Utfordrer vestlig hegemoni

– Vestens engasjement i Afrika har historisk vært svært spesielt. Når Kina, India og andre land etablerer sterkere relasjoner til Afrika, vil det også påvirke oss. Vi kan ikke lenger ta det for gitt at vi har et særegent historisk ansvar for utviklingen i Afrika, sier Nupi-forsker Øyvind Eggen.

Norsk Utenrikspolitisk Institutt leverte nylig en rapport om Indias engasjement i Afrika. Rapporten er skrevet på oppdrag av Utenriksdepartementet av Eggen og Stein Sundstøl Eriksen, i samarbeid med tre indiske forskere. Forskerne tegnet et bilde av et vestlig hegemoni i Afrika som er i ferd med å slå sprekker. «Nye» land er på banen med friske penger og andre spilleregler enn de gamle bistandsgiverne.

– Dette gir afrikanske land større handlingsrom og frihet til å velge mellom ulike samarbeidspartnere, sier Eggen.

«Nye» bistandsgivere som India og Kina har en annen tilnærming til Afrika enn vestlige bistandsgivere, mer preget av utilslørt egeninteresse og forretningsmessige forhold.

– Det er kanskje litt forstyrrende for oss at dette ser ut til å være ganske populært i Afrika, bemerker Nupi-forskeren. 

Kraftig vekst

«India i Afrika» diskuteres som et nytt fenomen, men handel og migrasjon over det Indiske hav har pågått over hundrevis av år. I moderne tid har India vært en støttespiller for afrikanske frigjøringsbevegelser mot kolonistyret. Likevel har Afrika hatt en relativt marginal plass i indisk politikk og økonomi. Det er i ferd med å forandre seg.

Indias handel med Afrika har blitt syvdoblet siden årtusenskiftet. I 1991 utgjorde handelen mellom India og Afrika en snau milliard dollar. I 2000 hadde handelen vokst til 7,3 milliarder dollar, og i fjor ble varer og tjenester for over 53 milliarder dollar utvekslet over Det indiske hav.

Indias handel med Afrika er bare halvparten av Kinas, som nylig passerte USA som Afrikas største handelspartner. Men avstanden mellom de to asiatiske gigantene blir stadig mindre.

Matsikkerhet

Samtidig har indiske investeringer til kontinentet blitt mer enn nidoblet på syv år. India er den tredje største bidragsyteren til FN-operasjoner i Afrika, og har inngått avtaler om militært samarbeid med Kongo, Mosambik og Madagaskar.

Den økte interessen fra flere framvoksende stormakter tyder på at Afrika er i ferd med å bli stadig viktigere i internasjonal politikk og økonomi, og blir slett ikke «marginalisert», argumenterer rapporten. India er opptatt av sin innflytelse i internasjonale fora, og har funnet gode markeder for sine produkter i Afrikas raskt voksende økonomier. Samtidig er India bekymret for sin framtidige energi- og matsikkerhet. Afrikas eksport til India er dominert av olje og andre naturressurser. Samtidig inkluderer Indias investeringer store oppkjøp og langsiktig leie av afrikansk jordbruksland. 

Ikke-intervensjon

I takt med økt handel og investeringer har også den indiske bistanden til Afrika blitt trappet opp. Den anslås av forskerne til å ligge på 2,5 milliarder dollar, eller i underkant av 15 milliarder norske kroner. Det er bare en tiendel av bistanden fra de vestlige landene. Norge alene ga seks milliarder kroner i bistand til Afrika i fjor.

– Men disse tallene undervurderer virkningen av indisk bistand, ettersom bistanden blir gitt sammen med andre former for engasjement, sier Nupi-forsker Stein Sundstøl Eriksen.

Det er vanskelig å gi en presis sammenlikning med vestlig bistand, ettersom Indias statistikk skiller seg fra OECDs standarder. Mens vestlig bistand ofte er knyttet til betingelser om å endre samfunnet i retninger Vesten synes er bra, står prinsippet om «ikke-intervensjon» sterkt i indisk utenrikspolitikk. Inderne ønsker ikke å legge seg opp i andre lands interne affærer. Dermed kan økt indisk bistand bidra til å styrke eksisterende regimer i Afrika, enten det er med positivt eller negativt fortegn.

– Framveksten av India, Kina og andre land som bistandsgivere vil innebære at OECD-landenes hegemoni blir svekket, sier Eggen.

Sudan er den største mottakeren av indisk bistand i Afrika, fulgt av Etiopia og Ghana. Rapporten finner liten grad av overlapp mellom norsk og indisk bistand.