50 år med korrupt styre: – Vi vil ha endring!

Den sittende presidenten João Lourenço (68) og regjeringspartiet MPLA (Folkebevegelsen for Angolas frigjøring) ventes å få hard konkurranse under dagens valg i Angola.

Opposisjonskandidaten Adalberto Costa Junior (60) har nemlig stormet frem på meningsmålingene den siste tiden. Han er leder for opposisjonspartiet Unita (Nasjonal union for total uavhengighet for Angola), som med bred støtte fra andre partier, sivilsamfunnet og venstresiden er Lourenços viktigste og eneste reelle rival.

– For hvert valg og hvert år som går, blir det stadig mer opplagt for den angolanske befolkningen at den regjeringen som har sittet ved makten i snart 50 år, ikke klarer å endre landet i en retning som folk flest trenger og har behov for, sier seniorforsker og analytiker Vegard Bye på telefon fra Angola, der han for tiden leder forskningsprosjekt.

Store forskjeller

Etter at den nesten 30 år lange borgerkrigen mellom MPLA og Unita tok slutt i 2002, opplevde Angola en oljeboom som sørget for rask økonomisk vekst og urbanisering, parallellt med en kraftig befolkningsvekst. Men rikdommen falt bare en liten del av befolkningen til gode, og mesteparten av befolkningen lever fortsatt i fattigdom.

Og det er svært store forskjeller – ikke minst mellom by og land, ifølge landrådgiver for Angola i Kirkens Nødhjelp, Bjørnar Lemvik.

– Vi ser en svært ujevn fordeling av ressurser og velstand. Særlig på landsbygda ser man en desperat fattigdom lik den man ser også andre steder sør for Sahara. Det er nok en av de største utfordringene regjeringen og makthaverne står overfor, sier Lemvik.

Etter borgerkrigen ble rikdommen konsentrert rundt en liten elite med tette bånd til regjeringspartiet og tidligere president José Eduardo dos Santos, som gikk av i 2017 etter å ha styrt landet med korrupt jernhånd i 38 år.

Folk var derfor håpefulle da João Lourenço tok over stafettpinnen samme år, selv om også han kom fra regjeringspartiet MPLA.

Og det begynte bra, forteller seniorforsker Vegard Bye.

– Han fikk satt i gang rettsprosesser mot mange av dos Santos’ familiemedlemmer, som er anklaget for korrupsjon i multimilliardklassen. Men dessverre er han fanget av tyngdeloven internt i MPLA, sier Bye.

På de fem årene 68 år gamle Lourenço har sittet ved makten, har han ikke lyktes i å bedre situasjonen for Angolas om lag 33 millioner innbyggerne. Millioner av mennesker lever fortsatt i matusikkerhet og ytterligere flere står i fare for å miste sine levebrød som følge av langvarig tørke sør i landet.

– Lourenço har ikke fått til noe av det folk hadde håp om, og nå har tålmodigheten tatt slutt for en stadig større del av befolkningen, særlig de unge. Omkvedet er: «Vi vil ha endring». Spørsmålet er hvor mange som gidder å stemme i et valg de tror blir avgjort ved juks, sier Bye.

Minnet om en borgerkrig

Angola er et av landene i verden med raskest befolkningsvekst, og som i mange andre afrikanske land har oljenasjonen en svært ung befolkning. Mer enn 60 prosent av landets innbyggere er under 24 år.

Det er dermed en av de yngste befolkningene på det afrikanske kontinentet.

Og det er nettopp Angolas unge velgere som kan føre til at det nå kan bli snakk om det første regjeringsskiftet på nesten 50 år.

For heller ikke i Angola har koronapandemien og krigen i Ukraina gått upåvirket hen. Lave oljepriser og økonomiske nedgangstider har blant annet ført til jobbmangel og mange av landets unge er desillusjonerte med tanke på egen fremtid.

Årets valg er det første valget der unge voksne som er blitt født etter borgerkrigen, har mulighet til å stemme, påpeker Lemvik i Kirkens Nødhjelp. Mange av dem har også et helt annet syn på land og regjering enn sine foreldre.

– De har ikke nødvendigvis samme nærhet til det enorme nasjonale traumet som borgerkrigen er – og var – for veldig mange, og er derfor opptatt av andre typer saker, sier Lemvik, som opplever at mange unge bryr seg om valget.

– Mange støtter opposisjonen og mener landet trenger en ny retning. For dem er det klassiske saker, slik som fremtid og økonomi, som engasjerer. Som ulikhet, utdanning, arbeidsledighet og bedre levekår.

Stadig flere unge mener det er MPLA og partiets korrupte natur som har skyld i situasjonen landet befinner seg i, og dermed også det største hinderet for Angolas utvikling. Mye står altså på spill for den sittende presidenten om den unge befolkningen får det som de vil.

Utfordreren

Syv partier kjemper nå om de 220 setene i nasjonalforsamlingen. Men den reelle maktkampen står mellom det regjerende MPLA og president Lourenço på den ene siden, og opposisjonspartiet Unita og deres presidentkandidat Adalberto Costa Junior på den andre.

– Den viktigste forskjellen mellom de to er at Unita vil løse opp ettpartistaten som i praksis eksisterer i Angola i dag, og skille parti fra stat. Costa Junior sier at hvis han blir valgt, vil han gå av som partileder fordi han vil være president for hele folket, sier Vegard Bye.

Og det er særlig Costa Juniors lovnader om et mer åpent, demokratisk system med en bedre maktfordeling mellom de statlige institusjonene, hvor presidenten skal underlegges større kontroll fra parlamentet, som særlig skiller opposisjonspartiet Unita fra det regjerende MPLA, mener Bye.

Costa Junior har ligget foran på mange av meningsmålingene i forkant av valget, ifølge den tyske avisen Deutsche Welle. Mye grunnet sine gode taleevner, men også fordi han er en dyktig kandidat.

– Og ved Unitas siste valgmøte var det kjempestemning og et optimistisk budskap om at de skal klare å vinne denne gangen – og å få reformert staten, forteller Bye.

Demokrati med begrensninger

Men selv om optimismen er stor, er det lite som tyder på at dagens valg kommer til å ende med regjeringsskifte.

– MPLA har kontroll over de viktigste mediene, valgkommisjonen og statlige institusjoner, så det er vanskelig å se for seg at de vil gjennomføre et fritt valg, sier Bye.

Ifølge Bye regnes det med at om lag to millioner døde ikke er fjernet fra manntallet, og at opposisjonen har kommet med en rekke krav om mer åpenhet og kontroll av valglokalene og i rapporteringen av resultatene inn til valgkommisjonen. Men det har ennå ikke skjedd.

I tillegg er det svært få valgobservatører på plass, og hverken FN eller EU er til stede, sier Bye.

– De fleste er enige om at Unita ville vunnet ved fritt valg, i hvert fall om de får de unge til å gå til valgurnene, sier han.

Det tror også sosiologiprofessor Paulo Ingles (49) ved Jean Piaget-universitetet i Angola.

Han forteller at opposisjonen ikke har sluppet til i noen av de statlige mediene i forkant av valget, og at de har måttet ty til sosiale medier for å drive valgkamp.

Selv går han til valgurnen med et ørlite håp om endring,

– Det er klart jeg ønsker at landet skal endre kurs, om så bare for å se hvordan Angola kan utvikle seg dersom vi får en ny regjering. Kanskje blir det bedre, kanskje blir det verre. Det vet vi ikke før vi har prøvd, sier Ingles, og legger til:

– Men det viktigste for meg er en åpen valgprosess – uansett resultat.

Dersom ungdommen og sivilsamfunnet opplever av MPLA vinner på grunn av valgfusk, kan det bryte ut misnøye og store demonstrasjoner, mener Bye.

– Og angolansk politi er harde i klypa, så det kan bli alvorlig. I tillegg skal det arrangeres statlig begravelse for den store statsfader dos Santos, president gjennom 38 år frem til 2017, et par dager etter valget. Det vil politiet potensielt bruke som påskudd for å stenge ned dersom det blir uroligheter.