Unicef-rapport:
I Afrika vil det ta 200 år å utrydde barneekteskap, i Sør-Asia 55 år
Arbeidet mot barneekteskap i verden sliter i motbakke, framgår det av en Unicef-rapport publisert onsdag. Mens Sør-Asia gjør framskritt, går det feil vei i en del afrikanske land. Unicef mener regjeringens utdanningskutt virker negativt.
– Alle former for barneekteskap representerer en fare for barn. Barneekteskap stjeler jenters barndom, liv og helse. Barns viktigste jobb er å være barn – leke, lære og realisere sitt potensial. Denne muligheten mister stadig flere, og det haster derfor å få plass mer hjelp i landene hvor barn er mest utsatt, sier direktør for barns rettigheter i Unicef Norge, Kristin Oudmayer.
Hun viser til at jenter som gifter seg før de er 18 år, er mer utsatt for vold i hjemmet og at mange må slutte på skolen.
Forskning på området viser også at barnebruder ofte blir gravide tidlig. Risikoen for komplikasjoner under graviditeten og selve fødselen er stor, både for mødrene og barna som blir født.
Norge har tidligere nytt stor anerkjennelse som forkjemper for særlig jenters rett til utdanning. Derfor er det både svært alvorlig og nedslående at Norge de siste to årene har kuttet dramatisk i utdanningsstøtten.
– Å bli giftet bort som barn gjør også at mange blir isolert fra familien og vennene de hadde før. Dette er barn som blir fratatt retten til skolegang, helse og en trygg fremtid, og som senere vil ha store utfordringer knyttet til å ta igjen tapt læring og utvikling, sier Oudmayer.
Sør-Asia og Afrika har flest
Her er noen hovedpunkter fra Unicefs ferske rapport om barneekteskap:
- I verden finnes det i dag 640
millioner kvinner og jenter som har giftet seg mens de ennå var barn.
- Sør-Asia er regionen med flest barneekteskap, Afrika sør for Sahara har nest flest.
- I Afrika vil det trolig ta 200 år før barneekteskap er utryddet, i Sør-Asia 55 år.
- Globalt inngås det hvert år tolv millioner barneekteskap, ifølge Unicefs anslag. Selv om det er framskritt å spore, går det generelt for sakte – og i noen regioner og enkeltland er det til og med stagnasjon og tilbakegang.
Andelen unge kvinner som har giftet seg som barn, har gått ned fra 21 til 19 prosent siden de siste anslagene ble gjort for fem år siden.
Til tross for fremgang vil det likevel være helt umulig å utrydde den skadelige skikken innen 2030, slik FNs bærekraftsmål har hatt som ambisjon. Da måtte utviklingen ha gått 20 ganger raskere.
India: en tredjedel av alle barneekteskap
Det folkerike Sør-Asia står for nær halvparten (45 prosent) av verdens barneekteskap. Her blir en av fire kvinner giftet bort før de har fylt 18 år. Samtidig er det den regionen der arbeidet mot barneekteskap har best resultater.
Selv om India i flere tiår har kunnet rapportere betydelige og raske framskritt, har landet – med verdens største befolkning – fortsatt rundt en tredjedel av verdens barnebruder.
Afrika sør for Sahara har 20 prosent av verdens barneekteskap. Økt fattigdom i kjølvannet av økonomiske kriser samt rask befolkningsvekst er årsaker til at arbeidet er vanskelig. I noen land øker antallet barnebruder, en motsatt utvikling av de fleste andre regioner i verden.
Også i Latin-Amerika og Karibia er det kun svært langsom framgang å spore. Det samme gjelder også Midøsten og Nord-Afrika, Øst-Europa og Sentral-Asia der den tidligere positive framgangen har stagnert.
– Én munn mindre å mette
I rapporten trekkes koronapandemien fram som hovedårsak til at den tidligere positive utviklingen er bremset eller har stagnert. Fattigdom og sviktende inntekter i familiene, ekstremvær (som tørke) og skolefravær er andre faktorer som øker antallet barneekteskap.
– I rapporten står det at Afrika er 200 år fra å nå målet. Hvorfor går det så sakte?
– Kampen mot barneekteskap er også en kamp mot fattigdomsbekjempelse. Tørke og konflikter rammer de fattigste hardest, og tvinger familier til å ta umenneskelige valg. Å gifte bort barnet sitt betyr én munn mindre å mette, og kan være det som redder resten av familien.
Unicef-direktøren viser til at Afrikas Horn nå opplever den verste sultkatastrofen på 40 år, i tillegg til at kontinentet også er rammet av pandemiens konsekvenser.
– Langvarig tørke, langvarige og økende konflikter i flere områder, rask befolkningsvekst og lite tilgang på mat gjør arbeidet med å forhindre barneekteskap vanskeligere. I flere områder ser vi dessverre en markant økning i antall barneekteskap, sier hun.
Lokale skolekomiteer fronter saken
Oudmayer forteller at Unicef blant annet støtter lokale skolekomitéer som bidrar til å øke bevisstheten om farene ved barneekteskap og viktigheten av å bli på skolen.
– Disse henviser også saker om sårbare jenter som blir tvunget til barneekteskap eller allerede er gift, til lokale myndigheter slik at de kan gripe inn. Unicef jobber tett med de regionale myndighetene over hele landet og bidrar med økonomisk og faglig støtte for å få slutt på barneekteskap, sier hun.
Barnerettighetsdirektøren understreker at det aller viktigste tiltaket er å få barna til skolen og holde dem i et utdanningsløp.
– Nedslående norsk skolekutt
– Hva kan internasjonal bistand bidra med i dette arbeidet?
– Vi har bevist gjennom flere år at arbeid for å redusere barneekteskap ér mulig – og at utdanning er nøkkelen i dette arbeidet. Det krever langvarig og forutsigbar støtte til utdanningsprogrammer for særlig utsatte jenter og familier.
– Gjør Norge nok?
– Norge har tidligere nytt stor anerkjennelse som forkjemper for særlig jenters rett til utdanning. Derfor er det både svært alvorlig og nedslående at Norge de siste to årene har kuttet dramatisk i utdanningsstøtten både til Unicef og Det globale utdanningsfondet (GPE).
