peker på at det er nok kunnskap om grønn teknologi ute i verden.

– 90 av Afrikas hvete kommer fra Russland. Er det mulig å erstatte dette med andre kornslag Afrika selv produserer?

– Ja. Vi produserer mais og ris for eksempel, sier hun og forteller at flere land allerede har forsket på hvordan de kan erstatte hvete med rotfrukten kassava. Kunnskapen til å ta i bruk flere arter er der. Men siden det var tilgang på relativt billig hvete, var det ikke så mye interesse for å investere i dette.

– Kan Afrika bli mer uavhengig av import av mat fra andre land på grunn av krigen?

– Ja!

UNDPs nestleder nærmest roper svaret ut i rommet.

– På lang sikt kan det bety en dytt i riktig retning, slik at afrikanske land skjønner at man må produsere alternativer. Verden i dag er så sårbar, og kriser kan skje når som helst der forsynings-kjeder blir stengt. Dette er et varsko til Afrika om å utvide produksjonskildene. Det er ingen grunn til at Afrika ikke kan produsere mer.

Hvordan kan vi håndtere ulikhet?

FN-toppen er selv det hun kaller et «krigsbarn», som følge av Nigerias borgerkrig.

– Vi levde på Biafra-siden. Mine formative år ble brukt på å flykte fra våpen og kuler, og det kan ha skjerpet min interesse i å jobbe for fred. Først jobbet jeg med humanitære spørsmål i ti år, men jeg ville forhindre humanitære kriser.

– Det fant jeg i utviklingsbransjen, og det brakte meg til UNDP. Jeg ønsker virkelig å diagnostisere hva som er årsakene til krig og konflikt, og hvordan vi skal håndtere ulikhet. For det driver fram konflikter. Hvordan kan vi skape institusjoner som forhindrer dette? Og hvordan skape rettferdige styringssystemer og motstandsdyktighet og utvikling som tåler kriser?

– Når folk ikke har nok mat, så kan det lede til opprør og konflikter. Du må velge om du vil ha mat på bordet eller sende barna dine på skolen. Det skaper spenninger.

Ahunna Eziakonwa sier det viktigste nå er å motvirke effektene av Ukraina-krigen.

– Flere vil nå gå sultne, og det må være noen midlertidige metoder for at folk, som er hardest rammet, skal få en basislønn. Det kan inkludere kontantstøtte til små og medium-store bedrifter, slik at de kan bygge opp igjen sin virksomhet.

Handel med Afrika mener hun nå er en «lavt-hengende frukt». Eziakonwa sier at man må legge mer til rette for handel mellom land både i Afrika og med land utenfor Afrika. Men hun er bekymret for at afrikanske land vil sette seg i enda dypere gjeld. På grunn av allerede hardt rammede budsjetter vil de være nødt til å ta opp dyre lån.

– Det er urettferdig høye renter, som skyldes overdreven frykt for risiko.

Fordømmer dere Russland?

UNDP-rapporten viser at krigen i Ukraina har ført til at mange land bruker mer penger på militæret. Det internasjonale samfunn må sørge for at det ikke går på bekostning av bistand til global utvikling, heter det.

– Fordømmer UNDP Russlands invasjon av Ukraina?

– FN er en politisk organisasjon. Og UNDP er en utviklingsorganisasjon, så vi har ikke noen politisk rolle. Men FNs generalsekretær var nettopp i regionen. Han gjorde sitt syn og FNs posisjon tydelig for begge sider. Fra FNs perspektiv må det bli slutt på denne konflikten. Det er usunt for verden og for folk som blir rammet.

– Men hvorfor er det så mange afrikanske ledere som ikke vil fordømme Russland i FN?

– De afrikanske landene ønsker ikke å være en del av den politiske polariseringen av verden. Man vil heller ha en mer enhetlig verden. Men landene kan ha forskjellige grunner. Men generelt har man ingen appetitt for en splittet verden.

– Men de er også avhengige av russiske bistand, lån og ikke minst våpen?

– De har ulike interesser. Afrika ønsker relasjoner til mange land. Afrikas behov er så store at…

– De ikke trenger mer trøbbel?

– Ja , og de vil ikke befinne seg i en situasjon der de må velge side, svarer Eziakonwa.

Er to biler lykken?

– Den franske tenkeren Tocqueville har sagt at utsultede mennesker ikke makter å gjøre opprør, men at det oftere blir opprør når folk opplever framskritt og så blir satt tilbake?

– Ja. Derfor ser vi også at demokratiske rettigheter settes tilbake, sier hun og peker mot Sahel – der islamistiske grupper får stadig sterkere fotfeste.

– Folks forventninger har økt fordi de har mer utdanning, har flere kontakter og sammenlikner seg med folk i rikere land. Samtidig får de høre at demokratier også kan virke splittende. Mange land i Afrika har ikke muligheten til å møte folks forventninger. Forventningene går raskere enn økonomiene utvikler seg, sier hun.

Eziakonwa forteller at Zambia avholdt valg i august i fjor. Hun sier at de var demokratiske. Opposisjonen kom til makten, men presidenten hadde lovet for mye før valget. Folket ble skuffet og sinte da han ikke leverte.

– Når forventningene er så store, kan ikke utviklingen gå fort nok. Dette igjen kan føre til sosial uro og føre til at landet igjen blir satt tilbake. Derfor må disse landene støttes når de står i slike demokratiske spagater, understreker hun ivrig.

– Norge er et svært rikt land. Mange har tilgang til to biler, to hytter og har ikke økonomiske bekymringer. Men de er ikke nødvendigvis lykkelige?

– Jeg tror det grunnleggende må være på plass. Men så er det hvordan du skaper verdier basert på det du setter pris på. Afrikanere flest setter stor pris på familieverdier og vil sjelden forsake storfamilien for rikdom. Rikdom må sees i sammenheng med begrepet fellesskap.

Ahunna Eziakonwa forteller at hun selv har erfart hvordan dette fellesskapet fungerer fra egen oppvekst i Nigeria, med mor, far og åtte søsken og stor familie rundt. De fleste av hennes åtte søsken bor fremdeles i Nigeria, men Eziakonwa bor nå i New York, hvor FN har hovedkvarter, med mann og en datter.

– Ordet «utvikling» blir mye diskutert i bistandsbransjen. Kan det oppfattes som vestlig paternalisme? Hvordan definerer du dette begrepet?

– I UNDP har vi alltid snakket om menneskelig utvikling, som handler om flere ting, som frihet og bærekraftig utvikling. Så det er ikke paternalistisk. For alle land trenger bærekraftig utvikling for å få en bedre relasjon til planeten – også Norge. Men jo rikere du er, jo mer må du ta hensyn til klima og miljø. Så vår måte å tenke utvikling på, er sterkt knyttet opp mot FNs bærekraftsmål. De er universelle i sin natur og gjelder alle. De deler oss ikke inn i oss og dem – i underutviklede land og utviklede land – for det er her den paternalistiske tankegangen kommer inn, sier Eziakonwa.