Rekordmange på flukt i hjemlandet

En familie opplever at småbyen de bor i, blir angrepet. De må flykte til et annet område, hvor de blir de truet av en væpnet gruppe som ikke vil ha dem der. De må flykte igjen. Familien kommer seg til et nytt sted, som så blir oversvømt av en elv som flyter over breddene sine. Igjen må de pakke sammen sakene sine og dra.

Slik kan tre av fjorårets 38 millioner flukttilfeller se ut. Antallet mennesker på flukt er mer enn fordoblet på ti år, og 2021 viste det høyeste tallet hittil: 59,1 millioner.

Det kommer fram i en ny rapport fra Flyktninghjelpens senter for internt fordrevne (IDMC), som blir publisert i dag.

– Verden er fullstendig ute av stand til å forebygge og bilegge konflikter, sier Jan Egeland, Flyktninghjelpens generalsekretær.

IDMC består av tretti forskere og eksperter i Genève, som kartlegger verdens internt fordrevne på oppdrag fra FN. De har registrert rekordhøye tall for forflytninger som resultat av krig og vold i 2021.

Om konsekvensene av krigen i Ukraina regnes inn, må åtte millioner internt fordrevne legges til. Altså er dagens samlede tall nærmere sytti millioner. Egeland er imidlertid opptatt av å ikke miste flyktninger i Afrika, Asia og Latin-Amerika av syne.

– Det er vanskelig å holde fokus på fordrevne utenfor Ukraina nå. Landet har gått fra å ha 800 000 interne flyktninger til å toppe verdensstatistikken. Land som Syria, Kongo, Colombia og Etiopia faller i skyggen, og får mindre oppmerksomhet og ressurser.

– Men det blir ikke bedre i Afghanistan fordi det blir verre i Ukraina. Tvert i mot.

Trenger fortsatt støtte

Egeland peker på at krigen i Ukraina gjør Flyktninghjelpen og andres operasjoner dyrere enn før, ettersom priser på mat og drivstoff øker. I tillegg har Vestens samarbeid med stormaktene Russland og Kina, som organisasjonene er avhengig av, gått i fryseboksen.

Og det vil syrere og andre internt fordrevne lide for, mener Egeland.

– Det ser dystert ut, og det er derfor det er riv ruskende galt å ta av hjelpen som var ment for verdens absolutt fattigste, og gi til norske kommuner slik at det kan ta imot europeiske flyktninger, sier generalsekretæren. Han refererer til regjeringens bistandskutt i revidert nasjonalbudsjett som ble lagt fram forrige uke.

– Det kan vi rett og slett ikke akseptere, sier Egeland.

Afrikanske land særlig utsatt

Et lite lyspunkt i rapporten er at antallet internt fordrevne i Midtøsten og Nord-Afrika er det laveste registrerte på ti år. Det ettersom krigene i Syria, Libya og Irak har roet seg.

– Ja, det går ikke dårligere overalt. Syria har nesten alltid vært på topp i nye fluktbevegelser, men i fjor lå det på syvende plass, sier Egeland, og påpeker at tallet fortsatt er høyt.

– Etiopia derimot, som lå lavt nede før og var en oase av stabilitet i Afrika, er nå det landet med størst antall fluktbevegelser på grunn av vold, tett etterfulgt av Kongo.

Globalt sett ble det registrert 14,4 millioner fordrivelser følge av konflikt og vold i fjor, nesten en dobling fra året før. Over 80 prosent av disse forflytningene fant sted i Afrika sør for Sahara. I Etiopia alene ble det registrert mer enn fem millioner fordrivelser. Flere afrikanske land har også blitt rammet av konflikter og naturkatastrofer samtidig. I Mosambik, Somalia og Sør-Sudan gikk overlappende kriser utover matsikkerheten og førte til svært usikre forhold for millioner av mennesker.

Flere regioner på det afrikanske kontinentet er altså preget av urolige forhold og store flyktningstrømmer. Samtidig har debatten i Europa gått om Storbritannia og Danmarks planer om å sende asylsøkere til Rwanda, slik at de vente der mens de får sine søknader behandlet. Egeland kaller initiativene absurde i lys av rapportens tall.

– Det er et kappløp mot det etiske bunnivået. Storbritannia og Danmark mener de har for lite plass til å gi beskyttelse til mennesker på desperat flukt, og vil heller sende folk i dyre dommer til et enda mindre Rwanda. Det er i strid med flyktningkonvensjonen og idealer vi alle bør stå for, sier han.

Naturkatastrofer og ekstremvær

23,7 millioner av flukttilfellene i 2021 skjedde som følge av naturkatastrofer. Av disse måtte 94 prosent flykte på grunn av værrelaterte farer, gjennom forebyggende evakueringer i områder rammet av sykloner, flommer og tørke.

Afghanistan, Kina og Filippinene har flest internt fordrevne på bakgrunn av naturkatastrofer: flere enn tre millioner til sammen. Generalsekretær Egeland trekker fram tre ting han mener utgjør en «dødelig cocktail» i denne sammenhengen:

Klimaendringene, dårlig styresett nasjonalt og regionalt, samt økt voldsbruk – altså flere konflikter som varer lenger.

– Når disse tre faktorene virker sammen, forsterker de hverandre. Man kan ikke forundres over at mennesker er villige til å risikere livet i en flåte over Middelhavet, når de serveres denne håpløsheten der de er, sier Egeland.