Nye FN-tall: 1,3 milliarder svært fattige

FN lanserte torsdag 7. oktober en av sine flaggskip - årets globale fattigdomsindeks.

Verdensorganisasjonen har tatt for seg tall fra 109 land med til sammen nesten seks milliarder innbyggere.

Forskere har tatt utgangspunkt i fattige menneskers dagligliv og har blant annet sett på en rekke faktorer som tilgang til helsevesen, utdanning og generell levestandard.

Basert på dette har de kommmet fram til hvor mange som lever i såkalt «multidimensjonal fattigdom". Dette anser FN som mer presist enn for eksempel å bruke 1,9 dollar i inntekt per dag som mål for ekstrem fattigdom, slik Verdensbanken lenge har gjort.

Av årets rapport fremgår det av pandeminen har hatt betydelige negativ efffekt for fattige mennesker verden over. Men man vet enda ikke hvor stor negativ effekt covid-19 har hatt.

- Covid-19 har ødelagt utvikling og framskritt i mange land. Vi sliter fortsatt med å forstå hvor stor effekten av pandemien er, sier Achim Steiner i FN i en pressemelding.

1,3 milliarder fattige

Her er noen av funnene i årets «fattigdomsindeks»:

• 1,3 milliarder mennesker lever i multidimensjonal fattigdom
• Rundt 644 millioner er under 18 år
• Rundt 85 prosent bor i Afrika sør for Sahara og i Sørøst-Asia

De ferske tallene fra FN viser også at etniske minoriteter er sterkt overrepresentert blant de fattigste. Og at forskjeller mellom ulike grupper i et land ofte er langt større enn mellom geografiske regioner.

For eksempel utgjør ulike urfolk 44 prosent av befolkningen i Bolivia, mens 75 prosent av de fattigste er urbefolkning.

- Dette er trist lesning, men dessverre ikke overraskende. Etniske minoriteter er underrepresentert, blir diskriminert og er sjelden prioritert, sier Marthe Rubiano Skretteberg som er generalsekretær i Caritas Norge.

- Grupper blir oversett

Hun trekker fram et eksempel fra sitt fødeland Colombia hvor urbefolkningen og afrocolombianerne topper drapsstatistikk til tross at de utgjør en relativt liten del av befolkningen.

- De sosiale og økonomiske investeringer når ikke dem. De lever i områder der det ikke finnes grunnleggende infrastruktur - veier, skoler, helsetjenester eller sikkerhet. Dette er et resultat av en politisk nedprioritering av disse befolkningene. Konsekvensen er at mange lever i ekstrem fattigdom og er uten reelle utsikter til å jobbe seg ut av fattigdommen, sier Skretteberg.

- Hva bør gjøres for å motvirke denne utviklingen?

- Det er en stor utfordring. Vi må sette krav til staters myndigheter, og presse dem til å ivareta sine forpliktelse til hele befolkningen. Sivilsamfunnet spiller her en nøkkelrolle som eneste aktør med både lokal og internasjonal legitimitet og tilstedeværelse og som representerer og løfter stemmene til etniske minoriteter i Sør

Skrettberg mener myndighetene i mange land har brukt pademien til å få mer politisk kontroll.

- I skyggen av pandemien ser vi at sivilsamfunnet i mange land er under stadig sterkere press. Resultatet kan leses ut av denne FN-rapporten, og det er en trend som er ytterst viktig å snu for å ha mulighet til å oppnå bærekraftsmålene.

Fattige i mellominntekstland

Stadig flere av verdens fattige bor i mellominntektsland, som for eksempel Colombia, Brasil eller Bangladesh. Eller i India, hvor rundt 85 prosent av landets fattigste tilhører enten etniske minoriteter eller lavkaster.

- Det er verdt å merke seg er at nærmere 70 prosent av verdens fattige lever i mellominntektsland, og at etniske minoriteter er overrepresentert blant de fattige i disse landene. Det viser en systemisk forskjellsbehandling innad i land som i utgangspunktet har mulighet og evne til å bedre levevilkårene til de mest sårbare, sier Skretteberg.

Hun understreker at bistand har en rolle å spille også i mellominntektsland.

- Bistandens formål er å bekjempe fattigdom, og følgelig må bistanden kanaliseres til tjenester og systemendringer som reduserer antall fattige hvor enn de befinner seg - i mellominntektsland eller i fattige land, sier Skretteberg.

- Trenger målrettet bistand

Generalsekretæren i Caritas Norge sier at støtte til næringsliv og globale fellesgoder - som for eksempel vaksiner - er viktig.

Men hun sier samtidig at det er viktig å anerkjenne at denne type bistand som regel ikke når de mest sårbare med de tjenestene som de trenger i dag for å få mat på bordet og sikre barna rett til utdanning.

- For å bekjempe fattigdom trenger vi en bistand som er orientert rundt behovene til de fattige - hvorav flertallet arbeider innenfor verdikjeder relatert til landbruk, sier hun.

Skretteberg poengterer også at det nå er viktigere enn noen gang at bistanden drives effektivt.

-Covid-19- pandemien har ført til økende behov og reduserte bistandsbudsjett globalt. Det er viktigere enn noensinne å vurdere hvordan man får mest mulig ut av hver krone - å effektivisere bistanden ved å redusere antall ledd og kostnadene på disse leddene som bistandspengene skal gjennom for å nå de fattigste, sier hun.