Panorama nyheter er et uavhengig nettsted om bistand, globale forhold og internasjonal utvikling. Sjefsredaktøren er ansvarlig for innholdet.

En mann vifter med et etiopisk flagg under en demonstrasjon til støtte for Etiopias væpnede styrker i Addis Abeba 22. oktober i år. Denne uken avholdes det formelle fredssamtaler mellom partene i Pretoria, noe som gir et svakt håp om fred

Samtaler mellom Etiopia og Tigray tenner et svakt håp om fred

De første formelle fredssamtalene for å få slutt på konflikten i Etiopias Tigray-region har startet. FN bønnfaller partene om å gripe muligheten til fred.

NTB nyheter
Publisert Sist oppdatert

Dialogen mellom de stridende partene i den svært brutale konflikten ble innledet i Sør-Afrika tirsdag denne uka. Den afrikanske union (AU) leder de svært vanskelige samtalene, som kanskje kan føre til et gjennombrudd for fred.

Konflikten har pågått i nesten to år og har utløst en massiv humanitær krise i regionen. Nesten to millioner mennesker har blitt fordrevet fra hjemmene sine.

FNs høykommissær for flyktninger, Filippo Grandi, bønnfaller nå de rivaliserende partene om å inngå fred og finne en løsning på den svært bekymringsfulle humanitære situasjonen i Tigray.

– Vær så snill, for deres eget folks skyld, kom til en positiv konklusjon, eller i det minste åpne en kanal for fred, var Grandis oppfordring til regjeringen i Etiopia og Tigrayfolkets frigjøringshær (TPLF).

Halv million drept?

USA mener at så mange som en halv million mennesker kan ha mistet livet i løpet av disse to årene. Krigshandlingene har dessuten før til at millioner av mennesker mangler mat og medisiner.

Partene inngikk tidligere i år en våpenhvile, som varte i rundt fem måneder. Men i høst tok kampene til igjen. Den Afrikanske Union understreker at det har vært en voldsom økning i kamphandlingene de siste ukene, og situasjonen for sivilbefolkningen i deler av regionen betegnes som prekær.

En FN-opprettet granskningskommisjon offentliggjorde en rapport tidligere i høst der de mente det var bevis for at etiopiske regjeringsstyrker har begått forbrytelser mot menneskeheten i Tigray-regionen.

– Det er rimelig grunn til å tro at det i flere tilfeller har vært snakk om krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten, konkluderte de tre uavhengige ekspertene.

Kommisjonen påpekte at de har funnet bevis for overgrep fra alle sider.

Amnesty International oppfordret denne uka de rivaliserende styrkene til å beskytte sivile under krigshandlingene.

Menneskerettsorganisasjonen sier at hundrevis av sivile, deriblant mange barn, ble drept i luftangrep mot Tigrays hovedstad Mekelle og byen Adi Daero i august og september.

Tigrayere i eksil protesterer i Pretoria i Sør-Afrika mot konflikten som herjer i Etiopias nordlige Tigray-region – en krig som påfører sivilbefolkningen store lidelser, blant annet sult.

Offisielle fredssamtaler

Fredssamtalene organiseres av Nigerias tidligere president, AU-utsending-Olusegun Obasanjo, den tidligere sørafrikanske visepresidenten Phumzile Mlambo-Ngcuka og den tidligere kenyanske presidenten Uhuru Kenyatta. USA har også lagt til rette for forhandlingene, som etter planen skal vare fram til søndag.

– Partene er blitt kalt sammen for at de skal kunne finne en fredelig og bærekraftig løsning på denne ødeleggende konflikten, uttalte Vincent Magwenya, talsmann for Sør-Afrikas president Cyril Ramaphosa, i forbindelse med de innledende møtene.

– Sør-Afrika håper samtalene vil være konstruktive og resultere i et vellykket resultat som fører til fred for alle innbyggerne i vårt kjære søsterland, la han til.

Dialogen i Pretoria utgjør de første offisielle samtalene mellom rivalene, selv om en vestlig tjenestemann har bekreftet at det har funnet sted hemmelige kontakt tidligere, organisert av USA på Seychellene og to ganger i Djibouti.

Les også: Spedbarn i livsfare og nyrepasienter uten dialyse-tilbud

Ber om varig fred

Det internasjonale samfunnet har bedt partene om å inngå en umiddelbar våpenhvile, gi humanitær tilgang til regionen og at Eritrea trekker sine styrker tilbake.

– Det er ingen militær løsning på denne konflikten. Vi hilser velkommen dialogen som er den mest lovende måten å oppnå varig fred og velstand for alle etiopiere, understreker USAs utenriksminister Antony Blinken.

I offensiven i høst har de etiopiske regjeringsstyrkene sammen med de allierte i den eritreiske hæren tilsynelatende fått et militært overtak og inntatt en rekke byer i Tigray, deriblant den strategiske byen Shire.

Men det er umulig å verifisere utviklingen på slagmarken ettersom Tigray i stor grad er avskåret og tilgangen på informasjon derfra er minimal. Det som er sikkert, er at sivile på ny er sendt på flukt og at det er stor nød i regionen, med rundt seks millioner innbyggere.

Les også: Etiopia: Tigray-styrker på retrett, trekker seg ut av viktig by

Les også: – Den skjulte sultkrisen i Etiopia

Tigray-krigen:

  • Tigray-folkets frigjøringsfront (TPLF) kom til makten i Etiopia da den daværende militærjuntaen og diktatoren Mengistu Haile Mariam ble styrtet i 1991.
  • TPLF og tigrayerne, som utgjør 6–7 prosent av Etiopias befolkning, dominerte landets militære styrker og etterretningsvesen, helt fram til Abiy Ahmed ble statsminister i 2018.
  • Året etter fikk Abiy Nobels fredspris for sin innsats for å løse en mangeårig konflikt med nabolandet Eritrea.
  • Abiy, som tilhører oromofolket, den største folkegruppen i Etiopia, anklaget TPLF for omfattende korrupsjon og overgrep og skiftet ut en rekke sivile og militære ledere.
  • Etter dette styrte TPLFs ledere Tigray som en stat i staten. I september 2020 trosset de Abiys forbud mot å holde valg i regionen.
  • I begynnelsen av november 2020 tok soldater fra TPLF kontroll over regjeringsstyrkenes militærbaser i regionen. Der sikret de seg også store mengder våpen, inkludert raketter.
  • Få dager senere beordret Abiy en stor militæroffensiv mot Tigray-regionen. Det er ikke kjent hvor mange som ble drept i offensiven, som endte med at regjeringsstyrker tok kontroll over regionhovedstaden Mekelle i desember 2020.
  • Det kom en rekke meldinger og rapporter om massakrer og massevoldtekter fra området.
  • I fjor sommer gjenerobret Tigray-styrkene Mekelle. Kampene spredte seg deretter til naboregionene Afar og Amhara.
  • Partene overholdt en våpenhvile fra og med mars i år, og denne varte i rundt fem måneder, før krigshandlingene tok til igjen.
  • I høst har etiopiske og allierte styrker fra nabolandet Eritrea tatt tilbake flere byer i Tigray i en stor offensiv.
  • FN advarer om at flere millioner mennesker i Tigray er rammet av ekstrem matmangel. Abiys regjering beskyldes for hindre leveranser av nødhjelp til regionen.
afrika krig og konflikt tigray etiopia nyheter afrikas horn
Siste nytt fra forsiden
Powered by Labrador CMS