To geiter, ei ku og medgift til en ny kone

Siristra Take (92) var den aller første i sitt distrikt til å motta trygden da den ble innført i 2016. Det å få penger fra den ugandiske staten var for mange eldre både et sjokk og et mirakel den gang. Noe slikt hadde de lokale småbrukerne aldri tidligere opplevd.

– Først sparte jeg og kjøpte ei geit. Siden er det blitt ei til – og til slutt ei ku, forteller den magre kvinnen smilende – og høres ut omtrent som hun fronter reklamen til en norsk sparebank på 1950-tallet.

Nøktern livsstil, tålmodig sparing og fornuftige innkjøp er stikkord for enken Siristras historie. På et mer overordnet plan handler historien også om en sosial støtteordning som med årene kanskje kan vokse seg stor, få avleggere som kan hjelpe andre sårbare grupper og en gang i framtida bli til noe som kan ligne på en velferdsstat.

Forskning som er gjort på Ugandas alderstrygd-ordning, peker ganske entydig i retning av at ordningen – tross sine beskjedne støttebeløp – er svært viktig for å redusere fattigdom i de husholdningene som nyter godt av den.

Lignende funn er gjort med en rekke kontantstøtteordninger i svært mange utviklingsland. I motsetning til hva mange skeptikere trodde for noen år tilbake, er fattige mennesker flinke til å prioritere og investere sine egne penger med fornuft og langsiktighet.

Regn, mat og mette mager

Når vi ankommer småbruket der Siristra bor sammen med sønnen og to barnebarn, har regntida allerede vart i noen uker. Bakken damper av fukt, det er grønt overalt. Mais, bønner og andre matplanter spirer og gror raskt i den fruktbare jorda.

Og kua hun kjøpte, har nylig fått en kalv. – Ja, egentlig var det to, men den ene døde dessverre – der ute på åkeren, forteller hun og peker.

Siristra lovpriser ordningen med kontantstøtte som ble innført i hennes distrikt i 2016. Den gjelder for eldre over 80 år og omfatter om lag 300 000 mennesker i et land med 48 millioner innbyggere.

Det er myndighetene i Uganda som betaler selve trygden, men bistandsgivere (Storbritannia og Irland) har bidratt med støtte i en oppstartsfase. I hovedsak har giverne kun finansiert administrative utgifter.

4400 kroner siden starten

Distriktet hennes og 24 andre var blant de første som myndighetene inkluderte da ordningen skulle prøves ut. Siden starten i 2016 har Siristra mottatt 1,65 millioner shilling (om lag 4400 kroner), forklarer distriktets trygdekoordinator Collins Kafeero.

– Hva ellers har du kjøpt? Hender det at du også gir noe penger til sønnen din, spør vi 92-åringen.

– Ja, han fikk 300 000 shilling (om lag 800 kroner) da han skulle ha seg en ny kone. Medgiften ble betalt med utbetalingene fra trygden, sier den fornøyde damen, som deretter ler godt når hun må fortelle om sine egne friere.

– Det var fem menn som kjempet om å få meg! Men det var faren hans som vant, sier hun lattermildt og peker på sønnen.

Det de ikke bruker selv, blir solgt

Når vi ser oss rundt på gårdstunet, er det åpenbart at Siristra også har mye å takke sønnen for. Jordene rundt bugner av nye matvekster. Bygningene er enkle små hus av murstein, men velholdte. Bølgeblikkplater sørger for at det ikke regner inn selv om det er regntid. Både skoene de har på og klærne de går i, vitner om en viss velstand – eller rettere: de er litt mindre fattige enn en del av sine naboer.

Innlagt strøm og vann har de ikke. Men mye annet er bra. Gården gir nok mat til familien og skaper dessuten ekstra inntekter fra salg av kaffe og matoke (kokebananer) på det lokale markedet.

Kua de kjøpte for bestemors alderstrygd, gir dessuten rikelig med melk. Det de ikke bruker selv, blir solgt.

Også på dette punktet har forskerne kommet til interessante funn: Mange mottakere av alderstrygd har gått til innkjøp av husdyr. Dette er for mange ugandere en form for sparing og en måte å forsikre seg mot dårligere tider. Dyr kan selges den dagen tørken kommer, husbonden dør eller helsa skranter.

En pent brukt moped

På ett av de to små rommene i det lille huset der Siristra sover på sine to madrasser, under et malarianett, står også et annet symbol på rikdom: en pent brukt moped.

– Hva er forskjellen på situasjonen før og nå, spør vi mopedens eier, sønnen Daniel Seguya (53).

– Enormt. Det kan ikke sammenlignes. Før var inntekten vår veldig lav. Trygda fra staten har bidratt veldig til at vi nå har egne dyr og et bedre liv. Det er mor vi har å takke. Alle velsignelsene som har kommet, skyldes henne, sier han.

Mursteinene ligger der fortsatt

Ikke alle er så heldige som Siristra, som har en arbeidsfør sønn og en ung svigerdatter som kan dyrke jorda. En halvtime i forveien har vi tatt farvel med Rabinah Nakigozi, en kvinne og småbruker Bistandsaktuelt også besøkte i 2018 – da vi første gang skrev om den nyetablerte alderstrygdordningen.

Den gang var hun optimistisk og hadde planer om å bygge på huset for å kunne ta inn en leieboer. Men slik har det ikke gått. Å bygge var for dyrt og det lokale leiemarkedet for usikkert.

Mursteinene ligger der fortsatt, slik de gjorde for fire år siden. Og geita hun stelte med den gang, finnes heller ikke lenger.

– Tyver kom og tok den, midt på natta, forteller hun trist.

Har skaffet seg en gris

Men helt svart er det ikke. Husholdningen har skaffet seg en gris. Den grynter fornøyd i en innhegning bak det falleferdige huset, lykkelig uvitende om at den en dag vil bli fet nok til å bli slaktet og solgt på markedet.

Matvekster dyrker hun også. Mais, bønner og kaffe er de viktigste produktene, forklarer hun.

Den spinkle småbrukeren tar fram hakka som hun skiftevis bruker som stokk og til å hakke i jorden.

– Helsa er ikke helt som før, men dette klarer jeg fortsatt, fastslår hun.

Rabinah, som er 100 år ifølge det nasjonale ID-kortet sitt, har en niese som bor hos henne – og hjelper henne i hverdagen. Samtidig har hun også fem barnebarn hun skal prøve å brødfø.

– Datteren min døde, og da forsvant også faren til barna sin vei. Han forlot dem, forteller Rabinah.

Hver fjerde eldre er forsørger

Slik er situasjonen for veldig mange eldre i Uganda. Hver fjerde eldre over 60 år er forsørgere for barnebarn. De skal ha mat, klær og skolepenger.

Tross hverdagens slit og problemer gir Rabinah uttrykk for stor glede over alderstrygden hun mottar annenhver måned. Pengene brukes i hovedsak på daglige løpende utgifter og medisiner, men hun viser også fram en radio og en mobiltelefon hun har kjøpt.

Radioen mangler riktig nok batterier akkurat nå, forklarer hun, men mobilen kan hun lade – hos snille naboer som har strøm.

Hun gir dem sine velsmakende bønner, og så kan hun lade mobilen sin.

Mobilen viste seg nyttig

– Hvem ringer du?

– Familie, venner, politiet, helseklinikken. Da jeg ble veldig syk for et par uker siden, ringte jeg helsestasjonen. Jeg kunne ikke bevege meg. De sendte en lege hit, jeg fikk behandling. Det var trygden som gjorde dette mulig. Den er en velsignelse, sier hun.

Robinah har også en ny investeringsplan – etter at den forrige om å skaffe seg en leieboer gikk i vasken. – Jeg vil få bygget nye vegger, slik at barnebarna har et solid hus den dagen jeg dør, forklarer hun.

Et par halvhøye vegger er på plass. Nå setter hun sin lit til at alderstrygden vil kunne finansiere resten.

Les også: 300 000 eldre i Uganda venter spent: Hva skjer med trygden vår?

Alderstrygden

• Alderstrygden (Senior Citizens Grant) er en av få statlige velferdsordninger i Uganda. Ordningen ble etablert som et prøveprosjekt i 2011-12, deretter utvidet til flere distrikter i 2016.
• I dag er ordningen landsomfattende og omfatter om lag 300 000 eldre.
• Hver trygdemottaker har rett til et beløp tilsvarende 50 000 ugandiske shilling (om lag 130 kroner) annenhver måned.
• For å motta alderstrygden må man være 80 år eller eldre og kunne bevise alder gjennom et nasjonal id-kort.
• Alderstrygden er populær blant medlemmer av parlamentet og mottakerne. Det foreligger forslag om å senke aldersgrensen (til 70 eller 75 år) og å utvide trygdebeløpet.
• Om lag 40 prosent av eldre over 60 år i Uganda lever under den internasjonale fattigdomsgrensen, og inntekten deres synker med økende alder.
• Forskning viser at alderstrygden, tross beskjedne beløp, har svært god effekt for å redusere sårbarhet og fattigdom. (Se egen artikkel: Ugandas eldre spør: Hva skjer med trygden vår?)
• Storbritannias og Irlands støtte til ordningen er under avvikling med en endelig slutt i juni i år. Det er i tråd med tidligere inngått avtale med den ugandiske staten. Nå er det helt opp til Uganda selv å bære kostnadene videre.
• Norge har de siste årene vist økende interesse for å støtte sosiale velferdsordninger, men foreløpig har støtten et svært beskjedent omfang. Kontantstøtte er derimot et stadig viktigere virkemiddel i norskstøttet humanitær bistand via FN og ikke-statlige bistandsorganisasjoner.

Kilde: Development Pathways / Uganda Ministry of Gender, Labour and Social Development