Flere blir jord-mødre, færre mødre dør

Da Bistandsaktuelt møtte henne i Somaliland i 2016, hadde den 21 år gamle studenten nettopp behandlet en «pasient» ved Edna Adan University Hospital i Hargeisa. Pasienten var i virkeligheten en dukke, som Adem og resten av klassevenninene hennes øvde på.

Alle skulle de utdanne seg til å bli jordmødre i et land med skremmende høy barne- og mødredødelighet. Et land der de færreste vet hva en jordmor er, og hvor mødrehelse oftest er overlatt til lokale fødselshjelpere og eldgamle tradisjoner.

Takket være utdanningen ved Edna Adan University Hospital er dette i ferd med å endre seg. I 2002 var det bare ti jordmødre i hele Somaliland. Da Bistandsaktuelt var på besøk, hadde tallet økt til 300.

Denne utviklingen gjenspeiler en global trend. Siden 1990 er mødredødeligheten i verden nesten halvert, og en av de viktigste årsakene er utdanning av helsepersonell.

Derfor dør kvinner

Hver dag dør 830 kvinner i barsel, ifølge WHO. De fleste blør ihjel som følge av komplikasjoner under fødselen, andre dør av infeksjoner etter å ha født i uhygieniske omgivelser. Eller de dør av svangerskapsforgiftning, en tilstand som kan forårsake livsfarlige kramper.

Mange kvinner dør også etter utrygge illegale aborter. Siden abort fortsatt er forbudt i mange land, oppsøker mange jenter ukvalifisert helsepersonell for å utføre det risikofylte inngrepet. Eller de tar saken i egne hender.

Årlig behandles sju millioner kvinner for abortrelaterte skader, ifølge Guttmacher Institute. 30 000 av dem overlever ikke.

Lyspunkt

Mange av dødsfallene knyttet til svangerskap kunne vært unngått om en lege, jordmor eller sykepleier hadde vært til stede under fødselen. Men fortsatt kommer så mange som ett av fire barn til verden uten tilsyn av kvalifisert helsepersonell. Så godt som alle disse barna blir født i utviklingsland.

Problemet er størst på landsbygda. Og aller størst er det på landsbygda i Sentral-Afrika, hvor bare tre av ti føder med helsepersonell til stede.

Men heldigvis blir det færre usikre fødsler for hvert år. Samtidig får stadig flere kvinner profesjonell oppfølging både før og etter barnet kommer til verden. I Latin-Amerika og Karibia får nesten alle gravide oppfølging fire ganger eller mer i løpet av svangerskapet, ifølge en FN-rapport fra 2015.

Dessuten har antallet barn født av jenter mellom 15 og 19 år gått betydelig ned de siste tjue årene. Svangerskap i ung alder gir økt risiko for helseskader hos mor og barn. Fistula, som fredsprisvinneren Denis Mukwege er kjent for å behandle, er en av de alvorlige komplikasjonene for unge mødre.

Ett av landene som har spesielt gode resultater i kampen mot mødredødelighet, er Nepal. Her har myndighetene økt helsebudsjettet og satset på familieplanlegging og mødreprogrammer. Samtidig har kvinners utdanningsnivå og yrkesdeltagelse økt.

Også antall dødsfall i forbindelse med aborter har gått ned. Det skyldes blant annet at mange land har liberalisert abortlovene og gjort det lettere å utføre trygge legale aborter. Det kan blant annet skje ved hjelp av medikamenter.

Misoprostol og mifepristone er to kjente medikamenter som kan brukes i kombinasjon til å framprovosere et svangerskapsavbrudd.

Kjemper mot kjønnslemlestelse

Da Bistandsaktuelt besøkte sykehuset i Somaliland, var den blivende jordmoren Mariam Farah Adem særlig opptatt av å bekjempe kjønnslemlestelse. I hjemlandet hennes er dette en av de virkelig store utfordringene i kampen for bedre mødrehelse.

Selv var hun krystallklar på hva hun skulle gjøre om hun en gang ble mor.

– Om jeg får egne barn – Insha Allah – skal de ikke omskjæres, fordi det er ekstremt skadelig, sier hun.