FN: Over 800 millioner elever opplever et svekket skoletilbud

800 millioner tilsvarer mer enn halvparten av verdens skoleelever. Disse elevene opplever eller har opplevd begrensninger av ulikt omfang, alt fra full skolestengning i 31 land til redusert skoletilbud og deltidsskole i 48 andre land, framgår det av data innrapportert til FN-organisasjonen Unescos interaktive overvåkningskart.

Kartet viser at skolene i gjennomsnitt har vært helt stengt i 3,5 måneder (14 uker) siden pandemien startet. Tallet øker til 5,5 måneder (22 uker) - tilsvarende to tredeler av skoleåret - dersom lokale og regionale skolestengninger tas med i regnestykket.

Varigheten av skolestengninger varierer sterkt fra region til region. I den verst rammede regionen, Latin-Amerika og Karibia, har skolene i gjennomsnitt vært helt stengt i så mye som fem måneder (20 uker). I Europa har varigheten til sammenligning vært omlag halvparten.

Også elever i Øst-Afrika er til dels hardt rammet av skolestengninger. Etiopia, Kenya, Uganda og Mosambik er blant landene der myndighetene har måttet ty til langvarige nedstengninger i håp om å holde kontroll på pandemien. Sør-Sudan har holdt skolene stengt enda lengre enn de fire nevnte - mer enn 41 uker, ifølge Unesco. Det samme gjelder India, Irak og Angola.

Fattige lands skoleelever har tapt mest

Ulike rapporter fra Unesco viser at det er elever i lavinntekts- og lavere-middelinntektsland som har blitt mest påvirket av pandemien.

Mens elever i disse landene i gjennomsnitt hadde mistet 31 prosent av undervisningsdagene under pandemien, hadde skoler i høy-inntektslandene klart seg langt bedre. Her hadde elevene bare mistet 14 prosent av undervisningsdagene.

Manos Antoninis er direktør for Unescos arbeid med den årlige rapporten Global Education Monitoring Report, en uavhengig rapport laget av internasjonale fagfolk innen utdanning. I fjor hadde rapporten blant annet fokus på effekten av skolestengninger i hele verden. På det verste ifjor var omlag 1,6 milliarder elever påvirket av skolestengninger.

Mens norske politikere og fagfolk diskuterer uheldige konsekvenser av digital undervisning, er det en langt dystrere virkelighet som møter elever i mange utviklingsland. Når skoler må stenge er det mange som rett og slett ikke får noe undervisningstilbud i det hele tatt.

- Som følge av pandemien er utdanningsgapet mellom fattige og rike blitt større. Fattige land har ikke et utbygd datanettverk, og de mangler verktøy for å få undervisningen ut til elevene, sier Antoninis.

Mangler internett

Unesco-rapporten Global Education Monitoring Report beskriver høyst ulike forutsetninger for å drive god alternativ undervisning. Forskjellene er store også mellom lav- og mellominntektsland:

• I Chile, et land i øvre del av skalaen for middelinntektsland, manglet en av fire elever på «vanskeligstilte skoler» internett-forbindelse hjemme.
• I Mexico var det langt verre. Der gjaldt dette tre av fire elever.
• I de fleste afrikanske lavinntektsland er digital undervisning bare en fjern drøm for skoleelever. I landene Burkina Faso, Burundi og Tsjad mangler 85 prosent av befolkningen tilgang på elektrisitet.

Radio-undervisning

Radio er - i motsetning til tv og datamaskiner - svært vanlig også blant de fattige på landsbygda i mange afrikanske land. Mange land, særlig i Afrika tok derfor i bruk undervisning via radio i fjor da skolene stengte ned på grunn av pandemien. TV har også vært benyttet til undervisning.

• Kenya har hatt en lang periode med skolenedstengninger. Landet begynte i midten av mars med radio-undervisning i barne- og ungdomsskolen.
• 74 prosent av de lavere mellominntektslandene brukte TV-programmer som undervisningsverktøy i barneskolen mot 36 prosent av lavinntektslandene.
• Web-basert online-undervisning i barne- og ungdomsskolen ble brukt av 55 prosent av lav-inntektslandene, 73 prosent av lavere middelinntektsland og 93 prosent av de øvre middelinntektslandene.

Manos Antoninis framhever overfor Bistandsaktuelt at hjemmeundervisning har vært særlig utfordrende blant de mest marginaliserte gruppene i de fattigste landene.

- De aller fattigste har ikke engang tilgang på radio. Av de fattigste i DR Kongo var det åtte prosent som ikke hadde tilgang på radio. I Etiopia var det sju prosent av disse som ikke hadde radio, mens ingen av de fattigste hadde TV.

Stenger for andre gang

Antoninis sier at skolestengningene gjorde at millioner av elever i afrikanske land helt mistet kontakten med skolen, fordi de heller ikke fikk undervisning hjemme.

Flere steder i verden stenger nå skolene ned igjen, etter en lengre periode med positiv utvikling. Trolig er de nye skolestengningene en følge av tiltak iverksatt under koronapandemiens «andre bølge». Situasjonen har stort sett bedret seg med et redusert antall skolestengninger utover høsten i fjor, men nå er det en ny tendens til at land velger å stenge sine skoler helt eller delvis.

I det fattige østafrikanske landet Malawi, for eksempel, stenger nå skolene ned for andre gang, slik Bistandsaktuelt har omtalt tidligere denne uka. Det er kun få måneder etter at skolene begynte gjenåpning etter sin fem måneder lange nedstengning under «første bølge».

Les mer: Nå stenger Malawi skolene for andre gang

Mer generelt i verden har utviklingen gått i retning av at regjeringer i større grad har søkt å skåne skoleelever og minimalisere nasjonale stengninger. På det verste under pandemiens første fase, i april i fjor, hadde 190 land stengt sine skoler på nasjonalt nivå. I dag er det «bare» 30 land, mens andre heller har forsøkt med begrensede tiltak og delvis stengning. I 101 land holder skolene åpent per 25. januar i år, men det er frykt for at nye bølger av smitte kan føre til nye restriksjoner og nye utfordringer for verdens skoleelever.

- Alvorlige konsekvenser

Unesco-direktøren sier at usikkerheten i pandemiens første måneder gjorde at mange land stengte ned skoler i større utstrekning enn de hadde behøvd.

- Men da visste man ikke nok om hvor smittefarlig viruset var og i hvor stor grad unge mennesker ble smittet.

- Hva er de mest alvorlige konsekvensene av nedstengningene?

- Hjemmeundervisning kan ikke fullt ut erstattet læring i klasserommet. Vi vet at dette kan få langvarig betydning. Vi vet hva bare en sommerferie kan bety for læring. Undersøkelser viser at mange barn glemmer mye av det de har lært i løpet av feriene, sier Manos Antoninis.

Han framhever at det varierer hvor stort utbytte elevene får av hjemmeundervisning. Det varierer hva slags verktøy de har tilgang på, om de får undervisningen på et språk de forstår, om de har et rom de kan studere på og om de har mange søsken og eventuelt foreldre som kan hjelpe dem. Barn med større læringsutfordringer på grunn av slike ting slet mer enn andre elever.

- Dette er et mønster vi ser i store deler av verden, sier Antoninis.

En mindre kompetent arbeidsstyrke?

Unesco regner med at nedstengningen av skoler vil ha langvarig negativ effekt på den økonomiske utviklingen i mange land. Det går utover muligheten for å få seg bedre jobber, økonomisk fordeling og lærlingeplasser.

- Selv om noen utvikler bedre digitale ferdigheter på grunn av pandemien, er det enda flere som mister undervisning og blir liggende etter. Når skolene åpner igjen er det viktig at skolene henter inn ekstra lærerkrefter til elever som har blitt hengende etter. Mange skoler sier de skal gjøre dette, men det gjenstår å se.

Går særlig utover jentene

Antonisis mener at jenter i mange land løper en særlig stor risiko når skolene stenger.

- Når jentene blir hjemme fra skolen fører det til at flere må gjøre mer husarbeid og bruker mindre tid på læring. Det er også en potensiell risiko for at de blir tidlig gravide, tidligere gift eller utsatt for tvangsekteskap. Mange vil også aldri komme tilbake igjen til skolen. Men dette siste er også en risiko for guttene. Flere gutter i 15-16-årsalderen dropper ut av skolen for godt. Den økonomiske krisa kan føre til at de tas ut av skolen for å sendes på jobb, men krisa kan også ha motsatt effekt: At de blir på skolen da de ikke har muligheter for jobb.

- Mange elever har hatt helsemessige fordeler av at de har fått et måltid på skolen. Hvordan påvirker skolenedstengningen dette?

- 11 prosent av de 79 landene vi spurte i en undersøkelse i fjor opplyste at skolematbudsjetter var eller ville bli kuttet på grunn av pandemien. Men mange lands myndigheter har prøvd å tilpasse seg den nye situasjonen og gitt penger direkte i stedet for måltider, eller myndighetene har prøvd å organisere måltider som blir levert hjem eller at elevene plukker dem opp på spesielle steder, forteller Unesco-representanten.