Unge om valg i Afrika: – Man har lite man skulle ha sagt

– Hvis du ser på parlamentet vårt, er det fullt av gamle mennesker. Hvis du ser på regjeringen vår, er den full av gamle mennesker, sier menneskerettighetsforkjemperen Lúcia da Silveira fra Angola.

Det vil antakeligvis ikke endres etter dagens valg, hvor favorittene til å bli ny president etter valget er sittende president João Lourenço (68) og opposisjonslederen Adalberto Costa Júnior (60).

– Du kan ikke være leder for ungdommen når du er over 60 år, da forstår du ikke hva ungdommen går igjennom, mener da Silveira.

– Ikke snakk om politikk

60 prosent av Angolas befolkning er under 24 år. Men likevel er altså begge favorittene til å bli president over 60 år.

Da Silveira tror grunnene til det er at eldre politikere har flere kontakter, at unge ikke respekteres og at unge fortelles at det kan være farlig å engasjere seg politisk.

– Eldre kan si til ungdommene: «Ikke snakk om politikk, da kan ting skje med dere», sier aktivisten.

Hun påpeker også at aldersgrensen for å bli president er 35 år, og at mange av dagens politikere er folk som tok del i uavhengighetskampen eller er barn av disse.

– Om du har kontakter får du en plass ved bordet, sier da Silveira, og legger til at uavhengig av hvem som vinner, må de jobbe for å inkludere ungdommene.

Stemmer teller, men ressurser avgjør i Kenya

I Kenya var det akkurat valg, og også her var de to favorittene i presidentvalget politiske travere på 55 og 77 år.

Det viser at det er enklere å vinne om du er rik og eldre, mener Geoffrey Ajiki, som leder demokratikampanjen Know Your Leader og jobber for investeringsselskapet Acini Capital i Kenya.

– Valgkampanjene er veldig dyre og det kreves millioner av shilling for å bli valgt. Hvis du ikke er rik, har du ikke sjanse, sier han.

Ajiki ser på de dyre valgkampanjene som et hinder for demokratiet.

– Eldre mennesker, spesielt de som tidligere har hatt politisk makt, har blitt rike og har råd til å betale for de dyre valgkampanjene, sier han.

Kenyanerens utsagn kan minne om statsviteren Stein Rokkan sitt berømte sitat: «Stemmer teller, men ressurser avgjør».

Og ressurser er nettopp det unge politikere mangler, men eldre ofte har.

– De konkurrerer ikke med politikk eller ideer, men med hvilken folkegruppe de tilhører og rikdom, sier Ajiki.

– Som ung har man lite man skulle ha sagt

Svenskeritreeren Jonas Tesfu leder Pangea Accelerator, hvor han jobber med 200 startup-bedrifter i Afrika.

Han mener at unge mangler muligheter til politisk deltagelse, ikke bare i Kenya eller Angola, men på store deler av det afrikanske kontinentet.

– Som ung i Afrika, har man lite man skulle ha sagt. Kulturelt er de eldre regnet for å være smartere og man har også mer tillit til dem. I tillegg har ikke unge det samme nettverket og ressursene som eldre, sier han.

Selv bor Jonas Tesfu delvis i Norge, men tilbringer cirka 75 prosent av året i Kenya. Han mener at det er et problem at de kenyanske politikerne ikke representerer landets unge.

Tesfu er heller ikke overbevist om at Ruto (55), som er utropt til vinner av det omstridte presidentvalget, faktisk vil jobbe for å få unge kenyanere i arbeid slik han har lovet om han fremdeles blir Kenyas president etter rettsaken i landets høyesterett.

Ifølge ham er Ruto nemlig en del av eliten, selv om han i valgkampen prøvde å fremstå som en del av folket, og la vekt på at han tidligere jobbet på en hønsegård.

– Ruto skremmer meg fordi han har vært visepresident i nesten ti år, men jeg vet ikke hva han har gjort i løpet av de årene, sier han, og legger til:

– Han er ikke riktig mann til å ta tak i utfordringene i Kenya, som korrupsjon. Han har ikke klart å løse de som visepresident, og jeg tror heller ikke at han klarer det som president.