– Jeg angrer på at jeg sluttet på skolen så tidlig

Peshani Kaunda (29) var den nest yngste i en søskenflokk på åtte. Allerede som seksåring begynte han å arbeide på en tobakksgård, hvor foreldrene var ansatt som forpaktere. Da han var femten droppet han ut av skolen og ble tobakksdyrker på heltid.

– Jeg begynte med jordbruk da jeg var svært ung. Men før det hadde jeg jo lært mye av å arbeide sammen med foreldrene mine, som også var bønder, forteller trebarnsfaren.

I år har Kaunda høstet 20 baller á 90 kilo med tobakk, som han har solgt på auksjonshuset i hovedstaden Lilongwe, hvor Bistandsaktuelt treffer han. Kaunda sier tobakken hans ble solgt for snaut 25 kroner per kilo. Siden han begynte som bonde har han bygd to hus og har 17 kuer og seks geiter, som gjør han til en relativt velstående mann i landsbyen Chikungwa, sentralt i Malawi.

– Men jeg angrer på at jeg sluttet på skolen så tidlig. Noen av klassekameratene mine har det bedre nå, fordi de fortsatte skolegangen. Det er bra å jobbe med jorda, men på skolen får man jo kunnskap som også er bra i jordbruket, sier Kaunda.

Han er en av mange som har vært barnearbeidere i tobakksproduksjonen. Og det er fortsatt mange som han i Malawi, i ulike sektorer. De fleste barnearbeiderne er innen jordbruket, og særlig i tobakks- og teproduksjon. Kaunda sier han ikke ønsker at hans egne tre barn skal slutte på skolen og begynne med jordbruk tidlig.

Tobakk er en av Malawis viktigste kilder til utenlandsk valuta, og står for 58 prosent av eksportinntektene, mens te står for vel 5 prosent, ifølge offisiell statistikk.

Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) anslår at 1,7 millioner barn mellom 5 og 13 år i Malawi er i barnearbeid, og mer enn 400 000 mellom 14 og 17 år, som til sammen gir nesten 2,1 millioner barnearbeidere fra 5 til 17 år. Ifølge en fersk studie fra USAs Bureau of International Labor Affairs (ILAB) arbeider snaut 68 prosent av barnearbeidere mellom 5 og 14 i jordbruket, i hovedsak på gårdsbruk, 1,4 prosent i industri og snaut 31 prosent i tjenesteyting, som gatesalg, tigging og husarbeid.

Drevet av fattigdom

Malawi er et av Afrikas fattigste land. Over halvparten av befolkningen på 18,7 millioner lever i fattigdom, og 21,5 prosent i ekstrem fattigdom, ifølge National Statistical Office (NSO).

– Fattigdom er en av grunnene til barnearbeid i Malawi, sier Princewell Pendame, leder for småbrukerlaget for te-dyrkere. Mange familier er fattige, og barna settes i arbeid på gårdsbrukene for å bidra til at familien overlever økonomisk, sier han.

Pendame er selv te-bonde og eier åtte hektar land i Thyolo-distriktet sør i landet. Barnearbeid må motarbeides på alle måter, sier han, og legger til at det for tiden ikke eksisterer barnearbeid i te-industrien.

De viktigste te-distriktene er Thyolo, Phalombe, Chiradzulu og Mulanje i sør, samt Nkhata Bay district i nord. Tobakk dyrkes i hovedsak sentralt i landet.

– Vi har 21 500 bønder som tilhører forskjellige kooperativer. Alle er klar over risikoen ved å ansette barn for å jobbe, enten det dreier seg om te eller kaffe, sier Pendame.

Han gjentar at det nå ikke er noen barn er arbeidere på te-plantasjer.

Også tobakksindustrien har jobbet hardt for å få slutt på barnearbeid, og det er nå svært få rapporterte tilfeller, hevder Graham Kunimba, daglig leder for tobakkssalg ved Lilongwe Auction Floors.

– Bøndene er klar over at det er forbudt og straffbart å ansette barn til å arbeide i jordbruket. De risikerer også at tobakken deres ikke kan selges, dersom det viser seg at det er barnearbeid involvert i produksjonen, sier Kunimba til Bistandsaktuelt.

Innsats mot barnearbeid

FNs arbeidsorganisasjon ILO har spilt en sentral rolle som støttespiller for Malawi i kampen mot barnearbeid. I 2020 undertegnet Tea Association of Malawi en toårs avtale med ILO for å sikre at barnearbeid er totalt eliminert innen 2030, i tråd med FNs bærekraftsmål 8.7.

I 2021 lanserte Den afrikanske union, med støtte fra ILO, det internasjonale året for eliminering av barnearbeid. George Okutho, ILOs landdirektør for Zambia, Malawi og Mosambik, sa under lanseringen at framskrittene som gjøres må holdes ved like.

Arbeidsminister Vera Kamtukule opplyste i forrige måned at regjeringen er på god vei til å få slutt på forpaktingssystemet innen tobakksdyrkingen, som bidrar til barnearbeid. I dette systemet bruker forpakterne som arbeider på tobakksfarmene barna sine til å hjelpe seg i arbeidet, så det skal gå fortere unna. Kamtukule sier regjeringen har laget en ny nasjonal handlingsplan mot barnearbeid, som skal hjelpe regjeringen og andre interessenter i arbeidet med å eliminere barnearbeid.

Behov for juridisk rammeverk

Forpaktersystemet i tobakksproduksjonen skal oppheves og er i ferd med å erstattes av et nytt system der tobakkselskapene inngår kontrakt med bønder i tobakksproduksjonen.

– Med en slik kontrakt er det ingen mulighet for at tobakksdyrkeren kan bruke barna sine på gården. Landbruksteknikere følger alltid med på gårdene, at de drives i samsvar med lover og reguleringer, sier Kunimba ved Lilongwe Auction Floors.

En rapport fra Bureau of International Labor Affairs publisert i 2020 sier Malawi «mangler et spesifikt juridisk rammeverk for forpaktersystemet, som ofte brukes i tobakksproduksjonen, og som gjør barn sårbare for de verste former for barnearbeid».

Rapporten klandrer regjeringen for manglende håndheving av eksisterende lover for å beskytte barn. Men arbeidsdepartementet hevder at arbeid er godt i gang for å sikre at det blir slutt på alt barnearbeid innen 2030.

Det gjenstår å se om regjeringen klarer å innfri løftet, all den tid fattigdom er den viktigste driveren for barnearbeid. Å få slutt på fattigdommen er nøkkelen til også å få slutt på barnearbeidet, men hvordan dette skal gjøres er fortsatt et uløst problem. Det er fortsatt mange barnearbeidere i forskjellig sektorer, og kampen for å få slutt på denne forbannelsen fortsetter.

– Barn skal gå på skolen

Doreen Kamwana (57) sier det nå er umulig for te-bønder å bruke barnearbeidere.

– Vi har lover og reguleringer som ikke tillater noen å ansette barn for å hjelpe dem på farmene. De som bryter disse lovene vil ikke få solgt teen sin, eller bli utestengt fra teproduksjon, sier te-bonden som har jobbet med te-plukking siden 2005.

I landsbyene jobber de også for å hindre at barn blir ansatt som hushjelper eller tjenestegutter, og de som blir avslørt blir anmeldt til politiet, legger hun til.

– Barn skal gå på skolen og ikke arbeide på jordene, sier hun.

Den 73 år gamle sjubarnsfaren Shombe Kamwendo sier det helt til slutten av 1990-årene var vanskelig å hindre barnearbeid på te-plantasjene.

– Det var kraftig motstand fra bøndene mot å slutte med barnearbeid på gårdene. Men etter mange møter og mye påvirkningsarbeid fra regjeringen, landsbyledere og organisasjoner begynte vi å akseptere at det var galt å bruke barn i arbeidet, sier han.

En rekke framstøt er blitt gjort for å få slutt på barnearbeid, og det virker. Men det er vanskelig å få eliminert det fullstendig, sier Kamwendo.

Tobakksbonden Aliyere Chimombo (42) er enig med Kamwendo i at barnearbeidet er blitt redusert, men at det var vanlig på jordene inntil rundt et tiår siden.

– Mange droppet ut av skolen fordi de heller arbeidet i landbruket og tjente penger. Å gå på skolen var bortkastet tid for dem. Når de tenkte at de etter innhøstingen kunne ha kontanter i lomma var nok det mer forlokkende, sier Chimombo.