Sement-gründer Dangote og seks andre super-rike afrikanere har nå mer å rutte med enn Afrikas 700 millioner fattigste

52 milliarder dollar. 

Det er den samlede, svimlende formuen til Afrikas syv rikeste menn.

Disse syv har mer å rutte med enn det kontinentets 700 millioner fattigste til sammen har i sine lommebøker, ifølge en ny Oxfam-rapport om ulikhet.

Rapporten «Inequality Inc.», publisert i forbindelse med årets World Economic Forum i Davos, finner også at syv av verdens ti største selskaper, noen med betydelig tilstedeværelse i Afrika, har en milliardær som direktør eller hovedaksjonær. 

Disse selskapene er verdt vel 10 milliarder dollar, eller nesten fire ganger samlet bruttonasjonalprodukt (BNP) for alle afrikanske land, ifølge rapporten.

– De super-rike favoriseres

Oxfam påpeker at skillet mellom fattige og rike globalt har økt, igjen. 

For mens formuene til verdens fem rikeste menn i 2020 var på vel 4000 milliarder kroner, var de samme mennene i fjor gode for nær 9000 milliarder kroner.

Ved hjelp av data fra forskningsinstitusjonen Wealth X og Forbes, fastslår Oxfam at den samlede formuen til de fem rikeste i verden – Elon Musk, Bernard Arnault, Jeff Bezos, Larry Ellison og Mark Zuckerberg – har økt med 464 milliarder dollar de tre siste årene.

I den samme perioden som disse økte sin samlede formue med 114 prosent, ble nesten fem milliarder mennesker – over halve jordas befolkning – fattigere.

Ifølge Forbes er Afrikas syv rikeste, i rekkefølge, Aliko Dangote, Johann Rupert og hans familie, Nicky Oppenheimer og hans familie, Abdulsamad Rabiu, Nassef Sawaris, Mike Adenunga og Issab Rebrab.

– Mens ulike regjeringer på hele kontinentet sliter med å tilby viktige offentlige tjenester som utdanning eller helsetjenester, favoriserer våre økonomier de super-rike, sier Oxfams Afrika-direktør Fati N'zi-Hassane i en pressemelding.  

Hun mener myndighetene i en rekke afrikanske land må sikre at selskaper «slutter å presse arbeidere» og «unnviker å betale skatt» i sin søken etter massive fortjenester. 

– Om disse selskapene ikke kontrolleres bedre, vil de fortsette å bidra til at ulikhetsgapet utvides ytterligere, sier N'zi-Hassane.

Margin på 45 prosent, skatt på 1 prosent

Rapporten trekker fram eksempler fra Nigeria og Kenya, samt at Sør-Afrika nå er det landet i verden med størst forskjeller:

• Sør-Afrikas milliardærer har økt sin samlede formue med en tredjedel siden 2020, mens de fattigste har blitt fattigere. Landets fire rikeste har eiendeler tilsvarende de 60 prosent fattigste i befolkningen – 36 millioner mennesker.
• De 125 rikeste kenyanerne har mer enn dobbelt så mye i formue som de 27 millioner fattigste i det øst-afrikanske landet. Den rikeste 1-prosenten i befolkningen eier vel 57 prosent av landets totale økonomiske formue.
  
• Afrikas rikeste, Aliko Dangote, har nå mer i formue enn den samlede formuen til Nigerias 109 millioner fattigste. Dangote Cement har hatt blant verdens høyeste fortjenestemarginer på sement (45 prosent), men betaler bare 1 prosent i skatt.

Aggressiv skatteplanlegging og misbruk av skatteparadiser har resultert i lave skattesatser, ofte ned mot null, heter det i rapporten som påpeker hvordan selskapers «krig mot beskatning» har bidratt til at den effektive selskapsskatte-satsen i en rekke afrikanske land har falt med omtrent en tredjedel de siste tiårene. 

Regjeringer verden over, men særlig i utviklingsland, er på den måten fratatt milliarder i skatteinntekter som kunne vært brukt til å redusere ulikheter og fattigdommen, påpeker Oxfam, som mener å ha beviser for at afrikanske land anslagsvis taper 200 milliarder dollar årlig på grunn av ulike selskapers skatteunndragelse.

En formueskatt for afrikanske millionærer og milliardærer, med en rate på 2 prosent på nettoformuer over 5 millioner dollar, på 3 prosent på formuer over 50 millioner dollar og på 5 prosent på formuer over en milliard dollar, kan ifølge Oxfams beregninger generere 12 milliarder dollar årlig – nesten nok til å betale for det FN beregnet at kostnadene for å dekke alle de humanitære behovene i østlige og sørlige Afrika i fjor.

Hver skattekrone som unndras er en sykepleier som ikke kan ansettes eller en skole som ikke kan bygges, mener Oxfam og får støtte av Kirkens Nødhjelps generalsekretær.

– Vi må få på plass en internasjonal skattlegging som treffer de med mest penger og som sikrer at selskaper betaler skatt der de skal. Et sted å begynne er ved en global skattereform. Utviklingsland, med afrikanske land i spissen, har bedt om en internasjonal skattekonvensjon i FN. Vi oppfordrer den norske regjeringen til å støtte helhjertet opp om dette kravet, sier Dagfinn Høybråten til NTB.

– Trengs ingen magi for et mer likestilt Afrika

Samtidig med at noe få tjener mer, jobber arbeidere lengre dager for mindre lønn: 

«Lønningene til nesten 800 millioner arbeidere har ikke klart å holde tritt med inflasjonen», heter det i rapporten, som påpeker at årene siden starten av pandemien har vært ekstremt krevende for de aller fleste mennesker på kloden. 

Men for de fattigste har hverdagen vært brutal, ifølge Oxfam som mener 2020-tallet ligger an til å kunne bli betegnet som et ulikhetens tiår når historiebøker skrives. 

Ettervirkningene av koronapandemien, i kombinasjon med en lang rekke konflikter, samt akselererende klimaendringer, har bidratt til å bremse den positive utviklings-spiralen verden var inne i etter årtusenskiftet. For fattigdommen i de fattigste landene er nå høyere enn den var i 2019. I kombinasjon med global prisstigning, betyr det at hundrevis av millioner nå sliter med å få inntektene til å strekke til.

Med dagens utvikling og det rådende økonomiske landskapet, har Oxfam regnet ut at det vil ta 229 år å sikre at antallet mennesker som lever under Verdensbankens fattigdomsgrense på 6,85 dollar dagen reduseres til null.

– Det trengs ingen magi for å skape et mer likestilt Afrika. Afrikanske lands myndigheter må bare gjøre jobben sin. De må legge ned «den åpne baren» for ressursplyndring, bryte opp monopoler, skattlegge de superrike og bruke disse ressursene til å investere i ulikhetsbrytende politikk, sier Fati N'zi-Hassane.