Jenter gråt av lykke da de fikk komme tilbake på skolen i Herat

I flere uker har jenter i den vestlige provinsen Herat vært tilbake i klasserommene på videregående skoler. De kan takke sine lærere og foreldre, som med felles innsats klarte å overtale de lokale makthaverne til å åpne skolene igjen.

- Foreldre og lærere gikk sammen om påvirkningskampanjen, forteller Mohammed Saber Meshaal. Han er leder for lærerforeningen i Herat.

-Vi tok risikoen og snakket med Taliban, sier han.

Suksessen i Herat viser at det er forskjeller i Talibans nåværende styre i Afghanistan og tilstanden da de styrte landet på slutten av 1990-tallet. Den gang var Taliban mer kompromissløse med sin strenge ideologi. De forbød kvinner å delta i det offentlig liv, kvinner fikk ikke jobbe og jenter fikk ikke ta utdanning.

Makt og brutale straffemetoder ble tatt i bruk for å håndheve reglene.

I dag er det tegn som kan tyde på at Taliban innser at de ikke kan være like hensynsløse i et Afghanistan som har endret seg dramatisk de siste 20 årene.

Bevisst tvetydighet?

Taliban har innført flere av sine tidligere regler, men er langt mer tvetydige om hva som er tillatt og ikke. Denne tvetydigheten kan være bevisst for å ikke skape for stor motstand internasjonalt.

Taliban kjemper mot en nesten total økonomisk kollaps, manglende internasjonal finansiering og en alarmerende matmangel. På toppen sliter de med angrep fra militante IS-grupper.

Tvetydigheten har gitt modige afghanere et spillerom.

Da Taliban tok makten i august, ble de fleste skoler stengt på grunn av covid-19. Etter hardt internasjonalt press gjenåpnet Taliban etter hvert skoler for gutter på alle nivåer, men jentene fikk bare tilbud om undervisning i 1. til 6. klasse.

Taliban krever at undervisning for jenter på høyere trinn først må sikres på en «islamsk forsvarlig» måte. Taliban har dessuten utestengt de fleste kvinner fra offentlige stillinger.

Organiserte seg

Men i Herat-provinsen ville man ikke finne seg i de nye reglene. Der begynte lærerne raskt å organisere seg.

- Da Taliban kom til makten ble vi svært bekymret, forteller Basira Basiratkhah, rektor ved Tajrobawai jenteskole i provinshovedstaden Herat.

Fagforeningsrepresentanter ba om møte med Talibans lokalmyndigheter i Herat.

- Lærerne tok ikke opp spørsmålet med jenteskoler med en gang. De ønsket første å bygge opp et godt forhold til Taliban, og vise dem at vi representerte en viktig del av samfunnet, forteller Meshaal.

Da lærere etter hvert ba om en gjenåpning av jenteskolene, avviste Taliban-tjenestemenn forespørselen. De sa de ikke kunne tillate det uten godkjenning fra sentralmyndighetene i Kabul.

Men lærerne fortsatte presset. Rundt 40 kvinnelige rektorer møtte framstående representanter for Taliban i september.

- Vi forsikret dem om at klassene er segregerte, at jenter bare har kvinnelige lærere, og at alle bruker hijab på en forsvarlig måte, forteller Basiratkhah.

- Vi er muslimer og vi overholder allerede alle reglene islam krever, understreket de.

Stilltiende tillatelse

I oktober opplevde lærerne at de hadde fått Talibans stilltiende tillatelse og at Taliban ikke ville stå i veien for jenteskolene, selv om de ikke formelt godkjente dem.

Lærere begynte å spre en melding på Facebook og i andre sosiale medier om at videregående skoler for jenter ville gjenåpne 3. oktober.

Foreldrene på sin side opprettet en meldingskjede på telefon for å formidle nyhetene, og elevene fortalte det til klassekameratene sine.

Mastoura, som har to døtre som går i første og åttende klasse, ringte andre foreldre og oppfordret dem til å ta med jentene sine til skolen. Noen var bekymret for at Taliban ville trakassere dem eller at militante kunne komme til å angripe dem.

- Vi var bekymret og er det fortsatt, forteller Mastoura, som sammen med andre foreldre eskorterer jentene til skolen.

- Men døtrene våre må få utdannelse. Uten utdanning stanser livet opp, sier hun.

Gråt av lykke

14 år gamle Fadieh Ismailzadeh som går i niende klasse, forteller at hun gråt av lykke da hun fikk den gode nyheten.

- Vi hadde jo mistet alt håp om at skolene skulle åpne igjen, sier hun.

Ikke alle elever våget å møte opp da dørene åpnet igjen på Tajrobawai skole. Men etter hvert som foreldrene ble tryggere, ble klasserommene fylt opp igjen.

Rundt 3.900 elever går nå på skolen som har 1. til 12. klassetrinn.

Talibanrepresentant Shehabeddin Saqeb har ansvaret for utdanning i Herat-provinsen. Han sier at Taliban ikke har noe problem med at jenter går på skole.

- Vi forteller åpent til alle at de bør gå på skolen. Skolene kan holde åpent uten problemer. Vi ga aldri noen offisiell ordre om at jenter i videregående skole ikke skulle få undervisning, sier han til nyhetsbyrået AP.

Taliban er ikke korrupte

Meshaal mener at noen fraksjoner innen Taliban er mer liberale enn andre. Han understreker at Taliban ikke er korrupte, i motsetning til den avsatte, internasjonalt støttede regjeringen.

- Den forrige regjeringen ville ha forkastet alle ideer om å gjøre skolen bedre dersom de ikke kunne ha tjent penger på det, sier han.

- Taliban har tilbrakt veldig mye tid i fjellene og utkjempet kriger. De kan ikke faget administrasjon. Så når vi møter dem, prøver vi å gi dem råd. De har vært villige til å komme oss i møte, sier han.

Likevel sliter lærerne. I likhet med andre statsansatte har de ikke fått lønn på flere måneder. Utdanningsetaten har heller ikke bevilget penger til andre behov som vedlikehold og forsyninger.

Og skolesuksessen i Herat og noen få andre distrikter i Nord-Afghanistan, inkludert byen Mazar-e Sharif, er unntakene. De fleste andre steder i landet er skolene stengt for jenter.

Fikk nei

Lærere i den sørlige byen Kandahar henvendte seg også til lokale Taliban-myndigheter tidligere i høst, men fikk nei på spørsmålet om å gjenåpne videregående skoler for jenter. Det forteller Fahima Popal, rektor ved Hino nr. 1 videregående skole for jenter.

De lokale Taliban-tjenestemennene fortalte at de ikke kunne gjøre noe uten ordre fra det sentrale utdanningsdepartementet.

- Vi håper at vi en dag vil ha gode nyheter for jentene, sier Popal.

Hun tror det er bedre å vente på at sentralregjeringen åpner opp for jenteskoler enn å følge eksempelet i Herat.

- Hvis det bare er provinsmyndighetene som tillater en gjenåpning, kan Kabul komme til å omgjøre beslutningen deres. Det vil være skadelig for både elever og lærere, mener hun.

Et av FNs viktigste krav til Taliban er at de gjenåpner jenteskolene. Først da vil de kunne gå med på å finansiere lærernes lønn direkte.

Så langt har Taliban nektet å sette en tidsplan for gjenåpning av skolene.

Talibans statsminister Mohammad Hassan Akhund sa i en tale nylig at jenter allerede får utdannelse. Men han la til: Det er håp om å utvide den, på den måten Gud tillater det.