– Den skjulte sultkrisen i Etiopia
Tørken i Etiopia regnes for å være den verste på 40 år. Likevel får den minimalt med internasjonal oppmerksomhet, og lite nødhjelp kommer inn i de hardest rammede områdene. Det har myndighetene i Etiopia skyld i, mener flere kilder Bistandsaktuelt har snakket med.
Flere etiopiske regioner er på randen av hungersnød. Mens sulten nord i landet har krigen i Tigray-regionen som viktigste årsak, regner FN tørke som hovedårsak til sulten i det sørlige og østlige Etiopia.
– Jeg er 56 år gammel, og jeg har aldri sett en tørke som denne, sier Messele Seyoum Ayanno, som leder hjelpeorganisasjonen Gayo Pastoral Development Initiative (GPDI) i Borona, som er ett av de aller hardest rammede områdene i Oromia-regionen.
Messele bor i Etiopias hovedstad Addis Abeba, men kommer opprinnelig fra Borona og reiser dit jevnlig for å besøke GPDI sine prosjekter. I nesten 20 år har organisasjonen jobbet for å få flere jenter på skolen, for personer med funksjonsnedsettelsers rettigheter og med forvaltning av naturressurser i Borona.
– Arbeidet vårt har måttet endret seg på grunn av tørken. Siden mai har vi hatt fokus på å redde liv i de tørkerammede områdene, sier han, og forklarer at de samarbeider med sveitsiske Kirkens Nødhjelp og USAID om dette.
Anklager myndighetene
Tørken i det sørlige og østlige Etiopia og i nabolandene Somalia og Kenya, skyldes fire mislykkede regntider på rad siden oktober 2020. Til nå er over 36 millioner mennesker rammet, hvorav 24 millioner i Etiopia, nesten 8 millioner i Somalia og 4 millioner i Kenya, ifølge FN. Tallene er fra slutten av august og viser en kraftig forverring fra måneden før.
– Det har vært rettet mye oppmerksomhet mot konflikten i nord både fra media og det internasjonale samfunnet. Og siden den konflikten har blitt erklært som en krise, kommer ikke myndighetene til å erklære nok en krise, tror Messele.
Han mener at myndighetene utøver sensur for at informasjon om tørken i det sørlige og østlige Etiopia ikke skal spre seg.
– Hvis regjeringen derimot hadde erklærte tørken som en krisesituasjon, ville vi antakeligvis få mer midler til å hjelpe de tørkerammede områdene, men det avhenger også av oppmerksomheten internasjonale medier vier til krisen.
Bistandsaktuelt har kontaktet etiopiske myndigheter og Etiopias ambassade i Stockholm for å få deres kommentar på de ulike beskyldningene mot myndighetene i saken, men har ikke mottatt svar.
– Verre i områder med konflikt
– Hovedgrunnen til lite oppmerksomhet er at vi straffes politisk, mener Jatani Sora Liban, som i dag bor i Canada, men som også kommer fra Borona og har jobbet med pastoralt landbruk og dyrehold der i ti år.
Han refererer til den langvarige konflikten mellom de føderale myndigheter i Addis Abeba og regionale krefter i Oromia, som ønsker mer makt.
I tillegg til denne konflikten, er det konflikter mellom etniske grupper, som amharaer og oromoer. Human Rights Watch har kalt volden, uroen og drapene i Oromia for «Etiopias andre konflikt» siden den har havnet i skyggen av Tigray-krigen.
Peter Gufu Oba, som har forsket på tørke og sult i en årrekke ved Universitetet i Oslo og NMBU, understreker at det er en klar sammenheng mellom konflikt og folks motstandsdyktighet når tørke rammer. I tillegg, påvirker konflikter myndighetenes prioriteringer, sier han.
– Dette kan kalles en skjult sultkrise i Etiopia fordi myndighetene ikke har annonsert den. I stedet for å hjelpe mennesker som sulter, prioriterer de ressurser til krigføring i deler av landet. Det har skapt en svært vanskelig situasjon der mange har mistet levebrødet sitt.
Dr. Gufu mener at myndighetene må jobbe både for fred og bedre matsystemer, for å klare å løse krisen. Likevel understreker han at myndighetene ikke har skylden for tørken, som er et værfenomen. Hjelpeorganisasjoner har også skyld i mangel på kriserespons og mangel på tiltak i forkant av tørken, som at det ikke var spart opp nok vann og mat, mener han.
Les også: Eritrea gjeninntar sentral rolle i Tigray-krigen
En sultkrise oppstår ikke umiddelbart, den blir til over tid
Selv om denne tørken skyldes flere mislykkede regntider på rad, må man ha et lengre perspektiv enn det, mener Messele i Etiopia.
– Tørken startet vel egentlig for tre år siden, men det har vært noe regn, så man kan ikke snakke om det som én tørkeperiode. Likevel har det vært tre år med lite regn hvor gresset ikke har fått nok vann, eller man har klart å spare opp drikkevann, sier han.
Det er heller ikke første gang Etiopia opplever tørke. Mange forbinder ennå ordet «hungersnød» med Etiopia etter katastrofen i 1983–1985, og i etterkant av det har tørke og sult rammet landet flere ganger.
Situasjonen nå regnes for å være den verste siden 80-tallet.
Les også: Journalister smuglet inn i Tigray, dokumenterte ekstreme forhold
Tiden fremover
Værmeldingene sier at mindre regn enn vanlig vil komme i regntiden som er ventet i oktober–desember, ifølge FN.
– Det gjør situasjonen akutt både på kort og lang sikt. Folk sulter nå, men det vil påvirke folk mye lenger enn det, fordi det vil ta tid å få i gang produksjonen igjen, sier Dr. Gofu.
– Hva vil skje om regnet fortsetter å utebli?
– Det vil bli en katastrofe. Vi kommer til å se enda flere døde husdyr, men også menneskeliv vil gå tapt. I tillegg kommer flere til å bli internt fordrevet fra landsbygda til urbane områder, sier Messele.
