– Vi gjør alt vi kan for å holde våre skoler åpne for kvinner

– Det vi har fått vite så langt er at kvinner i dag blir avvist ved universitetet i Kabul. Det er mye politi i og rundt byen, trolig for å forhindre store demonstrasjoner, sier Terje Watterdal som er Afghanistankomiteens landdirektør for Afghanistan.

Den norske organisasjonen driver et omfattende utdanningsprogram som blant annet inkluderer lærerutdanning og utdanning av helsepersonell. De samarbeider med flere universiteter, høyskoler, og helsefagskoler.

Frykt og usikkerhet

Watterdal er i Norge på juleferie nå, men tar seg tid til å kommentere meldingen om at Taliban-regjeringen vil forby kvinner å studere på Afghanistans universiteter.

– Det er en mørk dag for Afghanistan, det er det ingen tvil om. Men vi må bare fortsette å jobbe innenfor de rammene som finnes og samtidig prøve å utvide handlingsrommet. Heldigvis ser det foreløpig ut til at forbudet kun håndheves i Kabul. Vi samarbeider blant annet med universitetene i Ghazni og Badakshan og der går undervisningen som normalt inntil videre, sier han.

– Er du bekymret for de programmene dere driver innen høyere utdanning?

– Det ligger alltid i bakhodet, men vi kan ikke la det prege arbeidet vårt. Og foreløpig har vi fått beskjed om at vi kan jobbe videre som normalt. Helsefagskolene er åpne da de ligger under helsedepartementet, og ikke departementet for høyere utdanning. Men, det er klart at dette og de stadige negative signalene fra regjeringen skaper stor usikkerhet og frykt.

– Enormt upopulært

Han understreker at denne beslutningen fra ledelsen i Taliban vil være enormt upopulær i befolkningen. Og også blant mange internt i Taliban-bevegelsen.

– Jeg var på åpningen av en jenteskole for to uker siden hvor Talibans lokale utdanningsansvarlige understreket hvor viktig utdanning er, også for jenter. Og mange andre i statsapparatet mener det samme. Denne beslutningen er et slag i ansiktet på dem også. Jeg er ikke optimistisk for hva denne linjen som de konservative har lagt seg på vil bety for en fred og utvikling i månedene som kommer, sier han.

– Er det noe Norge og andre givere gjøre?

– Det er et ganske begrenset handlingsrom og Taliban har vist at de ikke reagerer positivt på press. De ser på Vesten som okkupanter som er blitt beseiret og kastet ut. Men det er viktig for norske myndigheter å fortsette å bruke de mulighetene man har til dialog, sier Watterdal.

Maktkamp

Også Arne Strand, som er forskningssjef ved Chr. Michelsens Institutt og har Afghanistan som sitt spesialfelt, mener dette siste forbudet kan tolkes som en del av den interne maktkampen i Taliban.

– Dette forbudet virker nesten som et utspill fra de meste konservative i Taliban-ledelsen for å demonstrere at det er de som bestemmer. Og det et neppe tilfeldig at det kommer samtidig som Afghanistan er tema i FNs sikkerhetsråd, sier han.

Strand understreker at jenter og kvinners rett til utdanning er et svært omstridt tema innad i Taliban og at det er betydelige krefter i den islamistiske bevegelsen som er for en langt mer liberal utdanningspolitikk enn den Taliban nå fører.

– Høyt spill

– Jeg snakket selv med kilder i Taliban for ikke lenge siden som var nærmest flaue over den politikken som føres, og som mente det snart ville komme en utvikling i mer positiv retning. Og så skjer dette. Det er vanskelig å tolke det som noe annet enn del av en maktkamp internt, sier Strand.

Han mener den konservative ledelsen spiller et høyt spill.

– Det er betydelige deler av Taliban og dere allierte, som Haqqani-nettverket, som har en helt annet syn på jenters og kvinners utdanning. Det har også vært en rekke eksempler på lokal motstand mot denne politikken. Så dette er veldig risikabelt og jeg skjønner heller ikke hvordan de skal klare å håndheve dette forbudet lokalt, sier Strand.