– Taliban har økt undertrykkingen

– Situasjonen er vanskelig for alle i Afghanistan, men den er ekstra vanskelig for kvinner. Taliban har tatt fra de retten til arbeid, bevegelsesfrihet, frihet til å gjøre egne valg, juridisk hjelp, retten til å uttrykke seg offentlig – kort sagt alle rettigheter et vanlig menneske bør ha, sier Farzana Elhal Kochai til Bistandsatktuelt.

I 2019 ble hun valgt inn i det afghanske parlamentet. 30-åringen markerte seg raskt som en forkjemper for menneskerettigheter og kvinners rettigheter. Elham tilhører selv en minoritet og var også en tydelig talsperson for minoriteters rettigheter.

Da Taliban overtok makten i Afghanistan i fjor ønsket hun å bli i landet, men på grunn av trusler bestemte hun seg motvillig for forlate hjemlandet. Kochai hadde lenge vært klar i sin kritikk av islamistetene, og da de tok makten ble det umulig å bli.

– Verre og verre

Siden i fjor høst har hun bodd i Vestnes i Møre og Romsdal. Derfra følger hun utviklingen i hjemlandet tett. og hun er bekymret over det som skjer.

– Det er ikke en positiv utvikling, tvert imot. Talibans grunnleggende syn er at kvinner er som barn, de har ikke noe de skulle ha sagt, de bør bestemmes over og bør absolutt ikke ha politisk innflytelse, sier hun.

Kochai mener Taliban sier en ting utad og noe annet internt.

– Mange av de unge mennene i bevegelsen har ingen utdannelse og er mer eller mindre hjernevasket i sitt syn på kvinner. Derfor er det en utfordring for Taliban når noen ledere sier at kvinner kan ta utdannelse, kvinner kan jobbe og så videre. Det et stikk i strid synet til det store flertallet i Taliban, sier hun.

– Slår hardt ned

Det afghanske samfunnet har endret seg mye de siste 20 årene og det finnes blant annet en hel generasjon med kvinner som har utdannelse. Etter at Taliban tok makten har modige kvinner Kabul og en rekke andre byer demonstrert mot islamistenes innskrenking av kvinners rettigheter.

Kochai mener Taliban til å begynne med bare overså protestene fordi de mente aktivistene var harmløse. Men hun sier at makthaverne nå har strammet grepet.

– Da Taliban-ledelsen skjønte at de kvinnelige aktivistene ble lagt merke til og fikk støtte internasjonalt begynte de å stramme inn. Nå fengsler, mishandler og truer Taliban kvinner som protesterer mot undertrykkingen. Derfor ser vi ikke lenger slike offentlige protester fra kvinner som vi så mange av tidligere. Aktivistene prøver nå å finne andre måter å protestere på, men det er både farlig og veldig vanskelig for dem.

– Dialog eneste alternativ nå

– Hva kan Norge og andre land gjøre for å støtte kvinnene?

– Taliban ønsker anerkjennelse internasjonalt og de ønsker hjelp fra land og hjelpeorganisasjoner. Så Norge og andre land må prøve å påvirke gjennom dette. Men det er dessverre ikke veldig effektivt og skaper ikke forandringer på kort sikt. Men for øyeblikket er nok dialog den eneste muligheten vi har.

I dag markerer Farzana Elham Kochai kvinnedagen i Oslo. Hun skal blant annet delta i en samtale i regi av Afghanistan-komiteen sammen med den tidligere afghanske ministeren Nargis Nehan, som også nå bor i Norge.

– Jeg vil fortsette å jobbe for afghanske kvinners rettigheter selv om det ikke ser så lyst ut. Nettopp derfor er det viktig at vi ikke gir oss, men fortsetter å kjempe for endring.