Afghanistan er landet i verden der kvinner er mest undertrykte, ifølge FN-lederen i landet. Bildet viser en afghansk kvinne som vever et teppe i en fabrikk i Kabul 6. mars 2023.

Meninger:

Sex, samtykke og prevensjon

Taliban innførte nylig et forbud mot prevensjon i større byer i Afghanistan, og kalte prevensjon for en «vestlig konspirasjon». Det er bare ett eksempel på hvordan seksuell og reproduktiv helse og rettigheter er blitt en kamp mellom menneskerettigheter og dypt forankrede normer og verdier.

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.

Seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR) har som formål å gi tilgang til informasjon og tjenester som er nødvendige for å kunne ta informerte valg om seksualitet og reproduksjon, fri for diskriminering, og vold.

Å fremme og beskytte seksuell og reproduktiv helse og rettigheter er avgjørende for å oppnå likestilling og forhindre død og lidelse. Det er en forutsetning for bærekraftig utvikling, og et nøkkelelement i den globale kampen mot ekstrem fattigdom.

SRHR spiller en avgjørende rolle i å sikre individuelle helserettigheter – samt i å fremme økonomisk utvikling og sosial rettferdighet i samfunnet.

Seksuelle rettigheter er spesielt omstridte og ekskluderes ofte fra global konsensuspolitikk.

Bård Vegar Solhjell og Lisa Sivertsen

Tapte menneskerettigheter

De siste årene har vi dessverre sett en rekke politiske tilbakeslag mot kvinners rettigheter generelt, og seksuell og reproduktiv helse og rettigheter spesielt. Det inkluderer rettighetene til LHBTIQ+-personer.

SRHR er blitt en arena der kampen for menneskerettigheter kolliderer med dypt forankrede normer og verdier.

I mange land innskrenkes abortrettighetene. Millioner av mennesker har ikke tilgang til prevensjonsmidler, seksualitetsundervisning og helsetjenester. LHBTIQ+-personer risikerer dødsstraff, og mennesker som lever med hiv blir diskriminert. Mange jenter blir giftet bort i ung alder, noe som igjen øker risikoen for å oppleve kjønnsbasert vold, tenåringsgraviditet og svangerskapsrelatert død.

Tapet av en menneskerettighet blir ofte forsterket av tapet av andre grunnleggende rettigheter.

I internasjonale forhandlinger bruker noen land og grupper også religiøse og kulturelle argumenter for å stoppe, eller til og med reversere, utvikling og tiltak som allerede er gjennomført. Seksuelle rettigheter er spesielt omstridte og ekskluderes ofte fra global konsensuspolitikk. Angrepet på jenters og kvinners rett til å bestemme over egen kropp er ofte en del av et bredere angrep på menneskerettighetene.

Vi må fortsette kampen

Beskyttelse av jenters og kvinners rettigheter, inkludert SRHR, er derfor viktig i seg selv, men også fordi de verner om andre grunnleggende rettigheter.

Selv om det er urovekkende at vi fortsatt må fokusere på jente- og kvinnekropper, understreker utviklingen at det fremdeles er behov for å styrke støtten og gjennomføringen også av disse rettighetene.

På globalt nivå arbeider Norge for å befeste støtten til, og ytterligere styrke, det internasjonale rammeverket for SRHR. Mye av dette arbeidet foregår i FN-forsamlinger og andre internasjonale arenaer der rettslige rammeverk og mål for å sikre seksuelle og reproduktive rettigheter utformes og besluttes.

Alliansebygging, støtte til strategiske aktører, partnerskap med regjeringer samt multilaterale og sivile samfunnsorganisasjoner, er alle viktige elementer i påvirkningsarbeidet.

På landnivå jobber Norge for at alle innbyggere skal få tilgang til relevante helsetjenester, og at seksuelle og reproduktive rettigheter skal respekteres. Direkte dialog med ulike regjeringer, samt støtte til multilaterale organisasjoner og sivilsamfunnsorganisasjoner står sentralt i dette arbeidet.

Noen av aktørene Norge samarbeider med, er kvinneledede organisasjoner, tradisjonelle og religiøse ledere og ungdomsbevegelser. Sammen forsøker vi å påvirke de som sitter med makten til å skape varige endringer for alle.

Seksuell og reproduktiv helse og rettigheter er selvsagt ikke de eneste rettighetene det må kjempes for. Rett til utdanning, arbeid, inntekt, samt tilgang til og opprettholdelse av bolig er eksempler på grunnleggende behov som må til for å oppnå likestilling.

Vi vil aldri oppnå bærekraftig utvikling hvis halvparten av verdens befolkning ikke teller. Den sosiale reproduksjonen av urettferdighet bidrar til at fattigdom og nød beveger seg fra generasjon til generasjon. En helhetlig tilnærming som tar hensyn til alle aspekter i en kvinnes liv, er det som må til.

Sunniva Kvamsdal Sveen

Jeg er debattjournalist i Panorama. Send meg gjerne en e-post med innlegg, svarinnlegg eller spørsmål.

Powered by Labrador CMS